Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Kipenga soti sayemi, kabampeleka Yesu nnongi ya Pilato.
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
Kabatumbwa kunshutumu, kababaya, “Twankutike mundu yolo atilipotosha taifa litu, kwa kuabakiya bandu baneke kutoa kodi kwa kaisari, no baya kuwa ywembe mwene nga Kristo, Mpwalume.”
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
Pilato kannaluya, no baya, “Je wenga nga mpwalume ba Ayahudi? Ni Yesu kanyangwa no baya, “Wenga wabaya nyoo.”
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Pilato kammakiya kuhani nkolo ni kipenga sa bandu.”Nibona kwaa likosa lya mundu yolo.”
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
Lakini balo batikunsisitiza, kababaya, “Abile akiachochea bandu, atikwapundisha mu'Uyahudi woti, boka Galilaya ni saa yeno abile pano.”
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
Pilato ayowine ago, kayangwa kati mundu ywoo ni a'Galilaya?
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
Pabaatangite kuwa abile pae ya utawala wa Herode, atikumpeleka Yesu kwa Herode, ywabile niywembe ywabile Yerusalemu kwa masoba ago.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Herode paamweni Yesu, atipulaika muno kwamana apalike kumwona kwa masoba ganansima. Ayowine habari za ywembe, ni atamaniye kubona yumo ywamuujiza wapangilwe ni ywembe.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Herode kannaluya Yesu kwa maneno ganansima, lakini Yesu kannyangwa kwaa chochote.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Makuhani akolo pamope ni baandishi bayemi kwa ukali kabanshitaki.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Herode pamope nia askari bake, kabantukana ni kun'geya, ni kummwika ngobo nzuri, boka po atikunrudisha Yesu kwa Pilato.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
Herode ni Pilato babile mbwiga boka lisoba lelo, (kabla ya ago babile maadui)
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Pilato kabakema pamope makuhani akolo ni atawala ni kipenga sa bandu,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
Kabaakokeya, “Mwaniletii mundu yoo kati mundu ywaongoza bandu bapange abaya, no linga, baada ya kuba ninnaluye nnonge yinu, nibona kwaa likosa kwa mundu yoo husu makowe gote ambago mwenga mwamshitaki ywembe.
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
Hapana, Herode kwaa, mana ambuyanganiye kwitu, ni linga ntopo chochote chaakipangite chaastahili adhabu ya waa.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Kwa eyo npala kumwadhibu ni kunneka.
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
(Pilato atiwajibika kunneka mfungwa yuno kwa Ayahudi wakati wa sikukuu)
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
Lakini bote bakombwi lilobe lyampamo, bakibaya, “Mmulage yoo, ni kunneka Baraba!”
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
Baraba abile mundu ywatabilwe mu'ligereza kwa sababu ya ubou pulani nkati ya ijiji na kubulaga.
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Pilato kaabakiya kae, atamaniye kunneka Yesu.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
Lakini bembe bakombwi lilobe, babaya, “Mmulage, mmulage.”
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Kabanaluya kwa mara ye itatu, “mwanja namani, mundu yoo, apangite baya lya namani? mbatike kwaa likosa lyastahili adhabu yo kiwo kwa ywembe. Kwa eyo mana niyomwile kumwadhibu nalowa kunneka.”
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Lakini kabasisitiza kwa lilobe lya kunani, baloba asulubilwe. Ni lilobe lyao lyatikunshawishi Pilato.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
Nga nyo Pilato atiamua kuwapeya kati kabapala.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Kanneka yolo ywampala ywabile atabilwe kwa kupanga ghasia ni kubulaga. Lakini atikuntoa Yesu kati kabapala bembe.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Pabannyongoli no yendya, bakwembine ni mundu yumo ywakemilwe Simoni ba Ukirene, kaboka mu'kilambo, kabampeya msalaba apotwi, kunkengama Yesu.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Kipenga kikolo sa bandu, ni annwawa babile batihuzunika no kwomboleza kwaajili ya ywembe, babile batikunkengama.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Lakini atikubakelebukia, Yesu no kuabakiya,'Mwannwawa ba Yerusalemu, kana mulele kwaajili yango, ila mulele kwaajili yinu bene ni kwaajili ya bana binu.
