Nehemias 9
1 På den fire og tyvende dag i samme måned samlet Israels barn sig og holdt faste, klædd i sekk og med jord strødd på sine hoder.
To khrah ni pumphae palito naah, Israelnawk loe maeto ah amkhueng o moe, buhzah o, kazii angzaeng o moe, lu nuiah maiphu ang phuih o.
2 Og Israels ætt skilte sig fra alle fremmede og stod så frem og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
Israel caanawk boih loe minawk kalah hoi kamhoe ah oh o, angmacae ohhaih ahmuen ah angdoet o moe, angmacae zaehaih, ampanawk mah sakpazae ih hmuennawk to taphong o.
3 Så blev de stående på sin plass mens det blev lest op for dem av Herrens, deres Guds lovbok en fjerdedel av dagen, og en annen fjerdedel av dagen avla de bekjennelse og tilbad Herren sin Gud.
Angmacae ohhaih ahmuen ah angdoet o moe, nito thungah atue thumto thung angmacae Angraeng Sithaw ih kaalok to kroek o; kalah atue thumto thungah zaehaih taphong o moe, angmacae Angraeng Sithaw to bok o.
4 Josva og Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani trådte op på levittenes forhøining, og de ropte med høi røst til Herren sin Gud.
Thlung nuiah angdoe Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebaniah, Bunni, Sherebiah, Bani, Khenani hoi Levi mah, angmacae ih Angraeng Sithaw to tha hoiah kawk o.
5 Og levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasabneja, Serebja, Hodia, Sebanja og Petahja sa: Stå op og lov Herren eders Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er ophøiet over all lov og pris!
To pacoengah Levi kami, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabniah, Sherebiah, Hodijah, Shebaniah hoi Pethahiah cae mah, angdoe oh loe, dungzan hoi dungzan khoek to nangmacae ih Angraeng Sithaw to tahamhoihaih paek oh; tahamhoihaih hoi saphawhaihnawk boih nuiah, na hmin lensawkhaih om nasoe.
6 Du alene er Herren, du har gjort himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilbeder dig.
Angraeng loe Nang ni, Angraeng loe nang khue ni; vannawk, kasang koek vannawk, cakaehnawk boih, long hoi athung ah kaom hmuennawk boih, tuipui hoi athung ah kaom hmuennawk boih to na sak moe, hinghaih na paek; van ih hmuennawk boih mah nang to ang bok o.
7 Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og gav ham navnet Abraham.
Nang loe Khaldea prae, Ur avang hoiah Abram to na qoih moe, Abraham, tiah ahmin phuikung ah na oh.
8 Og du fant hans hjerte trofast mot dig, og du gjorde den pakt med ham at du vilde gi hans ætt kana'anittenes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land; og du holdt ditt ord, for du er rettferdig.
Anih loe nang khaeah oep kaom ah kho a sak, tiah na hnuk pongah, a caanawk khaeah, Kanaan, Hit, Amor, Periz, Jebus hoi Girgash kaminawk ih prae to paek hanah, anih hoi lokkamhaih na sak. Na sak ih lokkamhaih baktih toengah na koepsak.
9 Du så våre fedres nød i Egypten, og du hørte deres rop ved det Røde Hav,
Kaicae ampanawk mah Izip prae thungah tongh o ih patanghaih to na hnuk moe, Tuipui kathim taeng ih nihcae hanghaih lok to na thaih pae.
10 og du gjorde tegn og undergjerninger med Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land; for du visste at de hadde faret overmodig frem mot dem, og du vant dig et stort navn, som det kan sees på denne dag.
Nihcae to Izip kaminawk mah amoekhaih hoiah pacaekthlaek pongah, Faro hoi anih ih tamnanawk boih, prae thung ih kaminawk boih khaeah angmathaih hoi dawnrai hmuen to nam tuengsak. To pongah nangmah hanah ahmin to na sak moe, vaihni ni khoek to cak poe.
