Matteus 27
1 Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,
Jingpi matah in thempu pipui holeh miho lah'a upa ho atoukhom kit un, Yeshua thana ding angaito tauve.
2 og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.
Chujouvin amaho chun Ama akan un, apui mang un, chuin Rome gamvaipo Pilate henga apui tauve.
3 Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:
Ama pedoh'a pangpa Judas chun Yeshua chu thi chan geiya dinga themo achan'u chu ahen, alunga akisih lheh jeng tai. Hiti chun aman dangka somthum chu alan, thempu pipui holeh upa ho koma achoiyin,
4 Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!
aman aphongdoh in, “Ka chonse tai, ajeh chu keiman themmona neilou chu kapedoh tai” ati. Ama hon adonbut'un, “Keihon ija kageldeh uvem, hichu nangma boina hibouva chu,” atiuve.
5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.
Chujouvin Judas chun dangka sum nong chu Hou'in sunga aleh lhan chule apotdoh in ama le ama akikhai lihtai.
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.
Thempu pipui ho chun sum nong chu aloh khom un, aseiyun, “Hiche sum hi Hou'in a sumkoina a koikhom nom ponte, ajeh chu mithana dinga ki pedohsa ahi,” atiuve.
7 Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.
Aki houtoh jouvun, ajonan amahon bel dengpa honlei chohna ding in agellha tauve. Chule hichu gam pam mi kivuina ding in asem tauve.
8 Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.
Hijeh'a chu leimun min chu Thisan Man kitia ahi.
9 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,
Hiche hi Jeremiah themgao thusei aguilhun nan “Amahon dangka som thum nong chu alauvin, Israel miten aman dinga agel-uva aphasah nau man chu ahi.
10 og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.
Chuin amahon bel dengpa honlei chu, Pakaiyin ahilna bangtah in acho tauve.”
11 Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.
Chupet'a chu Rome gamvaipo Pilate ang-a Yeshua ding ahin, Gamvaipo chun “Nangma Judah te Lengpa nahim?” tin adonge. Yeshuan adonbut in, “Nasei khai” ati!
12 Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.
Hinlah Thempu pipui holeh upa hon ama douna thu aseiyun, Yeshua athipbeh in ahi.
13 Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?
“Amahon nangma douna thu hijatpi aseiyu hi na jahlou ham?” tin Pilate in adong in ahi.
14 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
Chuin Yeshuan athemmosah naho'uva imacha adonbutlou jeh chun Gamvaipo chun adatmo lheh e.
15 Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.
Kalchuh Kut kumseh le kiman jina'a chu mi honpin adeiyu khat gamvaipo chun sohchang khat alhadoh jiu ahi.
16 Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.
Hiche kum'a hi sohchang giloutah khat Barabbas atiu ana um'ah ahi.
17 Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?
Mihonpi chu Pilate in'a akikhop pet un, hiche jingkah chun, aman amaho chu adong in, “Nangho dinga koijoh ham kalha dohpeh diu? Barabbas ham ahilouleh Yeshua kiti Messiah hi kalha dohpeh diu ham?” ati.
18 For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.
(Amahin houlamkai hon Yeshua chu thangthip man'a amat'u ahi, ti ahe chen lheh in ahi).
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.
Pilate thutanna'a atoupet tah in ajinu chun hiche thuhi athot in: “Hiche themmona beipa hi limsah hih in. Ama jeh hin tujan ka-ihmutna'a chun kathoh gimlheh jenge,” ati.
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.
Hichepet chun thempu pipui holeh upa ho chun mi honpi chu atem un, Barabbas chu lhadoh'a auma chule Yeshua chu thisah ding in atil tauvin ahi.
21 Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!
Hiti chun Gamvaipopa chun adong kit in, “Koijoh hi lhadohpeh leuveng nalung uham?” ati. Mi honpi chun, Barabbas atiuve.
22 Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!
Pilate in adonbut in, “Messiah kiti Yeshua hila ikalo ding ham?” ati. Amahon, “Thingpel'a khenbeh in,” atiuve.
