Markus 5
1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
Then they came to the other side of the sea, to the region of the Gadarenes.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
And when He got out of the boat, right away a man with an unclean spirit met Him, coming from the tombs.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
—He had his dwelling among the tombs. No one could bind him, not even with chains,
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
because he had often been bound with shackles and chains, only to have had the chains torn apart by him, and the shackles broken in pieces; no one had been strong enough to tame him.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Always, night and day, in the tombs and in the mountains, he was crying out and cutting himself with stones.—
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
When he saw Jesus from a distance, he ran and kneeled down to Him,
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
and with a loud cry he said: “What do you want with me, Jesus, Son of the Most High God? I implore you by God, don't torment me!”
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Because He was saying to him, “You unclean spirit, come out of the man!”
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
Then He asked him, “What is your name?” And he answered, saying, “Legion is my name, because we are many.”
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
He started begging Him repeatedly that He would not send them out of that region.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
Now a large herd of pigs was feeding there on the hillside.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
So all the demons begged Him saying, “Send us into the pigs, so that we may enter them.”
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
And forthwith Jesus gave them permission; and coming out the unclean spirits went into the pigs (there were about two thousand); but the herd rushed down the steep bank into the sea, and they were drowned by the sea.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
So those who were tending the pigs ran off and reported it in the town and the countryside. And they went out to see what it was that had happened.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
They came to Jesus and observed the man who had been demonized, who had the legion, sitting and clothed and in his right mind; and they were afraid.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Those who had seen it related to them how it happened to the demonized man, and about the pigs.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
Then they began to implore Him to depart from their borders.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
Well upon His getting into the boat, the man who had been demonized started begging Him that he might be with Him.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
But Jesus did not permit him, but said to him, “Go home to your family and report to them how much the Lord has done for you; and He had mercy on you.”
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
So he departed and began to proclaim in Decapolis how much Jesus had done for him; and all were marveling.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
Now when Jesus had crossed over again by boat to the other side, a large crowd gathered to Him; and He was by the sea.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
And then, one of the synagogue rulers, named Jairus, comes, and upon finding Him he falls at His feet
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
and pleads earnestly with Him, saying, “My little daughter is at the point of death; do come and lay your hands on her so that she may be saved, and she will live.”
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
So He went with him. A large crowd was also following Him, and they were pressing around Him.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
Now a certain woman—who had been bleeding for twelve years,
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
and had suffered many things under many doctors, and had spent all that she had, yet instead of getting better she grew worse—
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
when she heard about Jesus, she came from behind in the crowd and touched His garment.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
(She had kept saying, “If I can just touch His clothes, I will be healed.”)
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Immediately the flow of her blood was dried up, and she knew in her body that she was healed from the affliction.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
And instantly Jesus perceived within Himself that some power had gone out of Him, and turning around in the crowd He said, “Who touched my clothes?”
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
So His disciples said to Him, “You see the crowd pressing around you, yet you say, ‘Who touched me?’?”
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
But He kept looking around to see who had done it.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
So the woman, fearing and trembling, knowing what had happened to her, came and fell down before Him and told Him the whole truth.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
And He said to her: “Daughter, your faith has saved you. Go into peace and be healed from your affliction.”
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
While He was still speaking, they came from the synagogue ruler's house saying: “Your daughter died. Why trouble the teacher further?”
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
But immediately upon hearing the spoken message Jesus said to the synagogue ruler, “Don't be afraid; just believe!”
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
He allowed no one to follow Him except Peter, James, and John, the brother of James.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Then He came to the synagogue ruler's house and found a commotion—weeping and loud wailing.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
So upon entering He said to them: “Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead, but is asleep.”
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
But they started ridiculing Him. After He put them all out, He took the child's father and mother, and those with Him, and went in where the child was lying.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
And taking the child by the hand He said to her, “Talitha koumi,” which is translated, “Little girl, I say to you, get up!”
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
Immediately the girl got up and started walking around (she was twelve years old). And they were overcome with great amazement.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
He gave them strict orders that no one should know about it, and said to give her something to eat.
