Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
Another time He went into the synagogue, and there was a man there with a withered hand.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
So they watched Him closely, whether He would heal him on the Sabbath, so that they might accuse Him.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
Well, He says to the man with the withered hand, “Come out in the middle!”
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
Then He said to them: “Is it lawful on the Sabbath to do good or to do evil, to save life or to kill?” But they remained silent.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
After looking around at them with anger, being grieved at the hardness of their hearts, He says to the man, “Stretch out your hand!” So he stretched, and his hand was restored as healthy as the other!
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
Then the Pharisees went straight out, and with the Herodians started hatching a plot against Him, how they might destroy Him.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
Jesus withdrew with His disciples to the sea; and a large crowd from Galilee followed Him—also from Judea,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
from Jerusalem, from Idumea and beyond Jordan; even those around Tyre and Sidon. A huge crowd came to Him, having heard the sorts of things He kept doing.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
So He told His disciples that a small boat should be kept ready for Him because of the crowd, lest they should press in on Him.
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
Because He had healed many, so that as many as had afflictions were pushing toward Him so as to touch Him.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
And the unclean spirits—whenever one saw Him, he would fall down before Him and cry out, saying, “You are the son of God!”
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
And He kept giving them strict orders that they should not make Him known.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
He went up on the mountain and summoned those whom He wanted, and they came to Him.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
He appointed twelve, that they might be with Him and that He might send them out to preach
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
—also to have authority to heal sicknesses and to cast out demons:
16 og han gav Simon navnet Peter,
namely Peter (a name He gave to Simon);
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
James son of Zebedee, and John the brother of James (and a name He gave to them was Boanerges, that is, ‘Sons of thunder’);
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
Andrew, Phillip, Bartholomew, Matthew, Thomas, James son of Alphaeus, Thaddaeus, Simon the Cananite;
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
and Judas Iscariot, who also betrayed Him.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
Then they went into a house; and again a multitude gathered, so that they were not even able to eat bread.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
Well upon hearing this His family came to apprehend Him, because they were saying, “He is out of his mind!”
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
Then some scribes who had come down from Jerusalem started saying, “He has Beelzebul,” and “It is by the ruler of the demons that he casts out demons.”
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
So summoning them He started saying to them in parables: “How can Satan cast out Satan?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
If a kingdom is divided against itself, that kingdom cannot stand.
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
And if a household is divided against itself, that household cannot stand.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
And if Satan has risen up against himself and become divided, he cannot stand, but is finished.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
No one can plunder the strong man's goods, invading his house, unless he first binds the strong man—then he may plunder the house.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
“Assuredly I say to you: all the sins of the sons of men can be forgiven, including whatever blasphemies they may utter;
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
—because they were saying, “He has an unclean spirit.”
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
Then His brothers and His mother came, and standing outside they sent to Him, calling Him.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
A crowd was sitting around Him; so they said to Him, “Look, your mother and your brothers and your sisters are outside asking for you.”
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
He answered them saying, “Who is my mother or my brothers?”
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
And looking around at those seated in a circle around Him He said: “Behold my mother and my brothers!
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
Because whoever does the will of God, the same is my brother, my sister, my mother.”
