Malakias 1

1 Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias.

The burden of the word of the Lord to Israel by the hand of his messenger. Lay [it], I pray you, to heart.

2 Jeg har elsket eder, sier Herren. Og I sier: Hvormed har du vist oss din kjærlighet? Er ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, og enda har jeg elsket Jakob,

I have loved you, says the Lord. And you said, Wherein have you loved us? Was not Esau Jacob's brother? says the Lord: yet I loved Jacob,

3 men hatet Esau og gjort hans fjell til en ørken og hans arv til en bolig for ørkenens sjakaler.

and hated Esau and laid waste his borders, and made his heritage as dwellings of the wilderness?

4 Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene op igjen, da sier Herren, hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal kalles ugudelighetens land og det folk som Herren til evig tid er vred på.

Because one will say, Idumea has been overthrown, but let us return and rebuild the desolate places; thus says the Lord Almighty, They shall build, but I will throw down; and they shall be called The borders of wickedness, and, The people against whom the Lord has set himself for ever.

5 I skal se det med egne øine, og I skal si: Herren er stor ut over Israels landemerke.

And your eyes shall see, and you shall say, The Lord has been magnified upon the borders of Israel.

6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til eder, I prester som forakter mitt navn. Og I sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn?

A son honours [his] father, and a servant his master: if then I am a father, where is mine honour? and if I am a master, where is my fear? says the Lord Almighty. You the priests are they that despise my name: yet you said, Wherein have we despised your name?

7 Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og I sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt.

In that you bring to mine altar polluted bread; and you said, Wherein have you polluted it? In that you say, The table of the Lord is polluted, and that which was set thereon you have despised.

8 Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud.

For if you bring a blind [victim] for sacrifices, [is it] not evil? and if you bring the lame or the sick, [is it] not evil? offer it now to your ruler, [and see] if he will receive you, if he will accept your person, says the Lord Almighty.

9 Så bønnfall nu Gud at han må bli oss nådig! Med egne hender har I gjort dette - kan han da for eders skyld være nådig? sier Herren, hærskarenes Gud.

And now entreat the face of your God, and make supplication to him. These things have been done by your hands; shall I accept you? says the Lord Almighty.

10 Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst.

Because even amongst you the doors shall be shut, and [one] will not kindle [the fire of] mine altar for nothing, I have no pleasure in you, says the Lord Almighty, and I will not accept a sacrifice at your hands.

11 For fra solens opgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blandt hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blandt folkene, sier Herren, hærskarenes Gud.

For from the rising of the sun even to the going down [thereof] my name has been glorified amongst the Gentiles; and in every place incense is offered to my name, and a pure offering: for my name is great amongst the Gentiles, says the Lord Almighty.

12 Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.

But you profane it, in that you say, The table of the Lord is polluted, and his meats set thereon are despised.

13 Og I sier: Å, for en møie! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt - sådant bærer I frem som offergave! Skulde slike gaver fra eder behage mig? sier Herren.

And you said, These [services] are troublesome: therefore I have utterly rejected them with scorn, says the Lord Almighty: and you brought in torn victims, and lame, and sick: if then you should bring an offering, shall I accept them at your hands? says the Lord Almighty.

14 Forbannet være den som farer med svik, enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blandt folkene.

And cursed [is the man] who had the power, and possessed a male in his flock, and whose vow is upon him, and who sacrifices a corrupt thing to the Lord: for I am a great King, says the Lord Almighty, and my name is glorious amongst the nations.