Nehemias 8
1 Og alt folket samlet sig som en mann på plassen foran Vannporten; og de bad Esras, den skriftlærde, om å hente boken med Mose lov, som Herren hadde gitt Israel.
Yǝttinqi ayƣa kǝlgǝndǝ, Israillarning ⱨǝmmisi ɵz xǝⱨǝrlirigǝ kelip orunlixip boldi. Bu qaƣda pütün halayiⱪ huddi bir adǝmdǝk bolup «Su ⱪowuⱪi» aldidiki mǝydanƣa yiƣilip, tǝwratxunas Əzradin Pǝrwǝrdigarning Musaning wastisi bilǝn Israilƣa tapiliƣan Tǝwrat-ⱪanun kitabini kǝltürüxni tǝlǝp ⱪildi.
2 Og presten Esras bar loven frem for menigheten, både for menn og kvinner og alle som kunde forstå hvad de hørte; det var den første dag i den syvende måned.
Yǝttinqi ayning birinqi küni kaⱨin Əzra Tǝwrat-ⱪanun kitabini jamaǝtkǝ, yǝni ǝr-ayallar, xundaⱪla anglap qüxinǝlǝydiƣan barliⱪ kixilǝrning aldiƣa elip qiⱪti;
3 Og han leste op av den midt for plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen - for mennene og kvinnene og dem som kunde forstå; og alt folket lyttet til lovbokens ord.
«Su ⱪowuⱪi»ning aldidiki mǝydanda, ǝtigǝndin qüxkiqǝ, ǝr-ayallarƣa, xundaⱪla anglap qüxinǝlǝydiƣan kixilǝrgǝ oⱪup bǝrdi. Pütkül jamaǝtning ⱪulaⱪliri Tǝwrat-ⱪanun kitabidiki sɵzlǝrdǝ idi.
4 Esras, den skriftlærde, stod på en forhøining av tre, som var blitt reist til dette, og ved siden av ham stod Mattitja, Sema, Anaja, Uria, Hilkia og Ma'aseja til høire for ham, og til venstre for ham Pedaja, Misael, Malkia, Hasum, Hasbaddana, Sakarja og Mesullam.
Tǝwratxunas Əzra mǝhsus muxu ixⱪa ⱨazirlanƣan yaƣaq munbǝrgǝ qiⱪip turdi; uning ong tǝripidǝ turƣini Mattitiya, Xema, Anayaⱨ, Uriya, Ⱨilⱪiya bilǝn Maaseyaⱨlar idi; sol tǝripidǝ turƣini Pidaya, Mixaǝl, Malkiya, Ⱨaxom, Ⱨaxbaddana, Zǝkǝriya bilǝn Mǝxullam idi.
5 Og Esras åpnet boken for alt folkets øine; for han stod høiere enn alt folket; og da han åpnet den, reiste alt folket sig.
Əzra pütkül halayiⱪning kɵz aldida kitabni aqti, qünki u pütün halayiⱪtin egizdǝ turatti; u kitabni aqⱪanda, barliⱪ halayiⱪ ornidin ⱪopti.
6 Esras lovet Herren, den store Gud, og alt folket svarte med opløftede hender: Amen, amen, og de bøide sig og kastet sig ned for Herren med ansiktet til jorden.
Əzra uluƣ Huda bolƣan Pǝrwǝrdigarƣa mǝdⱨiyǝlǝr oⱪuwidi, barliⱪ halayiⱪ ⱪollirini kɵtürüp jawabǝn: «Amin! Amin!» deyixti; andin tizlinip, pixanisini yǝrgǝ yeⱪip, Pǝrwǝrdigarƣa sǝjdǝ ⱪildi.
7 Og Josva, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sabbetai, Hodia, Ma'aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og de andre levitter utla loven for folket, mens folket blev stående på sin plass.
Andin keyin Lawiylardin Yǝxuya, Bani, Xǝrǝbiya, Yamin, Akkub, Xabbitay, Hodiya, Maaseyaⱨ, Kelita, Azariya, Yozabad, Ⱨanan wǝ Pelayalar halayiⱪⱪa Tǝwrat ⱪanunini qüxǝndürdi; jamaǝt ɵrǝ turatti.
8 De leste op av boken - av Guds lov - de tolket og utla den for folket, så de skjønte det som blev lest.
Ular jamaǝtkǝ kitabtin Hudaning Tǝwrat-ⱪanunini jarangliⱪ oⱪup bǝrdi wǝ oⱪulƣanni qüxiniwelixi üqün uning mǝnisi wǝ ǝⱨmiyiti toƣrisida eniⱪ tǝbir bǝrdi.
9 Og stattholderen Nehemias og presten Esras, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til alt folket: Denne dag er helliget Herren eders Gud, sørg ikke og gråt ikke! For alt folket gråt da de hørte lovens ord.
