Markus 12
1 Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.
Chuin Yeshuan thulem in thu ahil pantan: “Mikhatnin lengpilei abolin, akimvel ah pal agenin ahi. Chuin achilna ding khuh alaiyin, insang asan, chuin aleilhouho khut'ah lousan dingin apedoh in gamdangah achetan ahi.
2 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene;
Aga lo phat ahi phat'in ama chan ding chu lading in aleilhou ho henga asoh ho khat asoltai.
3 og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
Hinlah leilhouho chun amapa chu amanun avouvin, khutgoh keovin ahin soldoh tauve.
4 Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham.
Chuin lou neipan asohho khat asol kit leh ama jongchu ajumso uvin, alu ahin vohpeh-uve.
5 Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.
Chujouvin achom khat asol kit'in ahile ama chu ahin that tauve. Chule adang asol ho jong abang ahin vouvin, abang ahin that un ahi.
6 Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn.
Asolthei ding khat bou aumtan, ama chu achapa deitah chu ahi. Lou neipan achainakeiyin, ‘Kachapa ahijeh'in anajabol nauvinte,’ tin ama chu asoltan,
7 Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår!
Ahinlah aleilhouho chu akihouvun, ‘Veuvin, agamngah ding, agou loding pa ahunge, khaiye! Thatdoh-utin agam hi eiho chang taute,’ aki tiuvin ahi.
8 Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården.
Chuin aman'un, athat'un along chu lengpilei polam'ah alehdoh tauvin ahi.
9 Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre.
Hichan gei chu ahitahleh lengpilei neipa chun leilhou ho chu i-lotante tia nagel uvem? Naseipeh-unge—ama hung intin aleilhouho chu sugamintin lengpilei chu midang pedoh tante.
10 Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten;
Thubua kisun: ‘Insahon adeimouva apaiyu song chu inning songin apangtan,
11 av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?
hichehi Pakai thilbol ahin, vetdingin avetlom lheh-e,’ tia kisun chu nasim dohkhah-uvem?” tin adonge.
12 Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort.
Chupet'a um hou lamkaiho chun—leilhou migilou ho chu amaho toh kitekahna'a kisei ahi tin agel tauvin, Yeshua chu matding ago tauvin ahi. Ahinlah mipiho akichat kit jeh-uvin, adalha uvin achemang tauve.
13 Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord.
Chomkhat jouvin lamkaiho chun thua themmo chansah-a mattheina ding in Pharisee ho phabep khat le Herod miho phabep chu Yeshua thudoh bol ding in asol un ahi.
14 Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi?
Hichun agacheuvin, “Houhil, Nangma midih nahin, koima gin naneipoi. Dihtah'a Pathen lampi chu nahil ahi chu kaheuve. Ahile neiseipehun—Caesar kai kapeh-uhi dihthei ding hinam ahiloule dihlou ding ham?”
15 Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den!
Kapeh diu ham, kapehlou diu ham? agatiuve. Yeshuan aphatlhemnau chu amudoh'in, adonbutnan, “Ibola neilunglah patep uham? Romte dangka-pumkhat hinchoiyun langnei vetsah un, chule naseipeh-uvinge,” ati.
16 De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
Ahin choi phat'un, Yeshuan aven, “Hichea kinam hi koi lim le koi min ham?” tia adohleh, amahon “Caesar a ahi,” atiuvin ahi.
17 Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham.
Chuin Yeshuan, “Chuti ahile aphai, Caesar a chu Caesar peuvin lang, Pathen'a chu Pathen peuvin,” atipeh tai. Adonbutna chu adatmo lheh jeng un ahi.
18 Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Chujouvin Sadducee—mithi thokitna aumpoi tiho—chu ahengah ahung un, ajah-a thudoh aneiyun,
19 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
“Houhil, Mosen eithupeh dungjuiyun mi khattouvin cha neilouva ajinu adalhah'a, athi tah'a ahile, asopipa chun ajinu chu vehen lang asopipa phunggui amanlouna ding chun chi khaipeh hen tin akiseiye.
20 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde.
Achutile, tekahnan ucha pasal sagi aume. Amasapenpa chun ji aneiyin chikhai louvin athitai.
21 Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså;
Aban'a pan amanu chu jin aneiyin chikhai louvin athin, athumnapa jong chutima chu ahin,
22 og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen.
Hitichun akitol suhpeh tauvin, asagiuvin chikhailou ahitauve. Achainan numeinu jong chu athitai.
23 Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
Ahileh tun neiseipeh-un, thokit nia amanu chu alah uva koipen ji hitantem? Ijeh-inem iti leh asagiuva amanu chu jia anei cheh-u ahitai,” atiuve.
24 Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft?
