4 Mosebok 20

1 I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;

Israel rangpuinawk Zin praezaek phakhaih khrah to naah, Kadesh ahmuen ah oh o; Miriam loe to ahmuen ah duek moe, aphum o.

2 Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.

To ahmuen ah kaminawk naek hanah tui om ai pongah, kaminawk mah Mosi hoi Aaron to zoeh hanah amkhueng o.

3 Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!

Kam nawkamyanawk Angraeng hmaa ah duek o naah, kaicae doeh ka duek o nahaeloe hoih han tomah!

4 Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?

Tih hanah kaicae hoi ka pacah o ih moinawk dueksak hanah, Angraeng ih kaminawk hae praezaek ah na caeh hoi haih loe?

5 Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?

Tih hanah Izip prae thung hoiah nang tacawthaih moe, lawksak han kahoih ai, thaiduet thaih kaom ai, misurkung kaom ai, pomogranat thai doeh kaom ai, naek han tui doeh kaom ai, hae ahmuen kasae ah nang caeh haih loe? tiah kasae pakung o moe, a zoeh o.

6 Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.

Mosi hoi Aaron loe amkhueng kaminawk hmaa hoiah angthawk hoi moe, kahni im thok taengah a caeh hoi pacoengah, long ah akuep hoi; to ah Angraeng lensawkhaih to nihnik khaeah amtueng pae.

7 Og Herren talte til Moses og sa:

Angraeng mah Mosi khaeah,

8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.

cunghet to la ah loe nam nawk Aaron hoi nawnto kaminawk to amkhuengsak ah; nihcae hmaa ah kaom lungsong khaeah lok to thui ah; lungsong thung hoiah tui to tacawt tih, lungsong thung hoi tacawt tui to kaminawk khaeah sin paeh loe, kaminawk hoi moinawk to naesak ah, tiah a naa.

9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.

Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, Mosi mah Angraeng hmaa ih cunghet to lak.

10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?

Mosi hoi Aaron mah kaminawk to lungsong hmaa ah nawnto amkhuengsak; Mosi mah nihcae khaeah, Nangcae lok aek karah kaminawk, vaihi tahngai oh; hae lungsong thung hoiah nangcae han tui kang tacawt hoi sak han, tiah a naa.

11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.

To naah Mosi mah ban payangh moe, a cunghet hoiah lungsong to vai hnetto boh; to naah pop parai tui to tacawt, kaminawk hoi a tawnh o ih moinawk mah tui to naek o.

12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.

Toe Angraeng mah Mosi hoi Aaron khaeah, Nanghnik loe, Israel kaminawk hmaa ah Ka ciimcaihaih amtuengsak hanah kai nang tang hoi ai pongah, nihcae khaeah ka paek ih prae thungah hae kaminawk hae na caeh hoi haih thai mak ai, tiah a naa.

13 Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.

Israel kaminawk mah to ahmuen ah Angraeng ih lok aek o cadoeh, Angraeng mah nihcae khaeah a ciimcaihaih amtuengsak pongah, to ih tui to Meribah, tiah kawk o.

14 Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.

Mosi mah Kadesh ahmuen hoiah Edom siangpahrang khaeah laicaehnawk to patoeh moe, Nam nawk Israel mah, Kaicae nuiah angzo raihaihnawk to na panoek boih boeh.

15 Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.

Kaicae ampanawk loe Izip prae ah caeh o tathuk moe, to ah saning sawk parai ah khosak o; Izip kaminawk mah kaicae hoi kaicae ampanawk to pacaekthlaek o;

16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.

Toe Angraeng khaeah ka qah o naah, anih mah kaicae qahhaih lok to tahngaih pae, angmah ih van kami to patoeh moe, Izip prae thung hoiah loisak; khenah, kaicae loe vaihi nangcae ramri taeng, Kadesh ahmuen ah ka oh o.

17 Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.

Kaicae hae na prae thung hoiah na caehsak raeh; nangcae ih lawk ah maw, to tih ai boeh loe misur takha thungah maw ka caeh o mak ai; na tuipuek tui doeh ka nae o mak ai; Siangpahrang ih Manglaih Lampui hoiah ni ka caeh o han; na prae ka poeng o ai karoek to, banqoi bantang kam khraeng o mak ai, tiah a naa o.

18 Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.

Toe Edom mah anih khaeah, Hae ahmuen hoiah angzo o hmah; nang zoh o nahaeloe, sumsen hoiah kang takroek o han, tiah a naa.

19 Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.

Israel kaminawk mah anih khaeah, Lampui hoiah ni ka caeh o han; kaicae mah maw, ka tawnh o ih moi mah maw, na tui to nae moeng nahaeloe, atho kang rong o han hmang; tidoeh ka sah o mak ai, khok hoi khue ni ka caeh o han, tiah a naa.

20 Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.

Toe nihcae mah, Hae ahmuen hoiah na caeh o mak ai, tiah a naa o let bae. Edom loe nihcae tuk hanah thacak pop parai kaminawk hoiah angzoh o.

21 Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.

Edom mah Israel caehhaih loklam to pahoe pae ai pongah, Isarael kaminawk loe amlaem o let.

22 Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.

Israel kaminawk loe Kadesh ahmuen hoiah angqoi o boih moe, Hor mae ah caeh o.

23 Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:

Edom prae ramri, Hor mae ah Angraeng mah Mosi hoi Aaron khaeah,

24 Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.

Aaron loe angmah ih kaminawk khaeah la tih boeh; Meribah ahmuen ih tui kawng pongah ka thuih ih lok to nang aek hoi pongah, Aaron loe Israel kaminawk khaeah ka paek ih prae thungah akun mak ai.

25 Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,

Aaron hoi a capa Eleazar to kawk ah loe, Hor mae ah caeh haih ah;

26 og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.

Aaron ih khukbuennawk to khring paeh loe, a capa Eleazar to angkhuksak ah; Aaron loe angmah ih kaminawk khaeah la ueloe, to ah dueh tih boeh, tiah a naa.

27 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,

Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, Mosi mah sak; nihcae loe rangpui kaminawk mikhnuk ah Hor mae ah dawh o.

28 og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.

Mosi mah Aaron ih khukbuennawk to khring pae moe, a capa Eleazar to angkhuksak; Aaron loe mae nuiah duek; to pacoengah Mosi hoi Eleazar loe mae nui hoiah anghum hoi tathuk.

29 Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.

Aaron duek boeh, tito kaminawk mah panoek o naah, Israel imthung takoh boih mah Aaron hanah ni qui thumto thung palungset o haih.