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
Linga, masoba gaisa ambazo balowa baya, “Watibarikilwa balyo agumba ni ndumbo yange beleka, ni mabele yangenyonyesha.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Nga kabatumbwa kuikokeya itombe, “Mututombokii,'na itombe,'Itufunike.'
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Mana kati bapangite makowe aga kwa nkongo mbichi, ipalika kwaa wo'ubile nkavu?”
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Analome wenge, aharibifu abele, batipelekwa pamope ni ywembe ili kababulagilwe.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Pabaikite mahali pakemelwage Livufu lya ntwe, nga kabansulubisha pamope ni balo aharibifu, yumo upande wa kummalyo ni ywenge upande wenge.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Yesu kabaya, “Tate, ubasamei, kwa mana payowa kwaa bapanga namani.”Bembe bapiyite kura, kutaikulya nganju yake.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
Bandu babile bayemi kabalola ni atawala kaban'geya, kababaya, “Uwalopolile benge. Nga ujilopwe wa mwene, kati wenga wa Kristo wa Nnongo, uchaulilwe.”
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Ni akari kabandharau, kabankaribia ywembe ni kumpea siki,
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
kababaya, “Kati wenga wa Mpwalume ba Ayahudi jilopwe wa mwene.”
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
Pabile ni alama nnani yake yaiyandikilwe, “AYOO NGA MPWALUME AYAHUDI.”
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
Yumo nkati ya baarifu balo basulubilwe atikuntukana kabaya, “Wenga wa Kristo kwaa? jilopwe wa mwene ni twenga”
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Lakini yolo ywenge kayan'yangwa, atikunkemya no baya, “Je wenga wamwishimu kwaa Nnongo, ni ywembe ubile mu'hukumu yeyelo?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
Twenga twabile pano kwa haki, kwa mana twenga twapoki chelo twastahili kwaajili ya makowe yitu. Lakini mundu yoo apangite kwaa chochote kibaya.”
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
Atiyongeyekeya, “Yesu nikumbuke nenga mana uyingii mu'upwalume wako.”
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Yesu kaankokeya, “Amini nendakumakiya, leno walowa tama pamope ni nenga mu'Paradiso.”
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Muda woo yabile karibu lisaa lya sita, libendo lyaisa nnani ya nchi yote mpaka saa yo tisa,
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
Bwee wa liumu wateyima. Boka po pazia lya mu'hekalu latipapwanika nkati boka kunani.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Kalela kwa lilobe likolo, “Tate umaboko gako nibeka roho yango,” baada yabaya nyoo, awile.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Muda woo akida abweni galo gatendike atikuntukuza Nnongo kabaya, “Hakika ayoo abile mundu mwene haki.”
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
Wakati woo kipenga sa bandu balo bayei mpamo shuhudia makowe gapangilwe, babuyangine kabakombwa ifua yabe.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Lakini mbwiga bake, ni alwawa balo bankengame boka Galilaya, bayemite kwa mbale kabalola makowe ago.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Linga pabile ni mundu ywakemelwa Ysufu, ywabile yumo wa baraza, mundu nzuri ni mwene haki,
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
(abile akubaliana kwaa ni maamuzi au makowe ago), boka Armathaya, ijiji sa Uyahudi, wabile utisubiri upwalume wa Nnongo.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
Mundu yoo, akwembine ni Pilato, kaloba atole bwega wa Yesu.
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
Kantombwa, ni kumwalisha sanda, ni kam'beka mu, likaburi lyabile lyatichongwa mu'liwe, lyabile ntopo mundu asikilwe nkati yake.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
Lyabile lisiku lya maandalizi, ni sabato yabile karibu.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Alwawa, baisile nakwe boka Galilaya, batikunkengama, ni babweni likaburi ni mwanja bwega wake waugonjike.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Kababuyangana ni tumbwa andaa manukato ni marashi. Boka po lisiku lya sabato kabapunzika lingana na saliya.