23 Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!
Pilate in “Ipi jeh inem? Ipi suhkhel len anei ham?” ati. Hinlah mi honpi chun aha sap cheh uvin, “Thingpel'a khenbeh in,” atiuve.
24 Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!
Plate chun imacha phatchomna aum-louva chusanga boina asocheh ding chu amu phat in, aman cha-konga twi athum in chule mi honpi masanga chun akhut akisop in aseitai, hichepa thisan kisona'a hin themmona kaneipoi: Nanghon kimopoh tauvin'ati.
25 Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
Chuin miho jouse chun, Ama thina chunga keiho le ka chateu geiyin mo kipoh naveh tangu tin ale donbut un ahi.
26 Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
Chuin aman Barabbas chu alhadoh peh in, Yeshua vang chu sakol jepna thih lingneiya jep ding in Rome sepai ho thu apen chule amahon thingpel'a akhetbeh diuvin apedoh tai.
27 Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.
Gamvaipopa sepai ho chun Yeshua chu atol-piu thutanna mun'a apuiyun chule sepai ho chu akou doh un ahi.
28 Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,
Amahon apon chu ahoh lhauvin, chule ponsandup asilpeh uvin ahi.
29 og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
Amahon ling bah ho chu lukhuh in asem un chule alu chunga akoiyun, chuin akhut jetlam'a peng tengol akichoisah un leng-tengolin aneisah uve. Chujouvin totnan a-anga adilsu-uvin chuin dainopnan, Kajabol'ui, Judah te Lengpa atiuve.
30 Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.
Chujongleh chil aset khum un chuin atenggol chu alahpeh un chule hichea chun aluchang avohpeh un ahi.
31 Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.
Achaina keiya totnopna'a anei nung-uvin, amahon ponsan chu alahpeh uvin chuin amapon asilpeh kit tauve. Chujouvin amahon thingpel'a khetbeh ding in apui tauvin ahi.
32 Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.
Lampia chun mikhat Simon, Cyrene a kona hung ahin, chuin sepai ho chun ada adoiyin Yeshua thingpel chu aputsah tauve.
33 Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,
Chuin amaho Golgotha atiu (Hichu lugumun kitina) mun chu alhung tauve.
34 gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.
Sepai ho chun juthuh le gilkha kihal apeuvin, hinlah aman ate jouvin, adon nom-tapoi.
35 De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;
Amahon Thingpel chunga akhetbeh jouvun, sepaiho chun aponsil chu avangpha pha chang hen tin vang asang tauve.
36 og de satt der og holdt vakt over ham.
Chujouvin amaho akimvela atouvun chule ama kikhai pet in angah un ahi.
37 Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.
Yeshua luchunga chun melchihna khat atah un, ama douna a aheh setnau phondohnan, “Hiche hi Yeshua Judah te lengpa,” tin akijih in ahi.
38 Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.
Gamsung kivaipoh kikhelsah goa mini chu khat ajet lama chule khat aveilama Amatoh akhetbeh thauvin ahi.
39 Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:
Chule ahin hopa ho chun isahlou tah in akhasuh khum uvin,
40 Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
amahon asam un, “Kiven tun, nangman Hou'in chu nasuh chima chule ni thum sunga natundoh ding in naseiye. Chutia nangma Pathen Chapa nahileh nangma kihuhhing'in lang chule thingpel'a kon'in hungkum lhan,” atiuve.
41 Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:
Thempu pipui ho, houdan thuhil ho chule upa ho jong chun totnopnan Yeshua chu ahouvun,
42 Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!
ataitom un, “Aman midang ahuhhing theiyin, hinlah ama akihuhhing theipoi” atiuve. Hitia hi ama Israel te lengpa hiya ham? Tutah hin ama thingpel a kon'in hung kumlha hen, chutileh katahsan diu ahi.
43 Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.