11 Du kløvde havet for dem, og de gikk midt igjennem havet på det tørre; du kastet deres forfølgere i dypet, så de sank som sten i de veldige vann.
Nihcae hmaa ah tui to na pakhoih pae moe, tuipui umli ah saoeng ah caeh baktih toengah nihcae to na caehsak; toe nihcae pacaekthlaek kaminawk loe kathuk tui thungah thlung kazit vah baktiah na vah.
12 Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å Iyse for dem på den vei de skulde gå.
Khodai ah tamai hoiah na zaeh moe, a caeh o haih loklam hnuksak hanah hmaithaw hoiah na zaeh.
13 Du steg ned på Sinai berg og talte med dem fra himmelen; du gav dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud.
Sinai mae ah nang zoh tathuk moe, van hoiah nihcae khaeah lok na thuih pae; katoeng lokcaekhaih, zaehhoihhaih kaaloknawk, kahoih lok takroekhaih hoi thuitaekhaih loknawk to nihcae hanah na paek.
14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat; du gav dem bud og forskrifter og lover gjennem din tjener Moses.
Nihcae khaeah nangmah ih ciimcai Sabbath to na panoeksak, zaehhoihhaih dannawk, lok takroekhaih daan hoi thuitaekhaih daannawk to, na tamna Mosi khaeah na paek.
15 Du gav dem brød fra himmelen når de hungret, og lot vann komme frem av klippen for dem når de tørstet, og du bød dem å dra inn og ta det land i eie som du med opløftet hånd hadde svoret at du vilde gi dem.
Zok amthlam o naah van hoiah takaw na paek moe, tui anghaeh o naah thlung thung hoiah tui to na paek; nihcae khae paek han lokkamhaih na sak baktih toengah prae thungah akun moe, prae to qawk ah toep hanah na thuih pae.
16 Men de, våre fedre, var overmodige og hårdnakkede og hørte ikke på dine bud.
Toe kam panawk loe amoek o moe, palungthah o pongah, na paek ih loknawk to pazui o ai.
17 De vilde ikke høre og kom ikke i hu de undergjerninger du hadde gjort for dem, men var hårdnakkede og valgte sig en høvding og vilde i sin gjenstridighet vende tilbake til sin trældom; men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og du forlot dem ikke.
Lok tahngai o ai, nihcae khaeah na sak pae ih dawnrai hmuennawk doeh poek o ai; palungthah o pongah, tamna ah oh o haih Izip prae ah amlaem let hanah, angmacae zaehoikung maeto suek o; toe nang loe zae tahmenkung Sithaw, tahmenhaih hoi palungnathaih na tawnh pongah, palung na phuisak ai moe, kathuk tahmenhaih to nam tuengsak, nihcae to na pahnawt sut ai.
18 Ja, de støpte sig endog en kalv og sa: Dette er din Gud, som førte dig op fra Egypten. Og de gjorde sig skyldige i store bespottelser.
Ue, nihcae loe angmacae han maitaw caa krang to sak o moe, Hae loe Izip prae thung hoi nangcae zaehoikung sithaw ah oh, tiah a thuih o moe, na hmin to set o sak;
19 Men du - i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, ei heller vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den vei de skulde gå.
toe Nang loe palung na sawk pongah, nihcae to praezaek ah na pahnawt sut ai; khodai ah nihcae caehhaih loklam patuek hanah, tamai nang khoengsak ving ai moe, khoving ah nihcae loklam hnuksak hanah hmaithaw doeh na duehsak ai.
20 Du gav dem din gode Ånd til å lære dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann når de tørstet.
Nihcae thuitaek hanah kahoih na Muithla to na paek; nihcae caak hanah manna doeh na paawt ai, nihcae tui anghaeh o naah tui na paek.
21 I firti år forsørget du dem i ørkenen, de manglet intet; deres klær blev ikke utslitt, og deres føtter blev ikke hovne.
Ue, saning quipalito thung nihcae to praezaek ah na pacah, nihcae loe angaihaih tidoeh tawn o ai; nihcae ih khukbuen loe prawn ai, khok doeh bawk o ai.
