< Lukas 22 >

1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
Estava perto a festa dos pães sem fermento, chamada de páscoa.
2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
E os chefes dos sacerdotes, e os escribas procuravam um meio de o matar, pois eles temiam ao povo.
3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
E Satanás entrou no Judas que era chamado Iscariotes, que era um dos doze.
4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
E foi, e falou com os chefes dos sacerdotes e os oficiais, sobre como [o] entregaria para eles.
5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
E [estes] se alegraram, e concordaram em lhe dar dinheiro.
6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
E [lhes] prometeu, e buscava oportunidade para o entregar quando não houvesse uma multidão.
7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
E veio o dia dos [pães] sem fermento, em que se devia fazer o sacrifício da páscoa.
8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
E [Jesus] mandou a Pedro, e a João, dizendo: Ide, preparai-nos a páscoa, para que [a] comamos.
9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
E eles lhe disseram: Onde queres que [a] preparemos?
10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
E ele lhes disse: Eis que, quando entrardes na cidade, um homem com um vaso de água vos encontrará; segui-o até a casa onde ele entrar.
11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
E direis ao dono da casa: O Mestre te diz: Onde está o salão onde comerei a páscoa com meus discípulos?
12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
Então ele vos mostrará um grande salão já arrumado; preparai-a ali.
13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
E indo eles, acharam como lhes tinha dito; e prepararam a páscoa.
14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
E vinda a hora, sentou-se [à mesa], e com ele os doze apóstolos.
15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
E disse-lhes: Muito desejei comer convosco esta páscoa, antes que eu sofra.
16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
Porque eu vos digo, que dela não mais comerei, até que [isto] se cumpra no Reino de Deus.
17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
E tomando o copo, e tendo agradecido [a Deus], disse: Tomai-o, e reparti [-o] entre vós.
18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
Porque vos digo, que do fruto da videira eu não beberei, até que o Reino de Deus venha.
19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
E tomando o pão, e tendo agradecido [a Deus], partiu-o, e o deu a eles, dizendo: Isto é o meu corpo, que é dado por vós; fazei isto em memória de mim.
20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
De modo semelhante também com o copo, depois da ceia, disse: Este copo [é] o Novo Testamento em meu sangue, que é derramado por vós.
21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
Porém eis que a mão do que me trai [está] comigo à mesa.
22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
E realmente o Filho do homem vai conforme o que está determinado; mas ai daquele homem por quem é traído!
23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
E começaram a perguntar entre si, qual deles seria o que faria isto.
24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
E houve também uma briga entre eles, sobre qual deles era considerado o maior.
25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
E [Jesus] lhes disse: Os reis dos gentios os dominam, e os que exercem autoridade sobre eles são chamados de benfeitores;
26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
Mas não [seja] assim entre vós; antes o maior de vós seja como o menor; e o que lidera, como o que serve.
27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
Porque qual é maior? O que se senta [à mesa], ou o que serve? Por acaso não é o que se senta [à mesa]? Porém eu estou entre vós como aquele que serve.
28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
E vós sois os que tendes permanecido comigo em minhas tentações.
29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
E eu vos determino um Reino, assim como meu pai o determinou a mim.
30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
Para que em meu Reino, comais e bebais à minha mesa; e vos senteis sobre tronos, julgando as doze tribos de Israel.
31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
Disse também o Senhor: Simão, Simão; eis que Satanás vos pediu, para [vos] peneirar como trigo;
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
Mas eu roguei por ti, que tua fé não se acabe; e quando tu te converteres, fortaleça teus irmãos.
33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
E ele lhe disse: Senhor, estou preparado para ir contigo até à prisão, e à morte.
34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
Mas ele disse: Pedro, eu te digo que hoje o galo não cantará, antes que me negues três vezes que me conheces.
35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
E disse a eles: Quando vos mandei sem bolsa, e sem sacola, e sem sandálias, por acaso algo vos faltou? E disseram: Nada.
36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
Então, ele lhes disse: Mas agora, quem tem bolsa, tome-a, como também a sacola; e o que não tem espada, venda sua roupa, e compre uma.
