Lukas 23
1 Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
Toah amkhueng paroeai kaminawk loe angthawk o moe, anih to Pilat khaeah caeh o haih.
2 og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
Nihcae mah anih to kasae net o, Hae kami mah kaminawk aling moe, Caesar khaeah tamut paek han ai ah lok a thuih, angmah hoi angmah to Kri, Siangpahrang ni, tiah a thuih, tiah a naa o.
3 Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
Pilat mah anih to lokdueng, Nang loe Judahnawk ih Siangpahrang maw? tiah a naa. Anih mah, Na thuih ih baktiah ka oh, tiah a naa.
4 Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
Pilat mah kalen koek qaima hoi rangpuinawk khaeah, Hae kami zaehaih ka hnu ai, tiah a naa.
5 Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
To naah nihcae mah tha hoi hangh o, Hae kami loe Kalili hoi kamtong hae ahmuen khoek to, Judah prae thung boih ah patukhaih sah kami, minawk ih palungthin pahruek kami ah oh, tiah a naa o.
6 Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
Pilat mah Kalili, tih ih lok to thaih naah, anih loe Kalili kami maw, tiah a dueng.
7 og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
Akra ai ah Jesu loe Herod ukhaih thungah kaom kami ni, tito Pilat mah panoek naah, Anih to Herod khaeah patoeh, Herod loe to nathuem ah Jerusalem ah oh.
8 Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
Herod mah Jesu to hnuk naah, paroeai oephaih to tawnh: anih khae hoi thaih ih paroeai hmuennawk oh pongah, anih hnuk han koehhaih loe sawk parai boeh; anih mah sak ih dawnrai hmuen to hnuk han a koeh.
9 Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
Anih mah pop parai ah lok to dueng; toe Jesu mah anih han tidoeh pathim pae ai.
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
Qaima hoi ca tarik kaminawk to ahmuen ah angdoet o moe, anih to zaehaih net o.
11 Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
Herod hoi anih ih misatuh kaminawk mah Jesu to tiah doeh poek o ai, pahnui o thuih, anih hanah kahoih kahni to angkhuk o sak moe, Pilat khaeah patoeh o let.
12 Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
To na ni roe ah Pilat hoi Herod loe ampui ah oh hoi: canghniah loe maeto hoi maeto misa ah ni oh hoi.
13 Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
Pilat loe kalen koek qaima, ukkungnawk hoi kaminawk to nawnto kawk moe, nihcae khaeah,
14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
hae kami mah misa angthawk hanah kaminawk to pacuek, tiah na thuih o pongah kai khaeah nang hoih o: khenah, nangcae hma ah anih hae lok ka caek boeh, toe na net o ih zaehaih baktiah hae kami nuiah zaehaih tidoeh ka hnu ai.
15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
Herod mah doeh a sakpazaehaih hnu ai: anih khaeah doeh kang patoeh o boeh, khenah, anih mah duek han kakrah sak ih zaehaih tidoeh om ai.
16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
To pongah anih to ka thuitaek moe, ka prawt han, tiah a naa.
17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
(To poih thungah anih mah kami maeto rangpuinawk khaeah prawt pae han angaih).
18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
To naah nihcae boih mah, Hae kami hae hum ah loe, Barabba to kaicae khae prawt ah, tiah nawnto hang o:
19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
(Barabba loe vangpui thungah misa angthawk kami ah oh moe, kami hum pongah thongim ah pakhrak o).
20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
Pilat mah Jesu to prawt han koeh pongah, nihcae khaeah lokthuih let.
21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
Toe nihcae mah, Thinglam pong takhing ah, thinglam pong takhing ah, tiah hangh o.
22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
Pilat mah nihcae khaeah vai thumto, Tipongah, hae kami mah tih zaehaih maw sak? Anih hum hanah zaehaih tidoeh ka hnu ai: to pongah anih to ka thuitaek moe, ka prawt han, tiah a naa o.
23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
Toe anih to thinglam pong takhing ah, tiah kanung aep ah a hangh o. To naah rangpuinawk hoi kalen koek qaima ih lok mah pazawk.
24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
Nihcae mah hnik o ih baktih toengah Pilat mah paroi pae.
25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
Nihcae mah prawt han hnik o ih, misa angthawk moe, kami hum pongah, thongim ah pakhrak ih Barabba to nihcae khaeah a prawt pae; Jesu to angmacae koeh baktiah sak hanah nihcae khaeah a paek.
26 Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
Anih to loklam ah a acaeh o haih li naah, vangta bang hoiah angzo, Cyrene prae ah kaom, Simon to a naeh o moe, Jesu hnukah thinglam aput o sak.
27 Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
Paroeai kaminawk anih hnukah bang o, palungset hoiah kaqah nongpatanawk doeh anih hnukah bang o toeng.
28 Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
Jesu nihcae khaeah angqoi moe, Jerusalem canunawk, kai na qah o haih hmah, nangmacae hoi na caanawk to qah o haih ah.