22 Du gav dem riker og folk, som du skiftet ut til dem på alle kanter; de tok i eie det land som tilhørte Sihon, kongen i Hesbon, og det land som tilhørte Og, kongen i Basan.
Nihcae hanah minawk ih prae, kangthla parai ah kaom kaminawk ih ahmuen amae to na paek; Heshbon siangpahrang Sihon ih prae hoi Bashan siangpahrang Og ih prae doeh nihcae mah lak o.
23 Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i det land som du hadde lovt deres fedre at de skulde komme inn i og ta i eie.
A caanawk doeh van ih cakaeh zetto nang pungsak moe, ampanawk khaeah qawktoepsak hanah na thuih ih, prae thungah na caeh haih.
24 Så kom da deres barn og tok landet i eie, og du ydmyket landets innbyggere, kana'anittene, for dem og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene der i landet, så de kunde gjøre med dem som de vilde.
Nihcae ih caanawk loe caeh o moe, prae to a toep o; nihcae hmaa ah to prae thungah kaom Kanaan kaminawk to na pacaekthlaek moe, Kanaan kaminawk hoi nihcae ih siangpahrangnawk to koeh baktiah a sak o hanah, nihcae ban ah na paek.
25 De inntok faste byer og vant sig fruktbar jord og tok huser til eie som var fulle av alle gode ting, og uthugne brønner, vingårder og oljetrær og frukttrær i mengde; og de åt og blev mette og fete og gjorde sig til gode ved din store godhet.
Tapang thungh ih vangpuinawk, kahoih prae to nihcae mah lak pae o moe, hmuenmae congca hoi kakoi imnawk doeh a toep o; tuipuek tuinawk, misur takhanawk, olive takhanawk hoi kapop parai thingthai qumponawk doeh a toep o; zok kamhah ah a caak o moe, thawk o hruk; na lensawkhaih hoi na hoihhaih thungah anghoehaih hoiah kho a sak o.
26 Men de blev gjenstridige og satte sig op imot dig og kastet din lov bak sin rygg; de drepte dine profeter, som vidnet for dem og vilde føre dem tilbake til dig; og de gjorde sig skyldige i store bespottelser.
Toe nihcae loe lok tahngai o ai, na nuiah misa angthawk o; na patuk ih loknawk to hnukbangah vah o moe, nang khaeah amlaem let han thuikung, tahmaanawk to a hum o; to tiah na nuiah panuet thok hmuen to nihcae mah sak o.
27 Da gav du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem; men når de i sin nød ropte til dig, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som utfridde dem av deres fienders hånd.
To pongah angmacae ih misa ban ah nihcae to na paek moe, a misanawk mah nihcae to pacaeklthlaek o; toe raihaih tongh o moe, nang khaeah ang hangh o naah loe, nihcae hanghaih lok to van hoiah na thaih pae; angmacae misanawk ih ban thung hoi pahlong hanah, kalen parai tahmenhaih rang hoiah nihcae pahlongkung to na paek.
28 Men når de så kom til ro, gjorde de atter det som var ondt i dine øine, og du overlot dem i deres fienders hånd, så de hersket over dem; men når de så atter ropte til dig, hørte du det fra himmelen og utfridde dem i din barmhjertighet gang på gang.
Toe monghaih hoi a oh o pacoengah loe, na hmaa ah kahoih ai hmuen to a sak o let; to pongah nihcae to uk hanah angmacae ih misa ban ah na paek; toe nang khaeah amlaem o moe, a hangh o let naah, van hoiah na thaih pae; nam lunghaih rang hoiah nihcae to vaihi hoi vaihi na pahlong.
29 Du vidnet for dem og vilde omvende dem til din lov; men de var overmodige og hørte ikke på dine bud, de syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør efter dem; i sin gjenstridighet satte de skulderen imot; de var hårdnakkede og vilde ikke høre.
