4 Mosebok 10

1 Og Herren talte til Moses og sa:

Locutusque est Dominus ad Moysen, dicens:

2 Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.

Fac tibi duas tubas argenteas ductiles, quibus convocare possis multitudinem quando movenda sunt castra.

3 Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.

Cumque increpueris tubis, congregabitur ad te omnis turba ad ostium tabernaculi fœderis.

4 Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.

Si semel clangueris, venient ad te principes, et capita multitudinis Israël.

5 Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.

Si autem prolixior atque concisus clangor increpuerit, movebunt castra primi qui sunt ad orientalem plagam.

6 Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.

In secundo autem sonitu et pari ululatu tubæ, levabunt tentoria qui habitant ad meridiem; et juxta hunc modum reliqui facient, ululantibus tubis in profectionem.

7 Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.

Quando autem congregandus est populus, simplex tubarum clangor erit, et non concise ululabunt.

8 Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

Filii autem Aaron sacerdotes clangent tubis: eritque hoc legitimum sempiternum in generationibus vestris.

9 Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.

Si exieritis ad bellum de terra vestra contra hostes qui dimicant adversum vos, clangetis ululantibus tubis, et erit recordatio vestri coram Domino Deo vestro, ut eruamini de manibus inimicorum vestrorum.

10 Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.

Siquando habebitis epulum, et dies festos, et calendas, canetis tubis super holocaustis, et pacificis victimis, ut sint vobis in recordationem Dei vestri. Ego Dominus Deus vester.

11 Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,

Anno secundo, mense secundo, vigesima die mensis, elevata est nubes de tabernaculo fœderis:

12 og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.

profectique sunt filii Israël per turmas suas de deserto Sinai, et recubuit nubes in solitudine Pharan.

13 Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.

Moveruntque castra primi juxta imperium Domini in manu Moysi.

14 Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.

Filii Juda per turmas suas: quorum princeps erat Nahasson filius Aminadab.

15 Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.

In tribu filiorum Issachar fuit princeps Nathanaël filius Suar.

16 Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.

In tribu Zabulon erat princeps Eliab filius Helon.

17 Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.

Depositumque est tabernaculum, quod portantes egressi sunt filii Gerson et Merari.

18 Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.

Profectique sunt et filii Ruben, per turmas et ordinem suum: quorum princeps erat Helisur filius Sedeur.

19 Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.

In tribu autem filiorum Simeon, princeps fuit Salamiel filius Surisaddai.

20 Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.

Porro in tribu Gad erat princeps Eliasaph filius Duel.

21 Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.

Profectique sunt et Caathitæ portantes sanctuarium. Tamdiu tabernaculum portabatur, donec venirent ad erectionis locum.

22 Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.

Moverunt castra et filii Ephraim per turmas suas, in quorum exercitu princeps erat Elisama filius Ammiud.

23 Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.

In tribu autem filiorum Manasse princeps fuit Gamaliel filius Phadassur.

24 Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.

Et in tribu Benjamin erat dux Abidan filius Gedeonis.

25 Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.

Novissimi castrorum omnium profecti sunt filii Dan per turmas suas, in quorum exercitu princeps fuit Ahiezer filius Ammisaddai.

26 Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.

In tribu autem filiorum Aser erat princeps Phegiel filius Ochran.

27 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.

Et in tribu filiorum Nephthali princeps fuit Ahira filius Enan.

28 Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,

Hæc sunt castra, et profectiones filiorum Israël per turmas suas quando egrediebantur.

29 og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.

Dixitque Moyses Hobab filio Raguel Madianitæ, cognato suo: Proficiscimur ad locum quem Dominus daturus est nobis: veni nobiscum, ut benefaciamus tibi, quia Dominus bona promisit Israëli.

30 Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.

Cui ille respondit: Non vadam tecum, sed revertar in terram meam, in qua natus sum.

31 Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;

Et ille: Noli, inquit, nos relinquere: tu enim nosti in quibus locis per desertum castra ponere debeamus, et eris ductor noster.

32 går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.

Cumque nobiscum veneris, quidquid optimum fuerit ex opibus, quas nobis traditurus est Dominus, dabimus tibi.

33 Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.

Profecti sunt ergo de monte Domini viam trium dierum, arcaque fœderis Domini præcedebat eos, per dies tres providens castrorum locum.

34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.

Nubes quoque Domini super eos erat per diem cum incederent.

35 Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!

Cumque elevaretur arca, dicebat Moyses: Surge, Domine, et dissipentur inimici tui, et fugiant qui oderunt te, a facie tua.

36 Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

Cum autem deponeretur, aiebat: Revertere, Domine, ad multitudinem exercitus Israël.