Matteus 25
1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
I ANSAU o wein nanlang me rasong li ek, me ale ar lamp akan, ap koieilang ol kamod.
2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
Me limen me lolekong a me limen me lolepon.
3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
Me lolepon oko wa ar lamp akan ap sota iangaki kadirepa.
4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
A me lolekong ko wa ar lamp akan iangaki kadirepa.
5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
A ni en ol kamod a pwapwand ir karos men mair ap mairelar.
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
A lao nan lukepan pong a lok sili: Kilang, ol kamod kotido, komail koieilang i!
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Li karos ap pauridar kaonopadar ar lamp akan.
8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
Me lolopon ap indang me lolekong kan: Komail ki dong kit kisan omail le, pwe nait lamp akan pan kunla.
9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
A me lolekong kang sapeng indada: O iermen, pwe ede sola itar ong kit o komail, komail kola ren saunet netiada pein omail.
10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
Ni arail kokolan net, ol kamod ap samador. Irail me onoper iang i pedelong ong nan kamadip o, wanim ap ritidier.
11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
Murin ansau kis li tei ko ap pwarado indada: Maing, maing, re kotin ritingadang kit!
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
A ap sapeng indada: Melel i indang komail, i sasa komail.
13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
Komail ari masamasan, pwe komail sasa ran de auer.
14 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
Pwe a rasong aramas amen, me pan momaitela nan wai. Ap kapokon pena na ladu kan o nek ong irail a dipisou kan.
15 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
A ki ong amen talent limau, a ong amen riau, a ong amen eu, duen me re itar ong, a ap madang samalar.
16 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
Me aleer talent limau, ap koieila dodokki o diaradar pil talent limau.
17 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
A me aleer riau, pil dueta, a diaradar pil riau.
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
A me aleer eu, ap koieilar sarepedier nani pwel, okilar moni en monsap o.
19 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
A kadekadeo a warailar monsap en ladu pukat ap puredo o kainene irail adar.
20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
Me aleer talent limau ap potodo wado pil talent limau indada: Maing komui kotiki ong ia er talent limau, kom kotin masani, iet pil talent limau, me i netia kidar.
21 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
A monsap ap indang i: Meid mau, me koe wiadar, ladu lelapok o melel amen koe. Koe apapwali mau me tikitik o, i ap pan kasapwiladang uk pon dipisou toto, ko ong nan peren en om monsap!
22 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
A me aleer talent riau ap pil potodo indada: Maing komui kotiki dong ia er talent riau, kom kotin masani, iet pil talent riau, me i netia kidar.
23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
A monsap ap indant i: Meid mau, me koe wiadar, ladu lelapok o melel amen koe. Koe apapwali mau me tikitik o, i ap pan kasapwiladang uk pon dipisou toto ko ong nan peren en om monsap!
24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
A me aleer talent eu ap pil potodo indada: Maing, i asaer komui, me komui ol padik amen, me kin dolung sang wasa, me kaidin komui padukedier ia, o nak pena, wasa me kaidin komui kamorok ia;
25 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
Ngai ari masak, o koieila o okilar sapwilim omui talent nani pwel, masani, iet sapwilim omui.
26 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
A monsap ap sapeng indang i: Ladu sued o ponkake men koe, ma koe asaer, me i kin dolung wasa, me kaidin ngai padukedier, o nak pena wasa, me kaidin ngai kamorokier.
27 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
Menda koe sota ki ong saun kawilian moni nai moni, a ngai lao puredo, i ap pan ale me udan ai iangaki moni me a naitikadar.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
Komail ari ki sang re a a talent, ap ki ong, me a talent eisok.
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
Pwe me a mia, ekis pan ko ong, pwen aneki me laud; a me sota a mia, nan a pan katia sang me mi re a.
30 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
A ladu me sota katepa, komail kasela nan rotorot liki, iei wasan maiei o teterok.
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
A Nain aramas lao kodo ni a lingan, o tounlang saraui kan iang i, a pan mondi pon mol en a lingan;
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
O toun sappa karos pan kapokon pena mo a. A ap pan katoror irail pasang dueta silepa o kin katorore sip ol ren li akan.
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
A pan kila na sip li akan ni pali maun, o na sip ol akan ni pali maing.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
Nanmarki ap pan masani ong toun pali maun: Ukodo, komail kompoke pan Sam ai, sosoki wei o, me onop ong komail er sang ni tapin kaua!
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
Pwe ngai men mangadar, a komail ap kamanga ia; ngai men nim piladar, a komail ap kanim pil ia; ngai men kairu men, a komail ap kasamo ia.
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
Kiliso, a komail ap kalikauwi ia dar, ngai somaudar, a komail ap pwara dong ia; ngai salidier, a komail ap pwara dong ia.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
Me pung kan ap pan sapeng i potoan ong: Maing, iad me se potoan ir men konot, ap potoan dong ir konot, de men konot pil, ap id konote dong ir?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
Iad kit potoan ir men kairu, ap kasamo ir? De kiliso, ap kalikauwi ir adar?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
Iad kit potoan ir lomum, de salidi, ap poto dong ir?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
Nanmarki ap pan sapeng masani ong irail: Melel i indai ong komail, meakot komail wiai ong amen, ri ai ol tikitik pukat, i me komail wiai ong ia er.
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! (aiōnios g166)
A ap pil pan indang irail toun pali maing: Komail me riala, kowei sang ia, ko ong nan kisiniai soutuk, me onoper ong tewil o nal kan. (aiōnios g166)
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
Pwe ngai men mangadar, a komail sota kamanga ia, o men nim piladar, a komail sota kanim pil ia,
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
Ngai men kairu men, a komail sota kasamo ia, kiliso, a komail sota kalikauwi ia dar, o somau, o salidi, a komail sota pwara dong ia.
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
Irail ap pil pan potoan ong: Maing, iad me se potoan ir men konot, de men konot pil, de men kairu men, de kiliso, de lomum, de salidi, ap sota papa ong ir?
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
A ap pan sapeng irail masani: Melel i indai ong komail, meakot komail sota wiai ong amen tikitik pukat, i me komail sota wiai ong ia.
