Markus 11
1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:
Now when they were drawing near Jerusalem, to Bethphage and Bethany, at the Mount of Olives, He sent two of His disciples,
2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!
saying to them: “Go into the village opposite you; and as soon as you enter it you will find a foal tied, on which no man has sat. Untie and bring it.
3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.
And if anyone says to you, ‘Why are you doing this?’ say, ‘The Lord has need of it,’ and thereupon he will send it here.”
4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.
So they went and found the foal tied at the door, out in the street, and they loosed it.
5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?
Some of those who stood there said to them, “What are you doing, untying the foal?”
6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.
So they answered them just as Jesus had instructed, and they let them go.
7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.
Then they brought the foal to Jesus, and they placed their clothes on it, and He sat on it.
8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.
And many spread their clothes on the road, while others were cutting leafy branches from the trees and spreading them on the road.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Both those who went in front and those who followed started calling out, saying: “Hosanna!” “Blessed is He who comes in the name of the Lord!”
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!
“Blessed is the Kingdom of our father David that is coming in the name of the Lord!” “Hosanna in the highest!”
11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.
So Jesus entered Jerusalem and went into the temple. And when He had looked around at everything, the hour being late, He went out to Bethany with the twelve.
12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.
Now the next day, as they were leaving Bethany, He was hungry.
13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.
And seeing from a distance a fig tree having leaves, He went to see if perhaps He would find something on it. When He came to it He found nothing but leaves, because it was not fig season.
14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. (aiōn g165)
So Jesus reacted by saying to it, “Let no one ever eat fruit from you again!” And His disciples were listening. (aiōn g165)
15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
So they came to Jerusalem, and entering the temple Jesus began to drive out those who sold and bought in the temple, and He overturned the tables of the money changers and the seats of the dove sellers.
16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.
And He would not allow anyone to carry a container through the temple.
17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.
And He kept teaching them by saying: “Is it not written, ‘My house will be called a house of prayer for all the nations’? but you have made it ‘a den of robbers’!”
18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.
Well the scribes and the chief priests heard it, and kept on looking for a way to destroy Him; because they were afraid of Him, in that all the people were astonished at His teaching.
19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.
When evening came, He went out of the city.
20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.
Now in the morning, as they passed by, they saw the fig tree dried up from the roots.
21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter, remembering, said to Him: “Rabbi, look! The fig tree that you cursed has dried up!”
22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!
So in answer Jesus said to them: “Have faith in God.
23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.
Because I tell you assuredly, whoever says to this mountain, ‘Be picked up and be thrown into the sea,’ and does not doubt in his heart but believes that the things he says will happen, he will have whatever he says.
24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.
That is why I say to you, whatever things you ask for in prayer, believe that you receive, and you will have them.
25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
“And whenever you stand praying, forgive, if you have anything against anyone, so that your Father, who is in heaven, may also forgive you your trespasses.
26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.
But if you do not forgive, neither will your Father who is in heaven forgive your trespasses.”
27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste
Then they came again to Jerusalem. And as He was walking in the temple, the chief priests, the scribes and the elders came to Him.
28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?
And they said to Him, “By what authority are you doing these things?” and “Who gave you this authority to do these things?”
29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
So in answer Jesus said to them: “I also will ask you one question; answer me, and I will tell you by what authority I am doing these things.
30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!
The baptism of John: was it from heaven or from men?”
31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
They considered among themselves, saying: “If we say, ‘From heaven,’ he will say, ‘So why did you not believe him?’
32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.
But if we say, ‘From men’…”—they feared the people, for everyone held John to really be a prophet.
33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
So they answered Jesus by saying, “We don't know.” And in answer Jesus said to them, “Neither do I tell you by what authority I do these things.”