Yeshuan adonbut in, “Nasuhkhel'u chu Pathen thubua thu kisei nahethem pouvin chule Pathen thaneina nahet lou uhi ahi.
25 For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen.
Ijeh-inem iti leh mithiho athodoh tengu chule ji anei tahlou diu chujongleh kichensahna umtalou ding ahi. Hiche thudol'a hi vanna Vantilte tobang hiding ahitauve.
26 Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?
Ahileh, mithiho kaithouva aum diu thudol hi—Mose'n hamboh meikou thudol asutna-ah, Abraham, Isaac chule Jacob thi jou khonungpeh-a Pathen in Mose koma, ‘Keima Abraham Pathen, Isaac Pathen chule Jacob Pathen kahi,’ tia asei thu chu sim khalou nahiuvem?
27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.
Chu dungjuiya chu ama ahingho Pathen ahin, athihoa ahipoi. Nanghon thuhettohlou suhkhelna lentah naneiyu ahitai,” ati.
28 Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle?
Chua hou danthuhilho lah'a khat in akihounau chu anajan, Yeshuan kichentah'a ahil chu ahechen in, hijeh chun aman Yeshua jah-a, “Thupeh jouse lah'a hoichepen hi thupipen ham?” tin adongtai.
29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én,
Yeshuan adonbut'in, “Thupeh pipen chu hichehi ahi: ‘Ngaiyun, vo Israel! Pakai Pathen hi khatseh bou ahi.
30 og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud.
Nangman Pakai na-Pathen chu, nalung pumpi, nahinna pumpi, nangaitona pumpi chule nathaneina jousea nangailut mong mong ding ahi.’
31 Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud.
Anina jong kibangchet'in athupin ahi, hichu: ‘Nangma nakingailut bangin naheng nakom ngailun.’ Hicheteni sanga thupijo thupeh dang aumpoi,” ati.
32 Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham.
Hou dan thuhilpan adonbut in, “Naseihoi ngeiye, Houhil. Nangman thudihtah in thu naseiyin Pathen khatseh bou aume, Pathen dang aumpoi nati-e.
33 Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer.
Chule Pathen chu lungthim pumpi, khohet theina pumpi le thanei jousea ngailut ding ahi chu kahen, chule eima ikingailut banga iheng ikom ngailut ding jong chu kahei. Hichu ganpum goa kilhainale longlhenna sangin gamchengin aphajoi,” ati.
34 Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.
Danthuhilpan kichentah'a adonbut ajah phat'in Yeshuan ajah-a aseiyin, “Nangma Pathen Lenggam toh nakigamlat poi,” atipeh tai. Chukal chun koiman thudang adongngam tapoi. David Chapa Thudol Asei
35 Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
Phat chomkhat jouvin, Yeshuan houin sungathu ahil pet'in miho adongin, “Danthusunhon Messiah chu iti David chapa ahi atiu hintem?
36 David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Ijeh-inem iti leh Lhagao Thengin ahil a konin David jengin jong, ‘Pakaiyin ka-Pakai jah-ah, jabolna mun'ah kajet lamin touvin namelmate cheng nakeng chotphaa kaneisah masangsen,’ anatin ahi.
37 David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne.
David amatah'in Pakai chu Pakai asah-in, achutileh achapa iti hithei dingham?” atin ahi. Mipi chun Yeshua thusei chu thanomtah'in angaiyui.
38 Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene,
Yeshuan aseibe kit'in, “Danthusunhoa konin kihongphauvin! Ajehchu amahon sangkhol chol kiah-a kholailenna chule kailhanga min chibai aboh diu athanoppiuve.
39 og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
Chule kikhopna in le golvahna'a touna pipen adeiyui.
40 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
Hinlah kiphatlamna beihelin meithaiho nei le gou lahpehna dingin alhemlha jiuvin, houguttah bangin japi mutheina ding munhoah sottahtah taona amang jiuve. Hichejeh'a hi amaho hi gotna sangtah chang diu ahi,” ati.
41 Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget.
Chuin Yeshua Houin sunga sumdolna bom jon'ah atouvin, mipin sumdolna boma sum alelut chu aven ahile mihao tamtah'in tamtahtah alelut'u amui.
42 Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.
Chua chun vaichatah meithainu khat ahungin sumsan-nong pumni alehlut in ahi.
43 Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.
Chuin aseijuiteho akouvin ajah'uva, “Tahbeh'a kasei ahi, hiche meithai vaichanu hin adang jouse sangin sumdolna-ah atam lelut pene.
44 For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold.
Ijeh-inem itileh adangho jouse khun aneival ato-u ahin, amanu vang hin aneichasun ahinpi chengse alelut jeng ahi,” ati.
