Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
