4 Mosebok 9

1 Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa:

Yahweh spoke to Moses in the wilderness of Sinai, in the first month of the second year after they came out from the land of Egypt. He said,

2 Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid.

“Let the people of Israel keep the Passover at its fixed time of year.

3 Den fjortende dag i denne måned, mellem de to aftenstunder, skal I holde påske på den fastsatte tid. Efter alle lover og forskrifter som gjelder om den, skal I holde den.

On the fourteenth day of this month, at evening, you must keep the Passover at its fixed time of year. You must keep it, follow all the regulations, and obey all the decrees that are related to it.”

4 Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulde holde påske.

So, Moses told the people of Israel that they should keep the Festival of the Passover.

5 Og de holdt påske i den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, i Sinai ørken; aldeles som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn.

So they kept the Passover in the first month, on the fourteenth day of the month, at evening, in the wilderness of Sinai. The people of Israel obeyed everything that Yahweh commanded Moses to do.

6 Men det var nogen menn som var blitt urene av et lik, så de ikke kunde holde påske den dag; disse menn trådte samme dag frem for Moses og Aron

There were certain men who became unclean by the body of a dead man. They could not keep the Passover on that day. They went before Moses and Aaron on that same day.

7 og sa til ham: Vi er blitt urene av et lik; hvorfor skal det være oss nektet å bære frem Herrens offer på den fastsatte tid sammen med de andre Israels barn?

Those men said to Moses, “We are unclean because of the dead body of a man. Why do you keep us from offering the sacrifice to Yahweh at the fixed time of year among the people of Israel?”

8 Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hvad Herren befaler om eder.

Moses said to them, “Wait for me to hear what Yahweh will instruct about you.”

9 Og Herren talte til Moses og sa:

Yahweh spoke to Moses. He said,

10 Tal til Israels barn og si: Om nogen blandt eder eller blandt eders efterkommere er blitt uren av et lik eller er på langreise, skal han allikevel holde påske for Herren;

“Speak to the people of Israel. Say, 'If any of you or your descendants are unclean because of a dead body, or are on a long journey, he may still keep the Passover to Yahweh.'

11 i den annen måned på den fjortende dag, mellem de to aftenstunder, skal de holde den; med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet.

In the second month on the fourteenth day at evening, they will eat the Passover meal. They must eat the Passover lamb with bread that is made without yeast and with bitter herbs.

12 De skal ikke levne noget av det til om morgenen og ikke bryte noget ben på det; de skal i ett og alt holde påsken efter loven som gjelder om den.

They must not leave any of it until the morning, or break any of its bones. They must follow all the regulations for the Passover.

13 Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar frem Herrens offer på den fastsatte tid; den mann skal lide for sin synd.

But any person who is clean and is not on a journey, but who fails to keep the Passover, that person must be cut off from his people because he did not offer the sacrifice that Yahweh requires at the fixed time of year. That man must carry his sin.

14 Og når en fremmed opholder sig hos eder og vil holde påske for Herren, så skal han holde den efter loven om påsken og efter forskriftene om den; der skal gjelde én lov for eder, både for den fremmede og for den innfødte i landet.

If a stranger lives among you and keeps the Passover in Yahweh's honor, he must keep it and do all he commands, keeping the rules of the Passover, and obeying the laws for it. You must have the same law for the foreigner and for all who have been born in the land.”

15 Den dag tabernaklet blev reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt; og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen.

On the day that the tabernacle was set up, the cloud covered the tabernacle, the tent of the covenant decrees. At evening the cloud was over the tabernacle. It appeared like fire until morning.

16 Således var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var der som et ildskjær.

It continued that way. The cloud covered the tabernacle and appeared like fire at night.

17 Og hver gang skyen løftet sig fra teltet, brøt Israels barn straks op; og på det sted hvor skyen lot sig ned, der leiret Israels barn sig.

Whenever the cloud was taken up from over the tent, the people of Israel would set out on their journey. Wherever the cloud stopped, the people would camp.

18 Efter Herrens befaling brøt Israels barn op, og efter Herrens befaling leiret de sig; alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir.

At Yahweh's command, the people of Israel would travel, and at his command, they would camp. While the cloud stopped over the tabernacle, they would stay in their camp.

19 Når skyen blev over tabernaklet i mange dager, da rettet Israels barn sig efter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke op.

When the cloud remained on the tabernacle for many days, then the people of Israel would obey Yahweh's instructions and not travel.

20 Stundom hendte det at skyen var bare nogen få dager over tabernaklet; efter Herrens befaling lå de da i leir, og efter Herrens befaling brøt de op.

Sometimes the cloud remained a few days on the tabernacle. In that case, they would obey Yahweh's command—they would make camp and then travel on again at his command.

21 Men stundom hendte det at skyen var der bare fra aften til morgen; når da skyen løftet sig om morgenen, brøt de op. Eller den var der en dag og en natt; når da skyen løftet sig, brøt de op.

Sometimes the cloud was present in camp from evening until morning. When the cloud lifted in the morning, they journeyed. If it continued for a day and for a night, only when the cloud lifted would they journey on.

22 Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger; når skyen drygde så lenge og blev liggende over tabernaklet, da lå Israels barn i leir og brøt ikke op, men når den løftet sig, brøt de op.

Whether the cloud stayed on the tabernacle for two days, a month, or a year, for as long as it stayed there, the people of Israel would stay in their camp and not travel. But whenever the cloud was taken up, they would set out on their journey.

23 Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt - efter det som Herren hadde befalt ved Moses.

They would camp at Yahweh's command, and they would travel at his command. They obeyed Yahweh's command given through Moses.