Mika 4

1 Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det.

Ninunung leh Pakai Hou in molsang hi molsang jouse laha asang pena hung kitung doh ding, vannoi pumpia dinga munpipen hung hiding ahi. Hiche molsanga chu mitin vaipi hung long khoma Pathen ahou khom diu ahi.

2 Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

Namtina kona mipite hung kikhoma asei diu, “Hungun Pakai molsang a kaltou uu hitin Jacob Pathen henga chun. Hiche muna chu aman lampi eihil dingu chule aman eihilnao lampia chu ichediu ahi. Chutengle eihon jong Pakai lampi semsa dung’a iche theidiu ahi.

3 Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig,

Pakaiyin namtin vaipi kaha chamna asem ding, chuteng leh mihon a chemjam’u tucha-a akikhen uva, atengcha’u jong kang kuija akikhendiu, namkhatin namkhat douna- a chemjam alap louhel diu ahitai.

4 men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.

Mitin chamnale lungmona-a khosadiu, miho jousen ama ama lengpigui limnoi le theichang phung noija nomsa taha hinkho amandiu, kichatna mong mong umtalou ding, Vana kona Pakai galmihon atepsa ahitai.

5 For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid.

Akimvelluva mitinin ama ama doihou cheh-u Pathen in houjong leu, Eihon vang Pakai i-Pathen- u atonsot atonsot geija ijui jing diu ahi.

6 På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med,

Hiche nikho ahunglhun teng tah chuleh “A elbai jouse kakhop khomsoh keija, min adelmong jouse jong kakhopkhom ding chuleh keiman kasuh lhaset jouse jong kakhopkhom dingu ahi.

7 og jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de langt bortdrevne til et tallrikt folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nu og til evig tid.

Koitobang alhasam jouse jong kakihin sosah chehdiu, migama kikai mongsa ho jong namlen ka sosah ding ahi. Chuteng keima Pakaiyin tonsot geija Jerusalema lengvai kapoh ding ahi.”

8 Og du hjordens tårn, du Sions datters haug! Til dig skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømme, kongedømmet over Jerusalems datter.

Nang Jerusalem chanu, Pathen mite chenna, lengvaipohna thaneitah nei, na vaihopna hung kile kitding ahi, nang man tamtah Jerusalem.

9 Hvorfor skriker du nu så høit? Er det da ingen konge i dig, eller er din rådgiver omkommet, siden veer har grepet dig som den fødende kvinnes?

Ipi bolla tua hi genthei tah’a kap nahim? Na lamkai ding leng naneilou hitam? Na michingho thigama hitam? numei naosonat in aphah banga na nahi hitam?

10 Vri dig og jamre dig, Sions datter, som en fødende kvinne! For nu må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til Babel. Der skal du bli utfridd, der skal Herren løse dig ut av dine fienders hånd.

Vo Zion chanu, numei naoso nat in aphah-a athohlal bang in kipeh le le jeng in. Ajeh chu tua hi nangman khopi hi nadalhah ding ahitai, gangtaha gamla taha Babylona nakikai mong ding ahitai.

11 Nu har mange folkeslag samlet sig mot dig, og de sier: Måtte det bli vanhelliget, så våre øine kan se med lyst på Sion!

Tua hi namtin vaipi nangma doudinga hung kikhom ding ahitai. Ahinlah hia chun Pakaiyin naveng intin, nagal mite-a kon in nahuhdoh nante.

12 Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd, at han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.

Ahinlah amahon Pathen lunggel le athilgon ahepouve. Pathen in ipibolla amite asuh gentheija, ajepma akhoptup kit ham ti hi, hiche nam miten ahetheipouve.

13 Stå op og tresk, du Sions datter! For ditt horn vil jeg gjøre til jern, og dine klover vil jeg gjøre til kobber, og du skal knuse mange folk, og jeg vil lyse deres rov i bann til Herren og deres gods til all jordens herre.

Kipatdoh inlang nam hohi suchip in, O Jerusalem Keiman thih saki hole sum eng chaokol kapeh ding nahin, nam tampi ahel hella navoh chip ding ahi. Nangman agou anei hou amansah hou chu Pakai angsunga napeh lut kit ding ahi.