37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
Porque eu vos digo, que ainda é necessário que se cumpra em mim aquilo que está escrito: E ele foi contado com os malfeitores. Porque aquilo que é sobre mim tem que se cumprir.
38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
E eles disseram: Senhor, eis aqui duas espadas. E ele lhes disse: É o suficiente.
39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
E saindo, foi, como de costume, para o monte das Oliveiras; e os seus discípulos também o seguiram.
40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
E quando chegou a aquele lugar, disse-lhes: Orai para que não entreis em tentação.
41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
E se afastou deles, [à distância] de um tiro de pedra. E pondo-se de joelhos, orava,
42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
Dizendo: Pai, se tu quiseres, passa este copo de mim; porém não se faça minha vontade, mas a tua.
43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
E apareceu-lhe um anjo do céu, que o fortalecia.
44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
E estando em angústia, orava mais intensamente. E seu suor se fez como gotas de sangue, que desciam até o chão.
45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
E ele, levantando-se da oração, veio a seus discípulos, e os achou dormindo por causa da tristeza.
46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
E disse-lhes: Por que estais dormindo? Levantai-vos, e orai, para que não entreis em tentação.
47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
E enquanto ele ainda estava falando, eis que uma multidão [chegou]; e um dos doze, o que se chamava Judas, ia adiante deles, e se aproximou de Jesus, para o beijar.
48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
E Jesus lhe disse: Judas, com um beijo trais ao Filho do homem?
49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
E os que estavam com ele, vendo o que iria acontecer, disseram-lhe: Senhor, feriremos com a espada?
50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
E um deles feriu a um servo do chefe dos sacerdotes, e cortou-lhe a orelha direita.
51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
E respondendo Jesus, disse: Para com isto! E tocando-lhe a orelha, o curou.
52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
E disse Jesus aos chefes dos sacerdotes, e aos oficiais do Templo, e aos anciãos, que tinham vindo contra ele: Como [se eu fosse] ladrão, saístes com espadas e bastões?
53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
Estando eu convosco todo dia no Templo, contra mim não me prendestes; mas esta é a vossa hora, e [sob] a autoridade das trevas.
54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
E prendendo-o, [o] trouxeram e o puseram na casa do sumo sacerdote. E Pedro [o] seguia de longe.
55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
E acenderam fogo no meio do pátio, e sentaram-se juntos, e Pedro se sentou entre eles.
56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
E uma serva, vendo-o sentado junto ao fogo, fixando o olhos nele, disse: Este também estava com ele.
57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
Porém ele o negou, dizendo: Mulher, eu não o conheço.
58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
E pouco depois, outro o viu, e disse: Também tu és um deles.
59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
E quando já tinha passado quase uma hora, outro afirmava, dizendo: Verdadeiramente também este estava com ele, porque também é galileu.
60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
E Pedro disse: Homem, não sei o que dizes. E logo, estando ele ainda falando, cantou o galo.
61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
E o Senhor, virando-se, olhou para Pedro; e Pedro se lembrou da palavra do Senhor, como lhe tinha dito: Antes que o galo cante, tu me negarás três vezes.
62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.
E Pedro, saindo, chorou amargamente.
63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
E os homens que tinham prendido a Jesus zombavam dele, ferindo-o;
64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
E cobrindo-o, perguntavam, dizendo: Profetiza, quem é o que te feriu?
65 Og mange andre spottord talte de til ham.
E diziam muitas outras coisas contra ele, insultando-o.
66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
E quando já era de dia, juntaram-se os anciãos do povo, e os chefes dos sacerdotes, e os escribas, e o trouxeram ao supremo conselho,
67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
dizendo, Tu és o Cristo? Dize-nos. E ele lhes disse: Se eu vos disser, não o crereis.
68 og om jeg spør, svarer I ikke.
E também se eu perguntar, não me respondereis, nem [me] soltareis.
69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
A partir de agora o Filho do homem se sentará à direita do poder de Deus.
70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
E todos disseram: Então tu és o Filho de Deus? E ele lhes disse: Vós dizeis que eu sou.
71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
E eles disseram: Para que precisamos de mais testemunho? Pois nós mesmos o ouvimos de sua boca.

< Lukas 22 >