Lukas 9
1 Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer,
Then He called the Twelve together and gave them power and authority over all the demons, and to cure diseases;
2 og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.
and He sent them to proclaim the Kingdom of God and to heal the sick.
3 Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver.
And He said to them: “Take nothing for the journey—neither staffs nor knapsack nor bread nor money, neither have two tunics apiece.
4 Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre.
Whatever house you enter, stay there, and depart from there.
5 Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem!
But as many as do not receive you, when you depart from that town, shake off even the dust from your feet as a testimony against them.”
6 Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds.
So they set out and went around, village by village, evangelizing and healing everywhere.
7 Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde,
Now Herod the tetrarch heard of all the things being done by Him; and he was perplexed, because it was said by some that John had risen from the dead,
8 men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden.
and by some that Elijah had appeared, and by others that one of the ancient prophets had arisen.
9 Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham.
But Herod said, “John I beheaded; so who is this about whom I hear such things?” And he started trying to see Him.
10 Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida.
When the Apostles returned they reported to Him all that they had done. Then He took them and withdrew privately to a deserted place belonging to a town called Bethsaida.
11 Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom.
But the crowds, being aware, followed Him. So He received them and started speaking to them about the Kingdom of God, and He cured those who needed healing.
12 Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted.
Now when the day began to decline, the Twelve approached and said to Him, “Dismiss the crowd, so that they may go to the surrounding villages and their farms, lodge and find food; because we are in a deserted place here.”
13 Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk.
But He said to them, “You feed them!” So they said, “We have no more than five loaves and two fish—unless we go and buy food for all this crowd”
14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann!
(there were about five thousand men). But He said to His disciples, “Make them recline in groups of fifty!”
15 Og de gjorde så og lot alle sette sig ned.
They did so, making them all recline.
16 Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket.
Then He took the five loaves and the two fish, and looking up to heaven He blessed and broke them, and gave them to the disciples to set before the multitude.
17 Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver.
So they all ate and were filled, and twelve baskets of the pieces they left were taken up.
18 Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er?
Now it happened, as He was alone praying, that the disciples joined Him, and He questioned them, saying, “Who do the crowds say I am?”
19 De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden.
In answer they said, “John the Baptizer, but others say ‘Elijah,’ while others that one of the ancient prophets has arisen.”
20 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
Then He said to them, “But you, who do you say that I am?” In answer Peter said, “The Christ of God!”
21 Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen,
But He strictly warned and commanded them to tell this to no one,
22 og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.
saying, “The Son of the Man must suffer many things, and be rejected by the elders and chief priests and scribes, and be killed, and the third day be raised up.”
23 Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig.
Then He said to everyone: “If anyone desires to come after me, let him deny himself and take up his cross, and follow me.
24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.
Because whoever desires to ‘save’ his life will waste it, but whoever ‘wastes’ his life for my sake, he will save it.
25 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv?
Further, what is a man profited if he gains the whole world, yet wastes or forfeits his very self?
26 For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet.
Yes, whoever is ashamed of me and of my words, the Son of the Man will be ashamed of Him, whenever He comes in the glory—His, and the Father's, and of the holy angels.
27 Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.
However, I tell you truly: there are some standing here who will certainly not taste death until they see the Kingdom of God!”
28 Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede.
Now about eight days after these words, it happened that He took along Peter and John and James and went up on the mountain to pray.
29 Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet.
And as He prayed, the appearance of His face became different, and His clothing dazzling white.
30 Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias;
And then, two men started talking with Him, who were Moses and Elijah;
31 de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem.
they appeared in glory and were explaining His ‘departure’, that He was about to bring to fruition in Jerusalem.
32 Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham.
Now Peter and those with him were heavy with sleep; but becoming fully awake, they saw His glory, and the two men who stood with Him.
33 Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa.
Then it happened: as they were parting from Him, Peter said to Jesus: “Master, it is good for us to be here” and “Should we make three shelters: one for you, and one for Moses, and one for Elijah?”—not knowing what he was saying.
34 Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen.
But as he was saying this a cloud came and overshadowed them; and they became afraid as they entered the cloud.
35 Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!
And a Voice came out of the cloud, saying: “This is my beloved Son. Listen to Him!”
36 Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett.
When the Voice had ceased, Jesus was found alone. (They kept quiet and told no one in those days any of the things they had seen.)
37 Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte.
Now it happened on the next day, when they came down from the mountain, that a large crowd met Him.
38 Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste,
And then, a man from the crowd called out, saying: “Teacher, I beg you, look upon my son, for he is my only begotten.
39 og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham;
And oh, a spirit seizes him and he suddenly screams, and it convulses him with foaming, and it hardly departs from him, destroying him!
40 og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke.
And I begged your disciples to cast it out, but they could not.”
41 Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit!
Then in answer Jesus said: “O unbelieving and perverse generation, how long shall I be with you and put up with you (pl)? Bring your (sg) son here!”
42 Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far.
But while he was still coming the demon threw him down and convulsed him. Then Jesus rebuked the unclean spirit, healed the child, and gave him back to his father.
43 Og alle var slått av forundring over Guds storhet.
Everyone was amazed at the majesty of God. But while all were marveling at all the things which Jesus did, He said to His disciples,
44 Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender!
“Let these words sink into your ears, because the Son of the Man is about to be betrayed into the hands of men.”
45 Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord.
But they did not understand this saying; indeed it was concealed from them, in order that they should not perceive it; and they were afraid to ask Him about it.
46 Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem.
Then an argument started among them as to which of them would be the greatest.
47 Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig
So Jesus, perceiving the reasoning of their heart, took a little child and had him stand beside Him,
48 og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor.
and said to them: “Whoever receives this little child in my name receives me; and whoever receives me receives Him who sent me. Further, he who is least among all of you, he will be great.”
49 Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss.
Then John reacted by saying, “Master, we saw someone casting out demons in your name, and we forbade him because he does not follow with us.”
50 Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder.
So Jesus said to him, “Do not forbid, because he who is not against us is for us.”
51 Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op,
Now it happened, as the days for His Ascension approached, that He set His face to go to Jerusalem,
52 og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham;
and He sent messengers ahead of Him. And as they went, they entered a village of the Samaritans, so as to prepare for Him.
53 og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem.
But they did not receive Him, because He was heading for Jerusalem.
54 Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde?
Well, when His disciples, James and John, saw this, they said, “Lord, do you want us to call fire down from heaven and consume them, just like Elijah did?”
55 Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er.
But He turned and rebuked them saying: “You do not know of what sort of spirit you are.
56 For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by.
Further, the Son of the Man did not come to destroy men's lives, but to save.” And they went to another village.
57 Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går.
Now as they journeyed on the road, it happened that someone said to Him, “Lord, I will follow you wherever you go.”
58 Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.
So Jesus said to him, “The foxes have dens and the birds of the air have nests, but the Son of the Man has no place to lay His head.”
59 Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!
Then He said to another, “Follow me!” But he said, “Lord, permit me first to go and bury my father.”
60 Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike!
Jesus said to him, “Let the dead bury their own dead, but you go and proclaim the Kingdom of God.”
61 Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme!
And another also said, “I will follow you, Lord, but first allow me to bid farewell to those who are at my house.”
62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike.
But Jesus said to him, “No one who puts his hand to ‘the plow’ and looks back is suitable for the Kingdom of God.”