Na patuk ih lok pazui hanah na thuitaek cadoeh, nihcae loe amoek o moe, na paek ih loknawk to pazui o ai; patukhaih lok pazui kami loe hing tih, tiah kaom lok takroekhaih nuiah zaehaih a sak o; palung thah o moe, lok to a aek o, lok tahngai o ai.
30 I mange år bar du over med dem og vidnet for dem ved din Ånd gjennem dine profeter; men de vendte ikke øret til, og du gav dem i fremmede folks hånd.
Saning paroeai thung nihcae nuiah palung na sawk moe, nangmah ih tahmaanawk khaeah kaom na Muithla hoiah na thuitaek cadoeh, nihcae mah tahngai o ai pongah, to ah kaom prae kaminawk ban ah na paek.
31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke aldeles ende på dem og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud.
Toe kalen parai na tahmenhaih, amlunghaih, tahmenhaih hoi kakoi Sithaw ah na oh pongah, nihcae to nang hmaasak ai moe, na pahnet ai.
32 Og nu, vår Gud, du store, veldige og forferdelige Gud, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet, la det ikke tykkes dig ringe alt det onde som har rammet oss, våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og alt ditt folk, fra assyrerkongenes dager til den dag idag!
To pongah Aw kaicae ih Sithaw, Lensawk, thacak hoi zitthok Sithaw, palungnathaih hoi lokmaihaih pakuemkung, Assyria siangpahrang dung hoi kamtong vaihni ni khoek to, kaicae ih siangpahrangnawk, angraengnawk, qaimanawk, tahmaanawk, kam panawk hoi nangmah ih kaminawk boih nuiah kaom raihaihnawk boih to tiah doeh kaom ai hmuen tetta ah angcoengsak hmah.
33 Du er rettferdig i alt det som er kommet over oss; for du har vist trofasthet, men vi har vært ugudelige.
Kaicae nuiah nang phaksak ih hmuennawk boih loe toeng; ka zae o haih pongah, katoeng ah lok nang caek.
34 Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke gjort efter din lov; de har ikke hørt på dine bud og på de vidnesbyrd du lot bli dem til del.
Kaicae ih siangpahrang, angraeng, qaima hoi kam panawk loe, nang ih kaalok to pazui o ai; na paek ih loknawk hoi na thuih ih loknawk, tiah doeh sah o ai.
35 Og enda de levde i sitt eget rike, og du hadde gitt dem så meget godt og overlatt dem dette vide og fruktbare land, tjente de dig ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
Nihcae han paroeai lensawk na hoihhaih hoiah na paek ih kakawk parai ahmuen hoi kahoih prae ah kho a sak o naah doeh, nihcae mah na tok to sah o ai, kahoih ai loklam doeh caeh o taak ai.
36 Se, vi er idag træler - vi er træler i det land du gav våre fedre, forat de skulde ete dets frukt og dets gode ting,
Khenah, vaihi loe tamna ah ni ka oh o boeh, athaih to caak moe, athung ih kahoih hmuen to qawktoep hanah, kam panawk khaeah na paek ih prae thungah, misong ah ni ka oh o boeh.
37 og sin rike grøde bærer det for de konger som du satte over oss for våre synders skyld, og de råder over våre legemer og vårt fe efter eget tykke. Vi er i stor nød.
Ka zae o boeh pongah, ka tawnh o ih cangnawk loe, kaicae nuiah na suek ih siangpahrangnawk khaeah phak boih boeh; nihcae mah ang uk o moe, maitawnawk doeh angmacae koeh baktiah a sak o; kaicae loe palungsethaih hoiah ni ka oh o sut boeh, tiah a thuih.
38 På grunn av alt dette gjorde vi en fast pakt og skrev den op; skrivelsen blev forsynt med segl og underskrevet av våre høvdinger, våre levitter og våre prester.
Hae baktih kawng pongah, palung aduehaih casuk to ka sak o; to palung aduehaih casuk to kaicae zaehoikung, Levinawk hoi qaimanawk mah catui daengh o.
