Nahum 3

1 Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve.

Woe to the bloody city! Full of lies and plunder, without end is the spoil.

2 Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn,

Hear the crack of the whip, hear the rattle of wheels. Galloping horses, jolting chariots.

3 fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper,

Horsemen charging, swords flashing, spears glittering, a multitude of slain, a heap of bodies, no end to the corpses over which people stumble!

4 til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster.

‘Because you acted like a whore, bewitching the nations, enticing the peoples,

5 Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam,

I am against you, Nineveh’ the Lord of hosts declares. ‘I will strip your clothes and show the nations your nakedness, and the kingdoms your shame.

6 og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill.

‘I will fling loathsome filth at you, and make you an object of contempt, a spectacle,

7 Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig?

so that everyone who sees you will flee from you and say: “Nineveh is laid waste, who will mourn for her?”

8 Mon du er bedre enn No-Amon, som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur?

‘Are you any better than Thebes, which stood on the banks of the Nile, with waters around as a rampart, whose wall was the sea of waters?

9 Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp.

Her strength was Ethiopia and Egypt. The Libyans were her helpers, and Put with its countless people.

10 Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker.

Yet she was exiled and made captive. On all corners of the streets her infants were dashed to pieces. Lots were cast for her nobles, all her great ones were bound in chains.

11 Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden.

‘You too, Nineveh, will be drunk with fear; you too will seek a place of escape from the foe.

12 Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem.

All your fortresses are fig trees with the first ripe figs; if shaken, they fall into the mouth of the eater!

13 Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer.

Your troops are weak as women before your foes; the gates of your land are wide open; your defenses burned down.

14 Øs vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand!

‘Draw water for the siege, strengthen your forts. Go to the clay pits and tread the clay; take up the brick moulds.

15 Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene!

There the fire will consume you, the sword will cut you down. Multiply like the locust or a swarm of grasshoppers.

16 Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort.

Increase the numbers of your merchants until they are more than the stars of heaven,

17 Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem.

until your watchmen are locusts, and your scribes like grasshoppers, which swarm in the hedges on a cold day; but when the sun rises they fly away, no one knows where.

18 Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det.

‘King of Assyria: your princes slumber, your nobles sleep! Your people are scattered on the mountains with no one to gather them!

19 Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over?

There is no healing for your hurt, your wound is incurable. All who hear of your fate clap their hands in joy, for who has escaped your limitless cruelty?’