Markus 5
1 Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.
Chuti chun dil gal langkhat lama, Gerasene gam agalkai tauvin ahi.
2 Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.
Konga pat Yeshua ahung potleh, lhan'a konin lhagaoboh vop khat'in ahung kimupin ahi.
3 Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;
Ama chu lhanmol'a cheng ahin, koiman atuhtang joulou, thih khaova jong ahen joulou-u ahi.
4 for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,
Bul atuhsah uva thih khaova jong ahen ji vang un thih khao chu asattan jin, bul chu atumkeh jin, koima chan abolngoi jou louhel ahitai.
5 og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.
Sunle jan in lhan mola chun aumin chule molchunga a-aole a-aolejin, songhem in ama aki-at chen jin ahi.
6 Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,
Gal a pat'in Yeshua ahin mun, ahung lhaijel in a-angah abohkhup in ahi.
7 og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!
“Pathen chungnungpen Chapa Yeshua, ipi dinga neihung suhboi got ham? Pathen min'a nahenga katao ahi, neibolgim hih-in,” tin apeng jeng tai.
8 For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!
Hichun Yeshuan ajah-a, “Mipa-a kon chun hung potdoh in, nang lhagao boh,” tin ano tai.
9 Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.
Chuin, “Namin ipiham?” tia adohleh, aman adonbut in, “Tamtah kahi jeh'un kamin Janel ahi,” ati.
10 Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.
Chuin chuche gamkai sunga kon'a nodoh ahilouna ding un Yeshua henga hataovin ataotan ahi.
11 Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,
Hiche mun lhang pang khat'a chu voh hon tamtah kilha-a ahi.
12 Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!
Janelte chun, “Voh hon lah-a kaluttheina ding un neisol un,” tin athum tauve.
13 Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.
Yeshuan jong aphalpeh tan, lhagaoboh ho chu ahung potdoh-un vohcha ho sunga chun alut tauvin, hichun vohcha sangni jen chu halhaiyin alhaiyun, kol ah alhai lhauvin dil ah alhalut'un, twi lah-a chun alhumgam tauvin ahi.
14 Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.
Chuin ganching ho chu ajam un, khopi sung le loujaovah athu chu aseile tauvin ahi. Mipi chun ipi tidan hitam tin ave dingin ahung lhaipheiyun ahi.
15 Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.
Chuin Yeshua kom ahung lhun un, thilha Janel voppa chun pon akisila chule lunglima anatou chu amuvin akicha lheh jeng uve.
16 Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.
Chuin thilha voppa leh vohcha ho umchan achen achaiya mua hetoh hon thil umje chu aseipeh tauve.
17 Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.
Hichun amahon Yeshua chu agamsung uva kon'a potdoh ding in ahenga atao uvin ahi.
18 Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.
Chuin konga alut konin masanga thilha voppa chun ama toh kilhon khom dingin angeh tai.
19 Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!
Ahivang in Yeshuan ajadan ajah a, “Na in a chen lang nain kote henga Pakaiyin itobang thil loupi nabolpeh a, iti nakhoto'em abonchan gaseitan,” atipeh tai.
20 Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.
Chuin amapa chu akipatdoh in Decapolis (Khopi som) jousea Yeshuan thil lentah abolpeh chu lhangphong tah'in aseile pantai. Mijousen kidang asa lheh jeng un ahi.
21 Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.
Chuin Yeshua konga akitol in agal langkhat alhung in, hiachun mi honpi tamtah ahenga ahung kikhom un ahi.
22 Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,
Hichun kikhopna in'a vaipo holah-a mi khat, amin Jairus chu ahung in, Yeshua amu phat in akengbulah abohkhup in,
23 og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!
“Kachanu khangdongcha thiding dinmun'in aumtan, lungset in hung in lang achunga nakhut hung ngam in lang, ahinna ding in neijen dampeh-in,” tin ahung taove.
24 Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.
Chuin Ama chutoh akilhon pheiyin, mi honpin jong ahin juiyun, atom lellul jeng un ahi.
25 Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;
Hikahlah chun numei khat jong kumsom le kumni athi longa damlou aum in ahi.
26 og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;
Louthem tamtah akivetsahna-a sum le pai anei jouse sumang jouva ahitan, imala phachom louvin khoh chehcheh a um ahi.
27 da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.
Amanu chun Yeshua thudol anajan, hijeh chun mi honpi lah achun ahung in Yeshua pon mong chu ahung tham tai.
28 For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.
Amanu chu aki ngaiton, “Apon jengjong hi thamleng dam nange,” ti atahsan ahi.
29 Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.
Chomloukah'in athiput chu akang in atang jeng tan, anat thoh lel a kon aol leh adamdoh dan chu atichunga akihettan ahi.
30 Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?
Chutah chun Yeshuan atichunga kon'a amidamsahna tha apotdoh chu akihet in, hichun mipi lah-a chun akihei kimvelin, “Kapon thama chu koiham?” tin adongtai.
31 Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?
Aseijuiten ajah-a, “Mipi hijat'in naneh le jeng uva, itidan'a, ‘Koiham eithama?’ tia dohna nabol ham?” atiuvin ahi.
32 Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.
Hinlah Aman chuche bol a chu mudohna dingin avelen ahi.
33 Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.
Amanu chun achunga thilsoh chu ahen, kicha sasan kihot pum in ahung in a-angah abohkhup in, ama ahi akiseidohtai.
34 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!
Chuin Yeshuan ajah a, “Boinu, natahsan in nadamsah ahitai. Lungmong in chetan. Na thohnatna chu kichai ahitai,” ati.
35 Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?
Amanu koma thu asei jinglaiyin, thupole khat Jairus in'a konin ahung in, “Nachanu athitai. Houhil hi kisahboisah ngaitaponte,” tin Jairus komah ahung seiye.
36 Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!
Aki hounau chu Yeshuan ajatan, Jairus koma chun, “Kicha hih-in, tahsan poupoutan,” ati.
37 Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Chuin Peter, James le John (James naopa), hicheng tailou midang koiman ajuiding ajadan akijuisah poi.
38 Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,
Kikhopna in vaihompa, Jairus in alhun'u chun, mihonpi chu anapoh cheichoi jeng un, kap le maova aum'u chu Yeshuan amun ahi.
39 og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.
Chuin ama alut'in ajah uva, “Ibola hitia hi napo cheichoiyuva nakau ham? Chapangnu chu athi ahipoi, aihmu ahibouve,” ati.
40 Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.
Thi op mi honpi chun anuisat uve. Hichun aboncha uvin asoldohsoh in, chapangnu nu le pa toh chule ahin kilhonpi seijui thum ho chengsetoh chapangnu umna'a chun alut un ahi.
41 Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!
Chuin chapangnu khut chu atuh in, “Talitha koum,” atin ahi. Hichu “Boinu, kithouvin!” tina ahi.
42 Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.
Chupettah chun chapangnu chu ahung thouvin, ading in lam ajotpai jeng tai. Amanu chu kum som le ni bou ahina laiye. Chutah chun amaho chun kidang asa lheh jeng un.
43 Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.
Hiche thuhi koima ahetsah louna diuvin Yeshuan akhamgah in, chule amanun aneh ding an apeh diuvin thu apen ahi.
