Matteus 5
1 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.
Nikhat hi mihonpi kikhom chu amu phat in, Yeshua chu moul chung a akaldoh in chule atou phat in aseijuite chu akimvel'a ahung kikhom un ahi.
2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:
Chuin Ama apaodoh in amaho chu hiche thuhi ahil pan in, ajah uva asei tai.
3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.
“Lhagaova vaichaho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh Van gam chu amaho'a ahi.
4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.
Lhasetna neiho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh amaho chu lhamonga umdiu ahi.
5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.
Mi lungneng ho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh ama hon leiset chung pumpi alo diu ahi.
6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.
Thudih a din jeh a gilkel dangchah thoh ho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh ama hon lung nachimna anei diu ahi.
7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.
Mi lungset them ho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh amaho chu lungsetna chang diu ahi.
8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.
Mi lungtheng ho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh amahon Pathen amu diu ahi.
9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.
Mi sucham ho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh amaho Pathen chate kiti diu ahi.
10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.
Adih boljeh a hesohna chang ho Pathen in phatthei aboh diu ahi, ijeh inem itileh Van gam chu amahoa ahi.
11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.
Kanung jui nahi jeh uva mihon nahouset uva, nabol hesoh uva, jouva nabol'uva chule nang ho douna a thil phalou jouse aseiteng uleh Pathen phatthei boh chang ding nahi uve.
12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.
Nang ho kipah thanom'un chule hapan kipah uvin, ajeh chu van a nasan dingu kipaman alen e. Ajehchu amahon themgao masaho jong chu hitobanga hi anabol hesoh'u ahi.
13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.
“Nangho leiset chi nahiuve. Hinlah chi chu a alna beitaleh ipin ki alsah kit tantem? Chule ima chan phachom tapon tin, pai mang le miho chotpha bep hiding ahi.
14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;
‘Nang ho vannoi vah nahiuve, lhang vuma khopi kisel theilou tobang chu nahi uve.’
15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.
Koiman thaomei avah in chujouleh lo akhu khum jipoi. Hisang chun akhom chunga aki tung in, in sunga um jouse avah chun asalvah jin ahi.
16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
Hitobang chun navah uchu miho masang ah kilang hen, chuteng amahon na thilpha bol uchu mu uvin tin, van'a um na Pau chu avahchoi diu ahi.
17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.
“Ipi jeh a hunga kahi nei hekhel hih un. Keima hi Mose Danbu ahilouleh themgao ho lekhajih subei dinga hung kahipoi. Asumang dinga hunga hijo louva, asubulhit a hung kahijoi.
18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.
Tahbeh a kaseipeh nahi uve, Van le leiset aman masanga Pathen Dan thu chu aguilhun sohkei masang sea, ajem neopen le ajem sipah geiya jong mang lou ding ahi.
19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
Nang man thupeh aneopen na nahsah moa chule midang jong hitia chu nahil'a ahileh, Van gama chu aneopen nahi ding ahi. Hinlah koi hijongleh Pathen Dan thu juiya chule hiche ho chu ahil'a ahileh Van gama alen kiti ding ahi.
20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.
Hinlah kahil chah nahiuve. Nangho na chonphat nau chu Dan thuhil ho le Pharisee ho sanga aphat joh louva ahileh Van gam'a chu nalut louhel diu ahi.
21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.
“Nanghon ipu ipateu jah a, ‘Tolthat hih in, koi hijong leh mithat chu thupi tanna dinga kicha jinga um ding ahi’ tia ana kiseipeh chu naja tauve.
22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. (Geenna g1067)
Hinlah keiman nangho jah a kaseipeh nahi uve, koi hijongleh khat chunga lunghanga chu athu kitan ding ahi. Nangman koiham khat chu mingol pannabei natileh thutanna mun'a kipuilut ding kicha'a um ding nahi. Nangman mi na gaosap'a ahileh Damun meidil'a kicha a um ding nahi. (Geenna g1067)
23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,
Hijeh chun nangman hou in a maicham thilto ding nachoiya, mi koiham khat in nangma kilung doupina nanei na geldoh a ahileh,
24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!
Maicham mun'a na thilto ding chu dalhan, gachen chuche mi chuto gakicham lhon in, chuteng leh hung in chule Pathen maicham'a kilhaina thilto chu napeh ding ahi.
25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.
Na kidoupi chutoh thutanna mun'a dinga na kilhon pina lampia chun, agan na theiyin kihou champi jeng in. Achuti louleh themmo na chanpa chun thutan vaihompa khut a napedoh intin, ama chun amopo khat khut a peson intin, chule songkul a na khumpai ding ahi.