Waliy Nǝⱨǝmiya bilǝn tǝwratxunas kaⱨin Əzra wǝ hǝlⱪⱪǝ ⱪanunning mǝnisini ɵgitidiƣan Lawiylar pütkül jamaǝtkǝ: — Bügün Hudayinglar bolƣan Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan muⱪǝddǝs kündur, yiƣa-zar ⱪilmanglar! — dedi. Qünki halayiⱪning ⱨǝmmisi Tǝwrat ⱪanunidiki sɵzlǝrni anglap yiƣa-zar ⱪilip ketixkǝnidi.
10 Så sa han til dem: Gå nu og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver derav til dem for hvem intet er tillaget, for dagen er helliget vår Herre, og sørg ikke, for glede i Herren er eders styrke!
Andin [Nǝⱨǝmiya] ularƣa: — Silǝr berip nazu-nemǝtlǝrni yǝp, xǝrbǝtlǝrni iqinglar, ɵzigǝ [yimǝk-iqmǝk] tǝyyarliyalmiƣanlarƣa yemǝk-iqmǝk bɵlüp beringlar; qünki bügün Rǝbbimizgǝ atalƣan muⱪǝddǝs bir kündur. Ƣǝmkin bolmanglar; qünki Pǝrwǝrdigarning xadliⱪi silǝrning küqünglardur, dedi.
11 Også levittene søkte å få alt folket til å holde sig rolig og sa: Vær stille, for dagen er hellig; sørg ikke!
Lawiylarmu: — Bügün muⱪǝddǝs kün bolƣaqⱪa, tinqlininglar, ƣǝmkin bolmanglar! — dǝp jamaǝtni tinqlandurdi.
12 Da gikk alt folket bort og åt og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest; for de hadde forstått det som var blitt talt til dem.
Jamaǝt ⱪaytip berip, yǝp-iqixti, baxⱪilarƣimu yimǝk-iqmǝk ülǝxtürüp bǝrdi, xad-huramliⱪⱪa qɵmdi; qünki ular berilgǝn tǝlim sɵzlirini qüxǝngǝnidi.
13 Dagen efter samlet alt folkets familiehoder, prestene og levittene sig hos Esras, den skriftlærde, for å få nærmere rede på lovens ord.
Ətisi halayiⱪ iqidiki ⱪǝbilǝ kattiwaxliri, kaⱨinlar wǝ Lawiylar tǝwratxunas Əzraning yeniƣa yiƣilip, Tǝwrat ⱪanunidiki sɵzlǝrni tehimu qüxinip pǝm-parasǝtkǝ erixmǝkqi boldi.
14 De fant da skrevet i loven - den lov som Herren hadde gitt ved Moses - at Israels barn skulde bo i løvhytter på festen i den syvende måned,
Ular Tǝwrat ⱪanunida Pǝrwǝrdigar Musaning wastisi bilǝn Israillarƣa yǝttinqi aydiki ⱨeytta kǝpilǝrdǝ turuxi kerǝkliki pütülgǝnlikini uⱪti,
15 og at de skulde kunngjøre og la utrope i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og gjør løvhytter, som foreskrevet er.
xundaⱪla ɵzliri turuwatⱪan barliⱪ xǝⱨǝrlǝrdǝ wǝ Yerusalemda: «Silǝr taƣⱪa qiⱪip, zǝytun xehi bilǝn yawa zǝytun xahlirini, hadas ɵjmǝ xahlirini, horma dǝrǝhlirining xahlirini wǝ yopurmaⱪliri baraⱪsan dǝrǝh xahlirini ǝkilip, Tǝwratta yezilƣinidǝk kǝpilǝrni yasanglar» degǝnlikini tarⱪitip jarkalaxni buyruƣanliⱪini uⱪti.
16 Da gikk folket ut og hentet løv, og de gjorde sig løvhytter, hver på sitt tak og på sine tun og likeledes i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efra'im-porten.
Xuning bilǝn halayiⱪ qiⱪip xah ǝkilip ɵzliri üqün, ⱨǝrbiri ɵylirining ɵgziliridǝ, ⱨoylilirida, Hudaning ɵyidiki ⱨoylilarda, «Su ⱪowuⱪi»ning qong mǝydanida wǝ «Əfraim dǝrwazisi»ning qong mǝydanida kǝpilǝrni yasap tikti.
17 Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde løvhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette. Og der var en overmåte stor glede.
Sürgünlüktin ⱪaytip kǝlgǝn pütkül jamaǝt kǝpilǝrni yasap tikti wǝ xundaⱪla kǝpilǝrgǝ jaylaxti; Nunning oƣli Yǝxuaning künliridin tartip xu küngiqǝ Israillar undaⱪ ⱪilip baⱪmiƣanidi. Ⱨǝmmǝylǝn ⱪattiⱪ huxal boluxti.
18 Dag efter dag leste de op av Guds lovbok, fra den første dag til den siste; de holdt høitid i syv dager og på den åttende dag en festlig sammenkomst, som påbudt var.
Birinqi kündin ahirⱪi küngiqǝ [Əzra] ⱨǝrküni Hudaning Tǝwrat-ⱪanun kitabini oⱪudi. Ular yǝttǝ kün ⱨeyt ɵtküzdi; sǝkkizinqi küni bǝlgilimǝ boyiqǝ tǝntǝnilik ibadǝt yiƣilixi ɵtküzüldi.
