Lukas 21
1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.
Respiciens autem vidit eos, qui mittebant munera sua in gazophylacium, divites.
2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.
Vidit autem et quandam viduam pauperculam mittentem æra minuta duo.
3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.
Et dixit: Vere dico vobis, quia vidua hæc pauper, plus quam omnes misit.
4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.
Nam omnes hi ex abundanti sibi miserunt in munera Dei: hæc autem ex eo, quod deest illi, omnem victum suum, quem habuit, misit.
5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:
Et quibusdam dicentibus de templo quod bonis lapidibus, et donis ornatum esset, dixit:
6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
Hæc, quæ videtis, venient dies, in quibus non relinquetur lapis super lapidem, qui non destruatur.
7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?
Interrogaverunt autem illum, dicentes: Præceptor, quando hæc erunt, et quod signum cum fieri incipient?
8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!
Qui dixit: Videte ne seducamini: multi enim venient in nomine meo, dicentes quia ego sum: et tempus appropinquavit: nolite ergo ire post eos.
9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.
Cum autem audieritis prælia, et seditiones, nolite terreri: oportet primum hæc fieri, sed nondum statim finis.
10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,
Tunc dicebat illis: Surget gens contra gentem, et regnum adversus regnum.
11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.
Et terræmotus magni erunt per loca, et pestilentiæ, et fames, terroresque de cælo, et signa magna erunt.
12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;
Sed ante hæc omnia iniicient vobis manus suas, et persequentur tradentes in synagogas, et custodias, trahentes ad reges, et præsides propter nomen meum:
13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.
continget autem vobis in testimonium.
14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!
Ponite ergo in cordibus vestris non præmeditari quemadmodum respondeatis.
15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.
ego enim dabo vobis os, et sapientiam, cui non poterunt resistere, et contradicere omnes adversarii vestri.
16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,
Trademini autem a parentibus, et fratribus, et cognatis, et amicis, et morte afficient ex vobis:
17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.
et eritis odio omnibus propter nomen meum:
18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.
et capillus de capite vestro non peribit.
19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!
In patientia vestra possidebitis animas vestras.
20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.
Cum autem videritis circumdari ab exercitu Ierusalem, tunc scitote quia appropinquavit desolatio eius:
21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;
tunc qui in Iudæa sunt, fugiant ad montes: et qui in medio eius, discedant: et qui in regionibus, non intrent in eam.
22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.
quia dies ultionis hi sunt, ut impleantur omnia, quæ scripta sunt.
23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,
Væ autem prægnantibus, et nutrientibus in illis diebus. erit enim pressura magna super terram, et ira populo huic.
24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.
Et cadent in ore gladii: et captivi ducentur in omnes Gentes. et Ierusalem calcabitur a Gentibus: donec impleantur tempora nationum.
25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,
Et erunt signa in sole, et luna, et stellis, et in terris pressura Gentium præ confusione sonitus maris, et fluctuum:
26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.
arescentibus hominibus præ timore, et expectatione, quæ supervenient universo orbi: nam virtutes cælorum movebuntur:
27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.
et tunc videbunt filium hominis venientem in nube cum potestate magna, et maiestate.
28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.
His autem fieri incipientibus, respicite, et levate capita vestra: quoniam appropinquat redemptio vestra.
29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:
Et dixit illis similitudinem: Videte ficulneam, et omnes arbores:
30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.
cum producunt iam ex se fructum, scitis quoniam prope est æstas.
31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
Ita et vos cum videritis hæc fieri, scitote quoniam prope est regnum Dei.
32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.
Amen dico vobis, quia non præteribit generatio hæc, donec omnia fiant.
33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
Cælum, et terra transibunt: verba autem mea non transibunt.
34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!
Attendite autem vobis, ne forte graventur corda vestra in crapula, et ebrietate, et curis huius vitæ: et superveniat in vos repentina dies illa:
35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.
tamquam laqueus enim superveniet in omnes, qui sedent super faciem omnis terræ.
36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!
Vigilate itaque, omni tempore orantes, ut digni habeamini fugere ista omnia, quæ futura sunt, et stare ante Filium hominis.
37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.
Erat autem diebus docens in templo: noctibus vero exiens, morabatur in monte, qui vocatur Oliveti.
38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.
Et omnis populus manicabat ad eum in templo audire eum.
