Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Then the whole assembly arose and led Jesus to Pilate.
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
They began to accuse him, saying, “We found this man perverting the nation and forbidding us to pay taxes to Caesar, declaring himself to be Christ, a king.”
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
So Pilate asked Jesus, “Are yoʋ the king of the Jews?” Jesus answered him, “Yoʋ have said it yoʋrself.”
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Then Pilate said to the chief priests and the crowd, “I find no fault in this man.”
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
But they kept insisting, “He stirs up the people, teaching throughout all Judea. He started from Galilee and has come even to this place.”
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
When Pilate heard mention of Galilee, he asked whether the man was a Galilean.
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
And when he found out that Jesus was under Herod's jurisdiction, he sent him over to Herod, who was also in Jerusalem in those days.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
When Herod saw Jesus he was very glad, for he had long desired to see him, because he had heard many things about him and was hoping to see him perform some sign.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
So he questioned him at great length, but Jesus gave him no answer.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Meanwhile, the chief priests and the scribes stood there, vehemently accusing him.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Herod also treated him with contempt and mocked him, as did his soldiers. Then, after dressing Jesus in fine clothing, Herod sent him back to Pilate.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
That very day Pilate and Herod became friends with one another; before this they had been enemies.
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Then Pilate called together the chief priests, the rulers, and the people,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
and said to them, “You brought me this man as one who was misleading the people. And behold, after examining him before you, I have found no fault in this man with respect to the accusations you are making against him,
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
and neither has Herod, for I sent you to him. Clearly he has done nothing that deserves death.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Therefore I will have him flogged and then release him.”
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
Now each year at the feast Pilate was obligated to release one prisoner for the people.
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
So they all cried out together, “Away with this man, and release for us Barabbas!”
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
(This was a man who had been thrown into prison for an insurrection that had taken place in the city, and for murder.)
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Wishing to release Jesus, Pilate addressed them again,
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
but they kept on shouting, “Crucify, crucify him!”
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
A third time he said to them, “Why? What evil has he done? I have found in him no grounds for death. So I will have him flogged and then release him.”
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
But they continued insistently with loud voices, demanding that he be crucified, and their voices prevailed, along with those of the chief priests.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
So Pilate rendered his decision that their demand be granted.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
He released the man they had been asking for, who had been thrown into prison for insurrection and murder, but he handed Jesus over to their will.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
As the soldiers led him away, they took hold of Simon, a Cyrenian man who was coming in from the countryside, and they laid on him the cross, forcing him to carry it behind Jesus.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
A great multitude of people followed along behind, including women who were mourning and lamenting for Jesus.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
But Jesus turned to them and said, “Daughters of Jerusalem, do not weep for me, but weep for yourselves and for your children.
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
For behold, the days are coming when people will say, ‘Blessed are the barren, the wombs that have not given birth, and the breasts that have not nursed!’
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
Then they will begin to say to the mountains, ‘Fall on us!’ and to the hills, ‘Cover us!’
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
For if they do these things when the wood is green, what will happen when it is dry?”
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Now two others, who were criminals, were also being led away to be put to death with Jesus.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
When they came to the place called the Skull, the soldiers crucified him there along with the criminals, one on his right and one on his left.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
But Jesus said, “Father, forgive them, for they do not know what they are doing.” Then they cast lots to divide his garments.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
The people stood there looking on, and the rulers who were with them ridiculed him, saying, “He saved others; let him save himself if he is the Christ, the Chosen One of God.”
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
The soldiers also mocked him, coming up to him and offering him sour wine,
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
saying, “If yoʋ are the king of the Jews, save yoʋrself!”
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
There was also an inscription over him written in Greek, Latin, and Hebrew letters, which read: “This is the King of the Jews.”
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
One of the criminals who was hanging there reviled him, saying, “If yoʋ are the Christ, save yoʋrself and us!”
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
But the other rebuked him, saying, “Do yoʋ not even fear God, seeing that yoʋ are under the same condemnation?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
The two of us are justly condemned, for we are receiving the appropriate punishment for the things we have done, but this man has done nothing wrong.”
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
Then he said to Jesus, “Remember me, Lord, when yoʋ come in yoʋr kingdom.”
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Jesus said to him, “Truly I say to yoʋ, today yoʋ will be with me in Paradise.”
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Now it was about the sixth hour, and there was darkness over the whole land until the ninth hour.
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
The sun was darkened, and the veil of the temple was torn down the middle.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Then Jesus cried out with a loud voice, “Father, into yoʋr hands I commit my spirit.” After saying this, he breathed his last breath.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Now when the centurion saw what had happened, he glorified God and said, “Surely this man was righteous.”
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
And when all the crowds who had gathered together for this spectacle saw what had happened, they returned home beating their breasts.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
But all those who knew Jesus stood at a distance watching these things, including the women who had followed him from Galilee.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Now there was a good and righteous man named Joseph, who was a member of the council
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
but had not consented to their decision and action. He was from Arimathea, a town of the Jews, and was himself also waiting for the kingdom of God.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
He went to Pilate and asked for Jesus' body.
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
Then he took it down, wrapped it in a linen cloth, and laid it in a tomb hewn in the rock, where no one had ever been laid.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
It was the day of Preparation, and the Sabbath was approaching.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
The women who had come with Jesus from Galilee followed along behind and saw the tomb and how his body was laid in it.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
Then they returned and prepared spices and ointments. But they rested on the Sabbath according to the commandment.
