Matteus 25
1 Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen.
Then, will the kingdom of the heavens become like unto, ten virgins, who, taking their torches, went forth to meet the bridegroom.
2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke;
Now, five of them, were foolish, and, five, prudent.
3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig;
For, the foolish—though they took, their torches, took not with them, oil:
4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene.
But, the prudent, took oil in their vessels, with their torches.
5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov.
Now, the bridegroom, delaying, they all became drowsy, and were sleeping.
6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte!
And, at midnight, an outcry hath been made—Lo! the bridegroom! Be going forth to meet him!
7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand.
Then, arose all those virgins, and trimmed their torches.
8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner.
And, the foolish, unto the prudent, said—Give us of your oil, because, our torches, are going out.
9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!
But the prudent, answered, saying—Lest once, by any means, there be not enough for us and you, be going rather unto them that sell, and buy for yourselves
10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket.
But, as they were going away to buy, the bridegroom came; and, they who were ready, went in with him, into the marriage-feast, and, the door was locked.
11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss!
But, afterwards, came the other virgins also, saying—Lord! Lord! open unto us!
12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.
And, he, answering, said—Verily, I say unto you, I know you not.
13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.
Be watching, therefore, because ye know, neither the day nor the hour.
14 For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom,
For it is, just as a man, who, going from home, called his own servants, and delivered up to them his substance;
15 og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands.
And, to one, indeed, gave he five talents, and, to another, two, and, to another, one, —to each according to his particular ability, and went from home.
16 Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til.
Straightway, he who, the five talents, had received, went and traded with them, and gained other five:
17 Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til.
Likewise, he of the two, gained other two:
18 Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
But, he who the one had received, went away, and digged up ground, and hid the silver of his lord.
19 Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
And, after a long time, cometh the lord of those servants, and reckoneth with them.
20 Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.
And he who the five talents had received, coming forward, brought other five talents, saying, —Lord! five talents, to me, thou didst deliver up: See! other five talents, I gained.
21 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
His lord said unto him—Well-done! good and faithful servant, —Over a few things wast thou faithful, over many things, will I appoint thee: Enter into the joy of thy lord.
22 Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til.
He also of the two talents, coming forward, said—Lord! two talents, to me, didst thou deliver up: See! other two talents, I gained.
23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
His lord said unto him—Well-done! good and faithful servant, —Over a few things, wast thou faithful, over many things, will I appoint thee: Enter into the joy of thy lord.
24 Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde;
But he also who, the one talent, had received, coming forward, said—Lord I knew thee, that thou art a, hard, man, reaping, where thou hast not sown, —and gathering, whence thou hast not winnowed;
25 derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.
And, overcome with fear, I went away, and hid thy talent in the ground: See! thou hast what is thine!
26 Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde!
And his lord, answering, said unto him—O wicked servant, and cowardly, knewest thou that I reap, where I have not sown, and gather, whence I have not winnowed?
27 derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
It was binding on thee, therefore, to cast my silver into the money-changers, —and, I, when I, came, might have obtained what was mine, with interest.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter!
Therefore take away, from him, the talent, and give unto him that hath the ten talents;
29 For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har.
For, to every one that hath, shall be given, and he shall be made to abound; but, from him that hath not, even what he hath, shall be taken away from him:
30 Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
And, the unprofitable servant, cast ye forth into the darkness, outside: There, shall be wailing and gnashing of teeth.
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone.
But, whensoever the Son of Man shall come in his glory, and all the messengers with him, then will he sit on his throne of glory;
32 Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene,
And there will be gathered before him, all the nations, and he will separate them one from another, just as, the shepherd! separateth the sheep from the goats, —
33 og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre.
And he will set, the sheep, indeed, on his right hand, but, the goats, on the left.
34 Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt!
Then, will the king say to those on his right hand: Come ye, the blessed of my Father! Inherit the kingdom prepared for you from the foundation of the world;
35 For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig;
For I hungered, and ye gave me to eat, I thirsted, and ye gave me drink, a stranger, was I, and ye took me home,
36 jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig.
Naked, and ye clothed me, sick, and ye visited me, in prison, was I, and ye came unto me.
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke?
Then, will the righteous answer him, saying: Lord! when, saw we thee—hungry, and fed thee, or thirsty, and gave thee drink?
38 Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig?
And, when, saw we thee—a stranger, and took thee home, or naked, and clothed thee?
39 Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig?
And, when, saw we thee—sick, or in prison, and came unto thee?
40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig.
And, answering, the king will say unto them: Verily, I say unto you—Inasmuch as ye did it unto one of these my least brethren, unto me, ye did it.
41 Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! (aiōnios g166)
Then, will he say unto those also, on his left hand: Depart ye from me, accursed ones! Into the age-abiding fire, which hath been prepared for the adversary and his messengers; (aiōnios g166)
42 For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke;
For I hungered, and ye gave me not to eat, [and] I was thirsty, and ye gave me not to drink,
43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig.
A stranger, was I, and ye took me not home, naked, and ye clothed me not, sick, and in prison, and ye visited me not.
44 Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke?
Then, will, they also, answer, saying: Lord! when saw we thee—hungry, or thirsty, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and ministered not unto thee?
45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig.
Then, will he answer them, saying: Verily, I say unto you—Inasmuch as ye did it not, unto one of these least, neither unto me, did ye it.
