Nahum 3

1 Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve.

Asi pay ti siudad a napnoan iti dara! Napnoan daytoy iti kinaulbod ken natakaw a sanikua; adda a kanayon ti dangdangranna.

2 Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn,

Ngem ita, adda dagiti kanabsiit dagiti baut, ken ti daranudor ti karadakad dagiti pilid, ti dalagudog dagiti kabalio ken darison dagiti karwahe.

3 fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper,

Adda dagiti mangdardarup nga agkabkabalio a lallaki, sumilengsileng a kampilan, gumilapgilap a gayang, gabsuon dagiti bangkay, adu a bunton dagiti natay. Awan patingga dagiti natay; dagiti mangdardarup kadakuada ket maitubtublak kadagiti rabawda.

4 til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster.

Mapaspasamak daytoy gapu kadagiti naderrep nga aramid ti napintas a balangkantis, ti eksperto iti panaggamud, a mangilaklako kadagiti nasion babaen ti kinabalangkantisna, ken kadagiti tattao babaen iti pananggamgamudna.

5 Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam,

“Kitaenyo, bumusorak kadakayo”— kastoy ti pakaammo ni Yahweh a Mannakabalin-amin. “Ilukaiskonto ti kainmo agingga iti rupam ket ipakitak kadagiti nasion dagiti nakalemmeng a paset ti bagim, a pakaibabainam kadagiti pagarian.

6 og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill.

Ipurwakkonto kenka ti makarimon a rugit ket pagbalinenka a naalas; pagbalinenka a kas maysa a banag a kitaen dagiti amin a tattao.

7 Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig?

Ket mapasamakto, nga amin dagiti kumita kenka ket itarayandakanto ket ibagana, 'Nadadaelen ti Nineve; siasino ti mangdung-aw kenkuana?' Sadino ti pakasarakak iti siasinoman a mangliwliwa kenka?”

8 Mon du er bedre enn No-Amon, som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur?

O Nineve, nasaysayaatka aya ngem ti Tebes, a naipatakder iti tengnga ti Karayan Nilo, nga adda danum iti aglawlawna, a ti sarikedkedna ket ti baybay, a ti paderna ket ti baybay mismo?

9 Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp.

Ti Etiopia ken Egipto ti pigsana, ket awan ti patinggana daytoy; Kabadangna ti Put ken Libia.

10 Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker.

Nupay kasta, ti Tebes ket naipanaw; naibalud daytoy; narumek dagiti annakda kadagiti nagsulian dagiti kalsada; nagbibinnunot dagiti kabusorna nga agpaay kadagiti mararaem a tattaona, ket amin dagiti natan-ok a lallakina ket nakawaran.

11 Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden.

Mabartekkanto met; padasemto ti aglemmeng, ken agbirukkanto iti pagkamangam manipud iti kabusormo.

12 Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem.

Amin dagiti pagkamangam ket kaslanto iti kayo ti igos a naluom dagiti immuna a bungana: no maigungon dagitoy, matnag dagitoy iti ngiwat dagiti mangmangan.

13 Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer.

Kitaem, dagiti tattao iti ayanyo ket babbai; nailukat dagiti ruangan ti dagam kadagiti kabusormo; inalun-on ti apuy dagiti balunetda.

14 Øs vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand!

Mapanka sumakdo iti danum a maipaay iti pannakalakub; papigsaem dagiti sarikedkedmo; inka iti ayan ti pila ket payatam ti mortar; isaganam dagiti pagsukogan kadagiti nadrilio.

15 Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene!

Ikisapnakanto ti apuy sadiay, ket dadaelennakanto ti kampilam. Alun-onennakanto a kas iti pangalun-on dagiti babassit a dudon iti amin a banbanag. Paadduem ti bagim a kas iti kaadu dagiti babassit a dudon, kas kaadu dagiti dadakkelen a dudon.

16 Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort.

Pinaadum dagiti pagtagtagilakoem ket ad-adda pay ngem kadagiti bituen iti langit; ngem kasda la babassit a dudon: samsamenda ti daga kalpasanna ket tumayabda.

17 Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem.

Dagiti prinsipem ket kas kaadu dagiti dadakkelen a dudon, dagiti panguloen dagiti soldadom ket kasda la pangen ti dudon a kumpet kadagiti pader no kasta nalam-ek ti aldaw. Ngem no kasta a sumingisingen ti init, tumayabda nga awan makaamo no sadino ti pagturonganda.

18 Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det.

Ari ti Asiria, matmaturog dagiti pastormo; agin-innana dagiti mangiturturaymo. Naiwara-wara dagiti tattaom kadagiti bantay, ket awan ti mangurnong kadakuada.

19 Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over?

Awan ti mabalin a makaagas kadagiti sugatmo. Nakaro unay ti sugatmo. Agpalakpak iti ragsak dagiti amin a makangngeg iti damag maipapan kenka. Siasino aya ti nakalasat iti saan nga agbalbaliw a kinadangkesmo?