4 Mosebok 10
1 Og Herren talte til Moses og sa:
The LORD spoke to Moses, saying,
2 Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.
“Make two shofars of silver. You shall make them of beaten work. You shall use them for the calling of the congregation and for the journeying of the camps.
3 Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.
When they blow them, all the congregation shall gather themselves to you at the door of the Tent of Meeting.
4 Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.
If they blow just one, then the princes, the heads of the thousands of Israel, shall gather themselves to you.
5 Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.
When you blow an alarm, the camps that lie on the east side shall go forward.
6 Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.
When you blow an alarm the second time, the camps that lie on the south side shall go forward. They shall blow an alarm for their journeys.
7 Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.
But when the assembly is to be gathered together, you shall blow, but you shall not sound an alarm.
8 Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
“The sons of Aaron, the priests, shall blow the shofars. This shall be to you for a statute forever throughout your generations.
9 Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.
When you go to war in your land against the adversary who oppresses you, then you shall sound an alarm with the shofars. Then you will be remembered before the LORD your God, and you will be saved from your enemies.
10 Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.
“Also in the day of your gladness, and in your set feasts, and in the beginnings of your months, you shall blow the shofars over your burnt offerings, and over the sacrifices of your peace offerings; and they shall be to you for a memorial before your God. I am the LORD your God.”
11 Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,
In the second year, in the second month, on the twentieth day of the month, the cloud was taken up from over the tabernacle of the covenant.
12 og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.
The children of Israel went forward on their journeys out of the wilderness of Sinai; and the cloud stayed in the wilderness of Paran.
13 Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.
They first went forward according to the commandment of the LORD by Moses.
14 Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.
First, the standard of the camp of the children of Judah went forward according to their armies. Nahshon the son of Amminadab was over his army.
15 Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.
Nethanel the son of Zuar was over the army of the tribe of the children of Issachar.
16 Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.
Eliab the son of Helon was over the army of the tribe of the children of Zebulun.
17 Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.
The tabernacle was taken down; and the sons of Gershon and the sons of Merari, who bore the tabernacle, went forward.
18 Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.
The standard of the camp of Reuben went forward according to their armies. Elizur the son of Shedeur was over his army.
19 Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.
Shelumiel the son of Zurishaddai was over the army of the tribe of the children of Simeon.
20 Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.
Eliasaph the son of Deuel was over the army of the tribe of the children of Gad.
21 Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.
The Kohathites set forward, bearing the sanctuary. The others set up the tabernacle before they arrived.
22 Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.
The standard of the camp of the children of Ephraim set forward according to their armies. Elishama the son of Ammihud was over his army.
23 Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.
Gamaliel the son of Pedahzur was over the army of the tribe of the children of Manasseh.
24 Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.
Abidan the son of Gideoni was over the army of the tribe of the children of Benjamin.
25 Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.
The standard of the camp of the children of Dan, which was the rear guard of all the camps, set forward according to their armies. Ahiezer the son of Ammishaddai was over his army.
26 Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.
Pagiel the son of Ochran was over the army of the tribe of the children of Asher.
27 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.
Ahira the son of Enan was over the army of the tribe of the children of Naphtali.
28 Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,
Thus were the travels of the children of Israel according to their armies; and they went forward.
29 og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.
Moses said to Hobab, the son of Reuel the Midianite, Moses’ father-in-law, “We are journeying to the place of which the LORD said, ‘I will give it to you.’ Come with us, and we will treat you well; for the LORD has spoken good concerning Israel.”
30 Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.
He said to him, “I will not go; but I will depart to my own land, and to my relatives.”
31 Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;
Moses said, “Don’t leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you can be our eyes.
32 går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.
It shall be, if you go with us—yes, it shall be—that whatever good the LORD does to us, we will do the same to you.”
33 Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.
They set forward from the Mount of the LORD three days’ journey. The ark of the LORD’s covenant went before them three days’ journey, to seek out a resting place for them.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.
The cloud of the LORD was over them by day, when they set forward from the camp.
35 Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!
When the ark went forward, Moses said, “Rise up, LORD, and let your enemies be scattered! Let those who hate you flee before you!”
36 Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!
When it rested, he said, “Return, LORD, to the ten thousands of the thousands of Israel.”
