Matteus 18

1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

At the same time came the disciples unto Jesus, saying, Who is the greatest in the kingdom of heaven?

2 Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

And Jesus called a little child unto him, and set him in the midst of them,

3 og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

And said, Verily I say unto you, Except all of you be converted, and become as little children, all of you shall not enter into the kingdom of heaven.

4 Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

Whosoever therefore shall humble himself as this little child, the same is greatest in the kingdom of heaven.

5 og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

And whoso shall receive one such little child in my name receives me.

6 men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

But whoso shall offend one of these little ones which believe in me, it were better for him that a millstone were hanged about his neck, and that he were drowned in the depth of the sea.

7 Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

Woe unto the world because of offences! for it must essentially be that offences come; but woe to that man by whom the offence comes!

8 Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. (aiōnios g166)

Wherefore if your hand or your foot offend you, cut them off, and cast them from you: it is better for you to enter into life halt or physically disabled, rather than having two hands or two feet to be cast into everlasting fire. (aiōnios g166)

9 Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild. (Geenna g1067)

And if your eye offend you, pluck it out, and cast it from you: it is better for you to enter into life with one eye, rather than having two eyes to be cast into hell fire. (Geenna g1067)

10 Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

Take heed that all of you despise not one of these little ones; for I say unto you, That in heaven their angels do always behold the face of my Father which is in heaven.

11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

For the Son of man has come to save that which was lost.

12 Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

How think all of you? if a man have an hundred sheep, and one of them be gone astray, does he not leave the ninety and nine, and goes into the mountains, and seeks that which is gone astray?

13 Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoices more of that sheep, than of the ninety and nine which went not astray.

14 Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

Even so it is not the will of your Father which is in heaven, that one of these little ones should perish.

15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

Moreover if your brother shall trespass against you, go and tell him his fault between you and him alone: if he shall hear you, you have gained your brother.

16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

But if he will not hear you, then take with you one or two more, that in the mouth of two or three witnesses every word (rhema) may be established.

17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

And if he shall neglect to hear them, tell it unto the church: but if he neglect to hear the church, let him be unto you as an heathen man and a publican.

18 Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Verily I say unto you, Whatsoever all of you shall bind on earth shall be bound in heaven: and whatsoever all of you shall loose on earth shall be loosed in heaven.

19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

Again I say unto you, That if two of you shall agree on earth as concerning any thing that they shall ask, it shall be done for them of my Father which is in heaven.

20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

For where two or three are gathered together in my name, there am I in the midst of them.

21 Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

Then came Peter to him, and said, Lord, how often shall my brother sin against me, and I forgive him? till seven times?

22 Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

Jesus says unto him, I say not unto you, Until seven times: but, Until seventy times seven.

23 Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

Therefore is the kingdom of heaven likened unto a certain king, which would take account (logos) of his servants.

24 Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

And when he had begun to reckon, one was brought unto him, which owed him ten thousand talents.

25 Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.

26 Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

The servant therefore fell down, and worshipped him, saying, Lord, have patience with me, and I will pay you all.

27 Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

Then the lord of that servant was moved with compassion, and loosed him, and forgave him the debt.

28 Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

But the same servant went out, and found one of his fellow servants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that you owe.

29 Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

And his fellow servant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay you all.

30 Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay the debt.

31 Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

So when his fellow servants saw what was done, they were very sorry, and came and told unto their lord all that was done.

32 Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

Then his lord, after that he had called him, said unto him, O you wicked servant, I forgave you all that debt, because you desired me:

33 burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

Should not you also have had compassion on your fellow servant, even as I had pity on you?

34 Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

And his lord was angry, and delivered him to the tormentors, till he should pay all that was due unto him.

35 Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.

So likewise shall my heavenly Father do also unto you, if all of you from your hearts forgive not every one his brother their trespasses.