Markus 4
1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
Once again Jesus began to teach by the sea, and a large crowd was gathered around him. So he got into the boat and sat in it on the sea, while the entire crowd was beside the sea on the shore.
2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
Then he taught them many things in parables, and in his teaching he said to them,
3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
“Listen! A sower went out to sow.
4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
As he sowed, some seed fell along the path, and the birds came and devoured it.
5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
Other seed fell on rocky ground, where it did not have much soil, and it sprang up immediately because it had no depth of soil.
6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
But when the sun rose, it was scorched; and because it had no root, it withered away.
7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
Other seed fell among the thorns, and the thorns grew up and choked it, and it produced no fruit.
8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
But other seed fell into good soil and produced fruit that grew and increased; some bore thirty, some sixty, and some a hundred times more than what was sown.”
9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
Then he said, “He who has ears to hear, let him hear.”
10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
When he was alone, those who were around him, along with the twelve, asked him about the parable.
11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
So he said to them, “To you it has been given to know the mystery of the kingdom of God, but to those who are outside everything is said in parables,
12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
so that ‘they may see but not perceive, and hear but not understand, lest they should turn back and their sins be forgiven them.’”
13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
Then he said to them, “Do you not understand this parable? How then will you understand all the other parables?
14 Såmannen sår ordet.
The sower sows the word.
15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Now some people are like the seed along the path, where the word is sown. When they hear, Satan immediately comes and takes away the word that is sown in their hearts.
16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
Likewise, some people are like the seed sown on rocky ground. When they hear the word, they immediately receive it with joy.
17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
Yet they have no root in themselves, but are only temporary. When tribulation or persecution arises on account of the word, they immediately fall away.
18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
Others are like the seed sown among the thorns. They hear the word,
19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
but the cares of this world, the deceitfulness of riches, and the desire for other things enter in and choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
But others are like the seed sown on the good soil. They hear the word, receive it, and bear fruit—some thirty, some sixty, and some a hundred times more than what was sown.”
21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
He also said to them, “Is a lamp brought in to be put under a basket, or under a bed? Is it not brought in to be set on a lampstand?
22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
For there is nothing hidden that will not be made manifest, nor has anything been made secret, but that it may come to light.
23 Om nogen har ører å høre med, han høre!
If anyone has ears to hear, let him hear.”
24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
Then he said to them, “Consider what you hear. With the measure you use it will be measured to you, and more will be added to you who hear.
25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For whoever has will be given more, but whoever does not have, even what he has will be taken away from him.”
26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
He also said, “The kingdom of God is like a man who scatters seed on the ground.
27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
He sleeps and rises night and day, and the seed sprouts and grows; he does not know how.
28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
For the earth produces a crop by itself, first the stalk, then the head, then the full grain in the head.
29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
When the crop is ready, the man immediately sends in the sickle, for the harvest has come.”
30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
Then Jesus said, “To what can we compare the kingdom of God? Or what parable can we use to describe it?
31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
It is like a grain of mustard seed, which, when it is sown on the ground, is smaller than all the seeds on earth.
32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
Yet when it is sown, it grows and becomes larger than all the garden plants and produces large branches, so that the birds of the sky can nest in its shade.”
33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
With many similar parables he spoke the word to them, to the extent that they were able to understand it.
34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
He did not speak to them without using a parable, but privately he explained everything to his disciples.
35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
On that day, when evening came, Jesus said to his disciples, “Let us cross over to the other side of the sea.”
36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
So they left the crowd and took him with them in the boat, just as he was. Other little boats were also with him.
37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
Now a great windstorm arose, and the waves were beating against the boat, so that it was nearly swamped.
38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
But Jesus was in the stern, asleep on a cushion. So they woke him up and said to him, “Teacher, do yoʋ not care that we are perishing?”
39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
Then he woke up and rebuked the wind and said to the sea, “Peace! Be still!” So the wind ceased, and there was a great calm.
40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
Then he said to them, “Why are you so afraid? How is it that you have no faith?”
41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
And they were filled with great fear and said to one another, “Who then is this, that even the wind and the sea obey him?”
