Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
And it came to pass on one of the days (of those *k) when is teaching He the people in the temple and evangelising came up the (chief priests *NK+o) and the scribes with the elders
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
and spoke saying to Him: do tell us by what authority these things You do or who is the [one] having given to You authority this?
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
Answering now He said to them; Will ask you I myself also I myself also (one *k) thing, and do tell Me:
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
The baptism of John from heaven was it or from men?
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And they reasoned among themselves saying that If we shall say: From heaven, He will say; Because of why (therefore *K) not did you believe in him?
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
If however we shall say; From men, the people (all *N+kO) will stone us; persuaded for they are John a prophet to be.
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
And they answered not to know from where.
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus said to them; Neither I myself tell you by what authority these things I am doing.
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
He began then to the people to speak parable this: A man (certain *NK) planted a vineyard and rented it to farmers and went abroad a time long.
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
And (in *k) [in the] season he sent to the farmers a servant that from the fruit of the vineyard (they will give *N+kO) to him; But the farmers sent away him having beaten [him] empty-handed.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
And he proceeded another to send a servant; but him him having beaten and having dishonored they sent away empty-handed.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
And he proceeded a third to send; They then also him having wounded they cast out.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
Said then the master of the vineyard; What shall I do? I will send the son of mine the beloved; perhaps him (having seen *K) they will respect.
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
Having seen now him the farmers were reasoning among (one another *N+kO) saying; This is the heir; (come *K) let us kill him so that ours may become the inheritance.
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
And having cast forth him outside the vineyard they killed [him]. What therefore will do to them the master of the vineyard?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
He will come and he will destroy farmers these and will give the vineyard to others. Having heard [it] then they said; Never would it be!
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
But having looked at them He said; What then is that written this: [The] stone which rejected those building, this has become into [the] head of [the] corner’?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Everyone falling on that [very] stone will be broken; on whomever but maybe it may fall, it will grind into powder him.
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
And sought the scribes and the chief priests to lay on Him hands in that hour and they feared the people; they perceived for that against them He was speaking parable this.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
And having watched [Him] they sent spies feigning themselves righteous to be, that they may catch Him in talk, (in order *N+kO) to deliver Him to the rule and to the authority of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
And they questioned Him saying; Teacher, we know that rightly You speak and You teach and not You receive [any] person but on the basis of truth the way of God teach.
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Is it lawful (for us *N+kO) to Caesar tribute to give or not?
23 Men han merket deres list og sa til dem:
having perceived however of them the craftiness He said to them (why *KO) (me do you test; *K)
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
(do show *N+kO) Me a denarius; Of whom has it [the] image and inscription? (Those *N+KO) And they said; Caesar’s.
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
And He said (to *no) (them; *N+kO) Therefore do give back the [things] of Caesar to Caesar and the [things] of God to God.
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
And not they were able to catch Him in (His *NK+o) declaration before the people, and having marveled at the answer of Him they became silent.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Having approached then some of the Sadducees, the ones (denying *NK+o) a resurrection not being, they questioned Him
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
saying; Teacher, Moses wrote to us: if anyone’s brother shall die having a wife and he childless (shall be, *N+KO) that shall take the brother of him the wife and shall raise up seed to the brother of him.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
Seven therefore brothers there were; and the first having taken a wife died childless,
30 Og den annen
and (took *K) the second (wife and this died childless *K)
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
and the third took her (likewise *o) likewise then also the seven not did leave children and died.
32 Til sist døde også kvinnen.
Finally (now of all *K) also the woman died.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
(The woman *no) therefore in the resurrection, of which of them does she become wife? For the seven had her as wife.
And (answering *k) said to them Jesus; The sons of the age this marry and (are given in marriage, *N+kO) (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
those however having been considered worthy of the age that [one] to obtain and of the resurrection from [the] dead neither marry nor (are given in marriage; *N+k+o) (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
(neither *N+kO) for to die any more are they able, like [the] angels for they are, and sons they are of God of the resurrection sons being.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
for however are raised the dead, even Moses showed at the bush when he names [the] Lord the God of Abraham and (the *k) God of Isaac and (the *k) God of Jacob.’
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
God now not He is of [the] dead but of [the] living; all for to Him live.
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
Answering now some of the scribes said; Teacher, well you have spoken.
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
no longer no longer (then *N+kO) were they daring to ask Him no [thing].
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
He said then to them; How do they declare the Christ to be David's Son
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
(and *ko) Himself (for *no) David says in [the] book of Psalms: Said (the *ko) Lord to the Lord of me; do sit at [the] right hand of Me
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until when I may place the enemies of You [as] a footstool of the feet of You.
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
David therefore Lord Him calls, and how of him son is He?
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
When are listening now all the people He said to the disciples of Him;
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
do beware of the scribes who are desiring to walk in long robes and loving greetings in the marketplaces and first seats in the synagogues and first places in the banquets,
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
who devour the houses of widows and as a pretext at great length pray; These will receive more excessive condemnation.