Aman Pathen atahsan in, hijeh chun Pathen in ama adeiya ahileh huhhing hen. Ajeh chu aman aseiyin, “Keima Pathen Chapa kahi, ati” atiuve.
44 På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.
Gamsung kivaipoh kikhelsah goteni jong chun hitima chun ahouse lhon in ahi.
45 Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.
Sunkim'a pat nilhangkai nidan thum geiyin gamsung pumpia mu athim in ahi.
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
Nilhangkai nidan thum don in, Yeshuan aw sangtah in asam in, “Eli, Eli, lema sabach thani?” hichu “Ka Pathen, ka Pathen, ipi dinga neidon lou hitam?” ti kiseina ahi.
47 Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!
Akimvela dingho phabep chun ahekhel-uvin, chuti chun themgao Elijah akouvin agel uve.
48 Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.
Amaho lah'a khat chu alhai jelin chuin twichop phonna juthuh chu agadelhop in, pumpeng leh'a chun adontheina ding in atah sang in ahi.
49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!
Hinlah midangho chun, “Khongaiyin, Elijah ahuhhing dinga hungnam, veuhite,” atiuve.
50 Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.
Chujouvin Yeshuan ahinsam kit in, chuin a-Lhagao alhadoh tai.
51 Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,
Hichepet chun Hou'in munthenga pondal chu anah a pat ato geiyin keh ni akiso tai. Leiset akithing in chule songpi ho jong akehlha jeng e.
52 og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,
Chuin lhankot ho akihong in, Pathen ngaisah athisa ho tahsa chu kaithouvin aumkit un ahi.
53 og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.
Yeshua thokit jouvin amahon lhankhuh chu adalha uvin, Jerusalem khopia alut un, chule mitamtah henga aga kimusah uvin ahi.
54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!
Rome sepai ja lamkai pa le sepai dang ho akikhetbehna mun'a umho chun ling akihoa hiti ho thusoh chun atijatsah lheh uvin ahi. Amahon aseiyun, “Hiche hi Pathen Chapa tahbeh ahiye,” atiuve.
55 Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;
Chule numei tampi Yeshua toh Galilee akon'a ahin lhonpi ama gelkhoh ho chun gamlatah a kon in aveu vin ahi.
56 blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.
Amaho lah'a Mary Magdalene, James le Joseph nu Mary, chule James le John (Zebedee chapateni) ahiuve:
57 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;
Nilhah ahung hi phat in, Joseph Arimathea khoa mihaopa, amahin Yeshua nung anajui ahin,
58 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.
Pilate henga aga chen chule Yeshua tahsa chu athum in ahi. Chule Pilate chun ama pehdoh ding in phalna apetai.
59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde
Joseph hin atahsa chu alan tupat ponnem thengsel'in atom in ahi.
60 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
Aman ama lhan thah, songpia kon'a kigeihom sunga chun akoiyin ahi. Chujouvin aman alutna mun'a chun songlentah khat atahlut jouvin achemangtai.
61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.
Mary le Magdalene chule Mary chomnu lhan'a atou un chule angah un ahi.
62 Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus
Ajingin, Sabbath nikhon thempu pipuho le Pharisee ho Pilate kimupidin aga-cheuvin ahi.
63 og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.
Amahon ajah a, “Pu, hiche milhem lhapa chun ahinlaiya khatvei anasei chu kageldoh uve. Aman ni thum joule thina'a kon'a kathodoh kit ding ahi.
64 Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.
Hijeh'a hi lhan chu ni thum lhinkah'a ding in mohor nam in. Hiche hin aseijuite ahung uva chule atahsa guhmangna chule mijouse koma ama athilah'a kon in athoudohtai atina diu umta ponte. Hiti chu hileh amasa suhkhel sang'a phajo hiding ahi,” ati.
65 Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!
Pilate in adonbut in, “Hou'in ngah ho chu puiyun lang chule nahonbit thei chan un hongbit un,” ati.
66 De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.
Hiti chun amahon lhan chu mohor anam'un chule avetup ding'in angah akoi tauve.
