Lukas 24
1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
The however on [the] first [day] of the week dawn very early to the tomb they came bringing that they had prepared spices (and certain with them. *K)
2 Men de fant stenen veltet fra graven,
They found then the stone rolled away from the tomb.
3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
(and *k) Having entered (however *no) not they found the body of the Lord Jesus.
4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
And it came to pass while (perplexing *N+kO) they about this that behold men two stood by them in (garment dazzling. *N+kO)
5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
Terrified then were becoming they and bowing (their faces *N+kO) to the ground they said to them; Why seek you the living among the dead?
6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
Not He is here but He is risen! do remember how He spoke to you yet being in Galilee
7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
saying The Son of Man that it behooves to be delivered into hands of men sinful and to be crucified and on the third day to arise.
8 Da kom de hans ord i hu.
And they remembered the declarations of Him,
9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
And having returned from the tomb they related these things all to the eleven and to all the rest.
10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
It was now Magdalene Mary and Joanna and Mary the [mother] of James and the other women with them; (who *k) were telling to the apostles these things,
11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
And appeared before them like folly the declarations (of them *N+kO) and they were not believing in them.
12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
But Peter having risen up he ran to the tomb, and having stooped down he sees the linen strips (lying *k) alone and he went away in (himself *NK+o) wondering at that having come to pass.
13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
And behold two of them on same the day were going to a village being distant stadia sixty from Jerusalem whose name [is] Emmaus.
14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
and they themselves were talking with one another about all which having taken place these things.
15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
And it came to pass during the talking by them and reasoning that Himself Jesus having drawn near He was walking along with them.
16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
but the eyes of them were held not to know Him.
17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
He said then to them; What words [are] these that you exchange with one another walking? And (they stood still *N+KO) looking sad.
18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
Answering now (the *k) one (from of them *O) (whose *k) (name *NK+o) Cleopas said to Him; You yourself alone visit (in *k) Jerusalem and not have known the [things] having come to pass in it in days these?
19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
And He said to them; What things? And they said to Him; The [things] concerning Jesus (of Nazareth, *N+kO) who was a man a prophet mighty in deed and word before God and all the people,
20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
that then delivered up him the chief priests and the rulers of us to [the] judgment of death and crucified Him.
21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
We ourselves however were hoping that He himself it is who is about to redeem Israel. But indeed (also *no) with all these things [the] third this day brings (today *ko) away from which these things came to pass.
22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
However also women certain out from us amazed us Having been (at dawn *N+kO) to the tomb
23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
and not having found the body of Him they came declaring also a vision of angels to have seen who say He [is] living.
24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
And went some of those with us to the tomb and found [it] so even as also the women said, Him however not they saw.
25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
And He himself said to them; O foolish and slow of heart to believe in all that spoke the prophets;
26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
Surely these things it was necessary for to suffer the Christ and to enter into the glory of Him?
27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
And having begun from Moses and from all the Prophets (He interpreted *N+kO) to them in all the Scriptures the [things] concerning (of Himself. *NK+o)
28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
And they drew near to the village where they were going, and He himself (appeared *N+kO) farther to be going.
29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
And they constrained Him saying; do abide with us, for toward evening it is and has declined (now *no) the day. And He entered in to abide with them.
30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
And it came to pass during the reclining of Him with them having taken the bread He blessed [it] and having broken [it] He was giving [it] to them.
31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
Of them then were opened the eyes and they knew Him; And He himself vanished being seen from them.
32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
And they said to one another; Surely the heart of us burning it was within us as He was speaking with us on the road (and *k) as He was opening to us the Scriptures?
33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
And having risen up on [that] same hour they returned to Jerusalem and they found (gathered *N+kO) the eleven and those with them
34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
saying that Indeed has risen the Lord and He has appeared to Simon.
35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
And they themselves were relating the [things] on the road and how He was known to them in the breaking of the bread.
36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
These things now when they are telling He Himself (Jesus *K) stood in midst of them and says to them; Peace to you.
37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
Having been terrified however and filled with fear having been they were thinking [themselves] a spirit to see.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
And He said to them; Why troubled are you and through why doubts do come up in (the heart *N+kO) of you?
39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
do see the hands of Me and the feet of Me that I myself am He himself; do touch Me and do see for a spirit flesh and bones not has even as Me myself you see having.
40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
And this having said (He showed *N+kO) to them the hands and the feet.
41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
Still now while are disbelieving they for the joy and amazement He said to them; Have you anything to eat here?
42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
And they gave to Him of a fish broiled part (and from honeycomb tablet. *KO)
43 og han tok det og åt for deres øine.
And having taken [it] before them He ate [it].
44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
He said now (unto *no) (to them; *N+kO) These [are] the words (of mine *NO) which I spoke to you still being with you that it behooves to be fulfilled all things which written in the law of Moses and (in the *no) Prophets and in [the] Psalms concerning Me.
45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
Then He opened their mind to understand the Scriptures
46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
And He said to them that Thus it has been written (and thus it was necessary for *K) Was to suffer the Christ and to rise out from [the] dead on the third day
47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
and to be proclaimed in the name of Him repentance (to *N+KO) forgiveness of sins to all nations (having begun *N+kO) from Jerusalem.
48 I er vidner om dette.
You yourselves (now *k) (are *ko) witnesses of these things,
49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
And behold (I myself am sending *NK+o) the promise of the Father of Mine upon you. you yourselves however do remain in the city (Jerusalem *k) until that you may be clothed with from on high power.
50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
He led now them out until (to *N+kO) Bethany, and having lifted up the hands of Him He blessed them.
51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
And it came to pass during the blessing by Him them He was separated from them and was carried up into heaven.
52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
And they themselves having worshiped Him returned to Jerusalem with joy great
53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
and were (through *N+KO) (all [times] *N+kO) in the temple (praising and *KO) blessing God. (Amen *K)
