Salomos Ordsprog 10

1 Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

[Filius sapiens lætificat patrem, filius vero stultus mœstitia est matris suæ.

2 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

Nil proderunt thesauri impietatis, justitia vero liberabit a morte.

3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

Non affliget Dominus fame animam justi, et insidias impiorum subvertet.

4 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

Egestatem operata est manus remissa; manus autem fortium divitias parat. Qui nititur mendaciis, hic pascit ventos; idem autem ipse sequitur aves volantes.

5 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

Qui congregat in messe, filius sapiens est; qui autem stertit æstate, filius confusionis.

6 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

Benedictio Domini super caput justi; os autem impiorum operit iniquitas.

7 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

Memoria justi cum laudibus, et nomen impiorum putrescet.

8 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

Sapiens corde præcepta suscipit; stultus cæditur labiis.

9 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

Qui ambulat simpliciter ambulat confidenter; qui autem depravat vias suas manifestus erit.

10 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

Qui annuit oculo dabit dolorem; et stultus labiis verberabitur.]

11 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

[Vena vitæ os justi, et os impiorum operit iniquitatem.

12 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

Odium suscitat rixas, et universa delicta operit caritas.

13 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

In labiis sapientis invenitur sapientia, et virga in dorso ejus qui indiget corde.

14 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

Sapientes abscondunt scientiam; os autem stulti confusioni proximum est.

15 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

Substantia divitis, urbs fortitudinis ejus; pavor pauperum egestas eorum.

16 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

Opus justi ad vitam, fructus autem impii ad peccatum.

17 En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

Via vitæ custodienti disciplinam; qui autem increpationes relinquit, errat.

18 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

Abscondunt odium labia mendacia; qui profert contumeliam, insipiens est.

19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

In multiloquio non deerit peccatum, qui autem moderatur labia sua prudentissimus est.

20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

Argentum electum lingua justi; cor autem impiorum pro nihilo.

21 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

Labia justi erudiunt plurimos; qui autem indocti sunt in cordis egestate morientur.]

22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

[Benedictio Domini divites facit, nec sociabitur eis afflictio.

23 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

Quasi per risum stultus operatur scelus, sapientia autem est viro prudentia.

24 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

Quod timet impius veniet super eum; desiderium suum justus dabitur.

25 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

Quasi tempestas transiens non erit impius; justus autem quasi fundamentum sempiternum.

26 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

Sicut acetum dentibus, et fumus oculis, sic piger his qui miserunt eum.

27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

Timor Domini apponet dies, et anni impiorum breviabuntur.

28 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

Exspectatio justorum lætitia, spes autem impiorum peribit.

29 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

Fortitudo simplicis via Domini, et pavor his qui operantur malum.

30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

Justus in æternum non commovebitur, impii autem non habitabunt super terram.

31 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

Os justi parturiet sapientiam; lingua pravorum peribit.

32 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

Labia justi considerant placita, et os impiorum perversa.]