Mika 2

1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.

Asi pay dagiti agpanggep iti kinadakes, dagiti adda iti pagiddaanda nga agpangpanggep nga agaramid iti dakes. Aramidenda dagitoy iti agsapa gapu ta addaanda iti pannakabael.

2 De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd.

Tarigagayanda dagiti talon ket agawenda dagitoy; tarigagayanda dagiti balay ket alaenda dagitoy. Irurumenda ti tao ken ti balayna, ti tao ken ti tawidna.

3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid.

Ngarud, kastoy ti kuna ni Yahweh: “Kitaem, mangiyegak iti didigra iti daytoy a puli, ket saankayonto a makalisi. Saankayonton a magna a sipapalangguad, ta dakesto dayta a tiempo.

4 På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne deler han ut våre jorder.

Iti dayta nga aldaw, agkantanto dagiti kabusoryo iti maipapan kadakayo, ket agdung-awkayonto nga addaan panagasug. Kantaendanto, 'Dakami nga Israelita, nadadaelkamin a naminpinsan; binaliwanen ni Yahweh ti territoryo dagiti tattaok. Alaenna kadi met daytoy kaniak? Imbunongna dagiti talonmi kadagiti mangliliput!”'

5 Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd i Herrens menighet.

Ngarud, dakayo a nababaknang, awanto ti kaputotanyo nga umawat iti daga a kas bingayna iti pannakaibunong ti daga iti gimong ni Yahweh.

6 Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.

“Saanka nga agipadto,” kunada. “Masapul a saanda nga ipadtoda dagitoy a banbanag; saan nga umay ti pannakaibabain.”

7 Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig?

Rumbeng kadi a kastoy ti kunayo, O balay ni Jacob, “Makaunget kadi ti espiritu ni Yahweh? Pudno kadi a dagitoy ti aramidna?” Saan kadi a nasayaat dagiti sasaok iti siasinoman nga agar-aramid iti nalinteg?

8 Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen.

Iti nabiit pay, bimmusor dagiti tattaok a kasla maysa a kabusor. Ussobenyo ti kagay, ti kawes dagiti aglabas a mangpanpanunot a natalgeddan, a kas dagiti soldado a naggapu iti gubat nga iti pagarupda ket natalgeddan.

9 Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.

Pinapanawyo dagiti babbai a tattaok kadagiti napintas a balayda; innalayo ti bendisionko kadagiti annakda iti agnanayon.

10 Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse.

Tumakderkayo ket pumanawkayo, ta saan a daytoy ti lugar a mabalinyo a pagyanan, gapu iti kinarugitna; naan-anay a nadadael daytoy.

11 Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk.

No adda umay kadakayo nga addaan iti espiritu iti kinamanaginkukuna ken kinaulbod ket kunana, “Agipadtoak kadakayo maipapan iti arak ken naingel a mainum,” ket isuna ti kayatyo nga agbalin a profetayo.

12 Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker.

Siguradoek nga ummongenkayonto amin, O Jacob. Siguradoek nga ummongekto dagiti nabatbati iti Israel. Pagtitiponekto ida a kasla karnero iti koral, a kas iti arban iti tengnga ti pagarabanda. Addanto ti napigsa nga ariwawa gapu iti adu a tattao.

13 Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem.

Addanto ti mangilukat iti dalanda nga isu iti umuna kadakuada. Luktanda ti ruangan ket rimmuarda; lumabasto ti arida iti sangoananda. Ni Yahweh ti mangidaulonto kadakuada.