Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Proverbs of Solomon, son of David, king of Israel:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
For knowing wisdom and instruction, For understanding sayings of intelligence,
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
For receiving the instruction of wisdom, Righteousness, judgment, and uprightness,
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
For giving to simple ones—prudence, To a youth—knowledge and discretion.
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
(The wise hear and increase learning, And the intelligent obtain counsels.)
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
For understanding a proverb and its sweetness, Words of the wise and their acute sayings.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Fear of YHWH [is the] beginning of knowledge, Fools have despised wisdom and instruction!
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Hear, my son, the instruction of your father, And do not leave the law of your mother,
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
For they [are] a graceful wreath to your head, And chains to your neck.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
My son, if sinners entice you, do not be willing.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
If they say, “Come with us, we lay wait for blood, We watch secretly for the innocent without cause,
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
We swallow them as Sheol—alive, And whole—as those going down [to] the pit, (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
We find every precious substance, We fill our houses [with] spoil,
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
You cast your lot among us, One purse is—to all of us.”
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
My son! Do not go in the way with them, Withhold your foot from their path,
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
For their feet run to evil, And they hurry to shed blood.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Surely in vain is the net spread out before the eyes of any bird.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
And they lay wait for their own blood, They watch secretly for their own lives.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
So [are] the paths of every gainer of dishonest gain, It takes the life of its owners.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Wisdom cries aloud in an out-place, She gives forth her voice in broad places,
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
She calls at the head of the multitudes, In the openings of the gates, In the city she says her sayings:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Until when, you simple, do you love simplicity? And have scorners desired their scorning? And do fools hate knowledge?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Turn back at my reproof, behold, I pour forth my spirit to you, I make known my words with you.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Because I have called, and you refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
And you slight all my counsel, And you have not desired my reproof.
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
I also laugh in your calamity, I deride when your fear comes,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
When your fear comes as destruction, And your calamity comes as a windstorm, When adversity and distress come on you.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Then they call me, and I do not answer, They seek me earnestly, and do not find me.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Because that they have hated knowledge, And have not chosen the fear of YHWH.
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
They have not consented to my counsel, They have despised all my reproof,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
And they eat of the fruit of their way, And they are filled from their own counsels.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
For the turning of the simple slays them, And the security of the foolish destroys them.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
And whoever is listening to me dwells confidently, And [is] quiet from fear of evil!”