26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
Hiti chu hita henlang hileh, nangman achaina pen sum nasah chai masang sea chu itinama jongleh chua kona chu nalha ong thol kit lou ding ahitai.
27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.
“Thupeh a thu ana kiseisa, ‘Nangman jonbol hih in’ kiti hi nana ja tauve.
28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.
Hinlah keiman kaseipeh nahi uve, koi hileh numei khat jon lunga ve achu amanu chutoh alunga jong ahitai.
29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. (Geenna g1067)
Hijeh chun namit chu mitpha hikhat tou jongleh hichun na kipal lhuhsah a ahileh, kaldoh in lang paimang jeng in, nangma ding in natibah khat namansah chu na tahsa pumpi damun a akilelut sang in aphajoi. (Geenna g1067)
30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. (Geenna g1067)
Chule nakhut jetlam in na chonset sah a ahileh sat lhan lang paimang jeng in. Ajeh chu nangma dinga na tahsa pumpi damun a akilelut sang in, natibah khat aman chu apha joi. (Geenna g1067)
31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
“Danbua thu kisun, ‘Pasal in ajinu ada ding leh amanu chu dana lekha apeh a ahetsah leh ahithei jenge’ tia kisei chu naja tauve.
32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.
Hinlah keiman kasei ahi, mikhat in aji chu pasal dang toh alup khom jeh tilouva thu dang jeh'a ada ahileh, amanu chu ajonsah ahitai: chule koi hi jongleh akidasa numei ki chenpia chu mi jong ahi.
33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.
“Chule malai mite ki seipehsa thu nana jahsau chu, ‘Nangman nakihahsel na chu sukeh hih in, nangman Pakaiya naki hahselna nabulhit tei ding ahi’ kiti ahi.
34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,
Hinlah keiman kaseipeh nahi uve, imachan ki hahsel hih beh un! Van pan in ki hahsel hih un, ajeh chu van chu Pathen laltouna ahi.
35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.
Chule leiset pan in ki hahsel hih un, ajeh chu leiset hi akengto ngapna ahi. Chule Jerusalem pan in ki hahsel hih un, ajeh chu Jerusalem hi Leng loupi khopi ahi.
36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.
Ka luchung pan beh a kaki hahsel ding hitante ti hih in. Ajeh chu nangman na samjang khat cha jong nakan sah thei lou chule na vom sah thei poi.
37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.
Hinlah naki houlim nau chu ‘Henge, ka nom e ahilouleh ka nompoi’ tia sei chu hi jeng hen. Hi cheng kalval chu agi loupa a kon ahi.
38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!
“Dan thun gim bolna chu atotoh hi ding: Mit khat khel'a mi khat, chule ha khat khel'a ha khat hi ding ahi kiti chu naja tauve.
39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,
Hinlah kaseipeh nahi uve, mi gilou lethuh hih un! Koiham khat in na ngeiphe jetlam abeh'a ahileh, na ngeiphe alang khat jong dopeh in.
40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,
Chule koi hileh nahehse aum a chule na sangkhol ah alah mang a ahileh na ponchol jong chu pehtha jeng tan.
41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.
Chule sepai khat in athilpo dia nacham louva, mile khat napui leh mile ni chan gathah peh in.
42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.
Na henga thum ho chu pen, chule nangma koma bat a thum chu kihei mangsan go hih in.
43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.
“Danbu in, ‘Naheng nakom ngailun’ chule namelma chu hot bol in, tia asei chu naja tauve.
44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,
Hinlah keiman kasei ahi, na melma teu chu ngailu uvin, na gaosap teu chu phatthei boh un, na hotbol teu ding in thilpha bol un, chule nahsah mo tah a nabol teu le na gimbol teu ding in taovun.
45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
Hitia na bol uchu nangho van'a um na Pau chate tahbeh nahiu kihetna ahi. Ajeh chu Aman migilou le mipha chunga nisa vah apen, chule mi dih le mi dihlou chunga jong go ajuhsah in ahi.
46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?
Nang hon nangailu teu bou na ngailut uva ahileh, hichea chu ipi kipa man nasan diu um ding ham? Kaidong hon jong hitobang chu abolu ahi.
47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?
Nang ho nagol teu dinga bou na phat uva ahileh, midang to ipi naki kheh nau um em? Hitobang chu milim houhon jong abolu ahi.
48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.
Hijeh chun van a um na Pau chamkim ahi bang in, nangho jong chamkim un” ati.
