Nehemias 1

1 Nehemias', Hakaljas sønns historie. I måneden kislev, i det tyvende år, da jeg var i borgen Susan,

Hacaliah chapa Nehemiah tohdoh chengse ho chu ahi, Artaxerxes in lengvai apoh kal kum somni lhin kum Kislev lhasungin, keima Nehemiah hi gamsung’a khopi lenpen Susa khopi sunga kana um'in ahi.

2 kom Hanani, en av mine brødre, og nogen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da om jødene - den rest som var blitt frelst fra fangenskapet - og om Jerusalem.

Kasopi ho lah a mikhat Hanani kitipa chun mi phabep khat toh Judah gam'a konin eihung vil’un ahi. Keiman amaho chu Juda teho Babylon a asohchan nauva akona ana kile kit ho chu itobang nauvem chule Jerusalem chu itobang nam tithu kana dongin ahi.

3 De svarte mig: De som er blitt igjen fra fangenskapet og nu bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære; Jerusalems mur er nedrevet og portene opbrent.

Amahon hiti hin eidonbut uve, “Sohchan naova konna hung kile Judate chu, hinkho hahsa tah le Avella cheng namdan ten anoise lheh uve, Chule Jerusalem kulpi bang chu akisuchim nia pat, kelkot ho jouse jong meiya ana kihal lhah gam jou apat semphat louvin aum e,” ti eiseipeh un ahi.

4 Da jeg hørte denne tidende, satte jeg mig ned og gråt og sørget dag efter dag, og jeg fastet og bad for himmelens Guds åsyn.

Hiche thuhi kajah phat in katou lha jengin kakap jah tai. Chuti chun nikho phabep sung chun lunghem tah in an ka-ngol’in chule van Pathen koma kataovin ahi.

5 Og jeg sa: Akk, Herre, himmelens Gud, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!

“O Pakai, van Pathen, nathupeh nit hole nangma ngailu jingho chunga na milungset nale nakitepna chepi jinga oupe tah le tijat umtah Pathen nahi!

6 La ditt øre være åpent og dine øine oplatt, så du hører på din tjeners bønn, den som jeg nu beder for ditt åsyn, både dag og natt, for dine tjenere Israels barn, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot dig! Både jeg og min fars hus har syndet;

Nami Israelte dinga sun le jana kataona hi venlang chule kataona hi neihin ngaipeh in! Ajeh chu keiho hi nangma douna a chonse kahi tauve, keima insung le keima tah jeng jong kachonse tauve tia kaphondoh ahi.

7 vi har båret oss ille at mot dig og ikke holdt de bud og lover og forskrifter som du gav din tjener Moses.

Chule nalhachapa Mose a kona neipeh’u nathupeh ho le chonna dan chule neithu gah na ho kanit pouvin melse tah in kachonse tauve.

8 Kom i hu det ord som du talte til din tjener Moses da du sa: Bærer I eder troløst at, så vil jeg sprede eder blandt folkene;

Chule nangman nalhachapa Mose koma nanaseisa, “Nangho keima koma nakitah lou’ule keiman chitin namtin laha kathe cheh ding nahiuve.

9 men vender I om til mig og holder mine bud og gjør efter dem, da vil jeg, om enn de bortdrevne blandt eder er ved himmelens ende, samle dem derfra og føre dem til det sted jeg har utvalgt til å la mitt navn bo der.

Amavang nangho kaheng’a nahung kile hei’uva kathu peh nanit’uva hiche dungjuiya chu nachon’uva ahileh leiset kol mong geiya ana kithe chehsa hijong leu chun kamin dopsang na dinga keiman kagon pehnau gam ma chu kahin nung puilut kit diu ahi nati,” chu hingel doh kit’in.

10 De er dog dine tjenere og ditt folk, som du har utfridd med din store kraft og din sterke hånd.

Hiche nam mite hi nalhacha te ahiuve, naban gol thahat nale natha neina’a nahuh dohsa ahiuve.

11 Akk, Herre! La ditt øre merke på din tjeners og dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn, og la det idag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mann! - Jeg var dengang munnskjenk hos kongen.

O Pakai kataona hi lungset tah in neingai peh in! Nangma ja bolna a thanomte taona ngaipeh in, tuni hin lengpa khohsah na neimu sah in lang neilolhin sah in; lengpa lungsunga khoto na neimu sah in.” kati. Hiche phatlai chun, lengpa juhaidom in kana pange.