Markus 3
1 Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.
Anih loe Sineko ah akun let; to ah ban kadueh kami maeto oh.
2 Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.
Nihcae mah Anih zae net thai hanah, Sabbath niah anih mah to kami to ngantuisak tih vai, tiah a zing o.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!
Anih loe ban khaem kami khaeah, Angdoe ah, tiah a naa.
4 Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.
To pacoengah anih mah nihcae khaeah, Sabbath niah tih hmuen maw sak han hoih, kahoih hmuen maw, to tih ai boeh loe kasae hmuen, hinghaih pahlong maw, to tih ai boeh loe paduek? tiah a naa. Toe nihcae loe angam o duem.
5 Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.
Nihcae loe palungthah o parai pongah, palungphui hoiah a khet moe, to kami khaeah, Na ban payang ah, tiah a naa. Anih mah ban to payangh: to naah kalah ban maeto baktih toengah hoih pae roep.
6 Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.
To pacoengah Farasinawk tacawt o moe, Anih to kawbangah maw hum thai han, tiah Herod ih kaminawk hoiah lok aram o.
7 Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,
Jesu loe a hnukbang kaminawk hoi tuipui bangah caeh: to naah paroeai Kalili ih kaminawk, Judea ih kaminawk anih hnukah bang o,
8 og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.
Anih mah sak ih kalen parai hmuennawk to a thaih o naah, Jerusalem, Idumea prae, Jordan vapui zaeh ih kaminawk, Tura hoi Sidon vangpui taeng ih kaminawk anih khaeah angzoh o.
9 Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;
Kami pop o parai pongah kaminawk mah Anih to et o han ai ah, Anih mah a hnukbang kaminawk khaeah, Anih han palong kathoeng kae maeto suem o coek ah, tiah a naa.
10 for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.
Pop parai kaminawk ngan a tuisak pongah, nathaih tawn paroeai kaminawk loe anih sui hanah hmabang ah anghnawt o.
11 Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!
Kasae taqawknawk mah anih to hnuk o naah, a hma ah tabok o moe, Nang loe Sithaw Capa ni, tiah hangh o.
12 Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.
Anih loe mi maw, tito kaminawk khaeah thuih o han ai ah, nihcae khaeah acoehaih lok to thuih pae.
13 Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.
Anih loe mae nuiah dawh moe, a koeh ih kaminawk to kawk: to kaminawk loe anih khaeah caeh o.
14 Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet
Angmah hoi nawn oh o moe, nihcae to tamthanglok thui kami ah patoeh hanah, kami hatlai hnettonawk to tok a paek,
15 og ha makt til å drive ut de onde ånder,
nathaih hoisak moe, taqawknawk haek thaihaih doeh a paek:
16 og han gav Simon navnet Peter,
Simon to anih mah Piter, tiah ahmin paek;
17 og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,
Zebedi capa, Jakob hoi amnawk Johan hnik to, Boanerges tiah ahmin paek, to loe khopazih capa, tih haih ih ni:
18 og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus
Andru, Philip, Bartholomu, Mathai, Thomas, Alphaeus capa Jakob, Thadaeus, Kanaan kami Simon hoi,
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
Anih angphat taak, Juda Iskariot cae to tokpaek pacoengah, im maeto ah a caeh o.
20 Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.
Paroeai kaminawk loe buh caa ai ah, nawnto amkhueng o let bae.
21 Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.
Nihcae mah Anih loe amthu ving boeh, tiah thuih o ih lok to angmah ih kaminawk mah thaih o naah, Anih to patawnh hanah a caeh o.
22 Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
Jerusalem hoi angzo tathuk ca tarik kaminawk mah, Anih loe Beelzebub taqawk a tawnh, taqawk angraeng oephaih hoiah ni taqawknawk to a haek, tiah a naa o.
23 Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?
Nihcae to angmah khaeah a kawk moe, patahhaih lok a thuih pae, Setan mah Setan to kawbangmaw haek thai tih?
24 Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,
Siangpahrang mah uk ih prae doeh maeto hoi maeto ampraek nahaeloe, to siangpahrang prae loe angdoe thai mak ai.
25 og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.
Imthung takoh doeh maeto hoi maeto ampraek nahaeloe, to imthung loe angdoe thai mak ai.
26 Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
Setan doeh angmah hoi angmah angkat moe, ampraek nahaeloe, angdoe thai mak ai, boenghaih ni pha tih.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.
Thacak kami to taoeng hmaloe ai ah, anih ih hmuenmaenawk paro pae hanah, mi kawbaktih doeh anih imthung ah akun thai mak ai; taoengh pacoengah ni a imthung ih hmuenmaenawk to paro pae thai tih.
28 Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;
Loktang kang thuih o, Kami capanawk zaehaih hoi Sithaw kasae a thuih o haih boih to tahmen tih:
30 det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.
nihcae mah kaciim ai taqawk sae a tawnh, tiah thuih o pongah to tiah lok a thuih.
31 Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.
Anih ih nawkamyanawk hoi amno loe to ahmuen ah angzoh o, tasa bangah angdoet o moe, Anih to kawk hanah kami to patoeh o.
32 Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.
Pop parai kaminawk loe Anih taengah anghnut takui o, to naah nihcae mah Anih khaeah, Khenah, nam no hoi nam nawkamyanawk mah tasa bangah ang pakrong o, tiah thuih pae o.
33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
Anih mah nihcae khaeah, Kam no maw, to tih ai boeh loe Kai ih nawkamyanawk loe mi aa? tiah a naa.
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!
Anih mah a taengah anghnu kaminawk to khet moe, Khenah, hae kaminawk loe Kam no hoi Kai ih nawkamya ah oh o!
35 Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.
Mi kawbaktih doeh Sithaw koehhaih sah kami loe, Kam nawk, Ka tanuh hoi Kam no ah oh, tiah a naa.