29 For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
Khenah, nihcae mah, Zokpom vai ai caa kak kaminawk hoi nawkta tahnu naesak vai ai nongpatanawk loe tahamhoih o, tiah thuih ih ninawk to pha tih.
30 Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
To naah nihcae mah, Maesangnawk khaeah, Kaicae hae tanim thui ah; maesomnawk khaeah, Kaicae hae taet ah, tiah naa o tih.
31 For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
Nihcae mah kahing thing to hae tiah sah o nahaeloe, kangqo thing cae loe kawbangah maw sah o tih? tiah a naa.
32 Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
Kami kazae hnik doeh thinglam pong takhing hanah anih hoi nawnto caeh o haih.
33 Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
Kalvary, tiah kawk ih ahmuen to phak o naah loe, anih to thinglam pongah takhing o, kami zae hnik doeh bantang bangah maeto, banqoi bangah kalah maeto takhing o toeng.
34 Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
Jesu mah, Pa, nihcae to tahmen ah; nihcae loe a sak o ih hmuen to panoek o ai, tiah a naa. Taham khethaih phoisa to azuh o moe, anih ih kahni to amzet o.
35 Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
Kaminawk loe angdoet o moe, khet o. Ukkungnawk mah anih to pahnui o thuih, kalah kaminawk to a pahlong; Sithaw mah qoih ih, Kri ah om nahaeloe, angmah hoi angmah to amhlong nasoe, tiah a naa o.
36 Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
Misatuh kaminawk doeh anih khaeah angzoh o, anih to pahnui o thuih moe, anih hanah kathaw tui to paek o,
37 Er du jødenes konge, da frels dig selv!
Judah Siangpahrang ah na oh nahaeloe, nangmah hoi nangmah to amhlong ah, tiah a naa o.
38 Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
HAE LOE JUDAHNAWK IH SIANGPAHRANG, tiah Grik ca, Latin ca, Hebru ca hoiah a lu nuiah tarik pae o.
39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
Thinglam pong takhing ih kami zae maeto mah, Nang loe Kri ah na oh nahaeloe, nangmah hoi nangmah to amhlong ah loe, kaihnik doeh pahlong khae, tiah hang thuih.
40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
Toe kalah kami zae maeto mah loe anih to zoeh, Sithaw to na zii ai maw, nang loe anih hoi kangvan ah na ai maw danpaekhaih to na tongh?
41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
Aihnik loe katoeng lokcaekhaih ni a hak hoi; a sak hoi ih hmuen baktih toengah ni tangqum to a hnuk hoi: toe hae kami loe zaehaih tidoeh sah ai, tiah a naa.
42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
To pacoengah anih mah Jesu khaeah, Angraeng, siangpahrang ah na ukhaih prae ah phak naah kai na pahnet hmah, tiah a naa.
43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
Jesu mah anih khaeah, Loktang kang thuih, Vaihniah kai hoi nawnto paradise ah na om tih, tiah a naa.
44 Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
Atue tarukto hoi kamtong takawtto karoek to long nui boih ah khoving.
45 og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
Ni aengh anghmat moe, tempul pakaa ih kahni to hnetto ah angsih.
46 Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Jesu loe tha hoiah hangh moe, Pa, ka hinghaih Muithla na ban ah kang paek, tiah thuih: to tiah thuih pacoengah a hinghaih qui to apet.
47 Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
Misatuh angraeng mah to tiah kaom hmuen to hnuk naah, Sithaw to pakoeh moe, Hae loe kami katoeng ni, tiah thuih.
48 Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
To ahmuen ah nawnto kaom kaminawk boih mah, to tiah kaom hmuennawk to hnuk o naah, angmacae ih saoek to atumh o moe, amlaem o.
49 Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
Anih panoek kaminawk boih hoi a hnukbang Kalili prae ih nongpatanawk loe, ahmuen kangthla ah angdoet o moe, to ah kaom hmuennawk to khet o.
50 Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
Khenah, Joseph, tiah ahmin kaom kami maeto oh, anih loe lok takroekkung maeto ah oh; anih loe kahoih kami, katoeng kami ah oh:
51 han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
(Nihcae lok takroekhaih hoi a sak o ih hmuennawk to anih mah naakrah haih ai: ) anih loe Judahnawk ih vangpui, Arimathea ah kaom kami, Sithaw ukhaih prae zing kami ah oh.
52 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
Anih loe Pilat khaeah caeh moe, Jesu ih qok to hnik.
53 og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
Qok to a lak moe, puu kahni hoiah ayaw pacoengah, mi doeh aphum vai ai ih, thlung hoiah thuk ih taprong thungah pasong.
54 Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
To ni loe amprikcaihaih niah oh moe, Sabbath ni to anghnai boeh.
55 Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
Kalili prae hoiah Jesu hnukbang nongpatanawk loe, Joseph hnukah bang o moe, anih ih qok kawbangmaw pasong o, tito khet hanah, taprong ah caeh o.
56 Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
To pacoengah im ah amlaem o moe, hmuihoihtuinawk to a sak o: toe nihcae loe kaalok baktih toengah Sabbath niah loe anghak o.
