Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
On one of the days while he was teaching the people in the Temple and preaching the gospel, there came up the priest and the Scribes with the elders.
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
They spoke to him saying. "Tell us by what authority you are doing these things? Who is it that gave you this authority?"
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
"I will also ask you a question," he replied.
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
"Was John’s baptism from heaven or from man?"
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
So they reasoned among themselves. "If we say, ‘From heaven,’ he will ask us, ‘Why did you not believe in him?’
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
"And if we say, ‘From man,’ all the people will stone us, for they were persuaded that Johnwas a prophet."
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
So they answered that they did not know whence it was.
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
"Nor will I tell you," Jesus answered, "by whose authority I do these things."
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
Then he began to tell the people this parable. "There was a man who planted a vineyard, and let it out to vine-dressers, and went to another country for a long time.
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
"At harvest-time he sent a slave to the vine-dressers, to ask them to give him a share of the crop; but the vine-dresser beat him and sent him away empty-handed.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
"Then he sent another slave; and him also they flogged and handled shamefully and sent him away empty-handed.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
"Then he sent yet a third, and him to they wounded and threw him out.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
"Then the master of the vineyard said. "‘What shall I do? I will send my beloved Son; it may be that they will reverence him.’
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
"But when the vine-dressers saw him, they reasoned together, saying. ‘This is the heir. Let us kill him so that the inheritance may be ours.’
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
"So they turned him out of the vineyard and killed him. "What will the master of the vineyard do to them?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
"He will come and destroy those vine-dressers, and will give the vineyard to others."
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
He looked at them and said. "Then what does this scripture mean. "The stone which the builders rejected, the same was made the head of the corner?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
"Every one who falls on that stone will be broken in pieces; but whoever it falls upon will be scattered as dust."
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
At this the Scribes and the high priests were seeking to arrest him; only they were afraid of the people. For they perceived that he had referred to them in this parable.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
So they watched him, and sent spies who pretended to be honest men, in order to seize on his speech, and to deliver him up to authority and jurisdiction of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
So they put a question to him saying. "Rabbi, we know that you speak and teach what is right, and that you do not regard any man’s person, but teach the way of God honestly.
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
"Is it lawful for us to pay tribute to Caesar or not?"
23 Men han merket deres list og sa til dem:
But he perceived their knavery and answered.
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
"Show me a shilling. Whose image and superscription does it bear?" "Caesar’s," they replied.
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
"Then give to Caesar what belongs to him," he said, "to God give what is God’s."
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
So they could not lay hold of his sayings before the people; and marveling at his answer, they held their peace.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
Next came some of the Sadducees who deny that there is resurrection, and they asked him.
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
"Teacher, Moses wrote a law for us that if a man’s brother should die, but leave no children, his brother should take up his wife and raise up his children for his brother.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
"Now there were seven brothers. the first took a wife and died childless,
30 Og den annen
"and the second and third took her,
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
"and likewise all the seven, but left no children when they died.
32 Til sist døde også kvinnen.
"Last of all the woman died too.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
"In the resurrection whose wife shall she be? For they all seven had her as wife."
"People in this world marry and are given in marriage," said Jesus, (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
"but those who are counted worthy to reach that world and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage. (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
"For indeed they cannot die any more; they are equal to the angels, and through being sons of the resurrection are sons of God.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
"But that the dead are raised, even Moses clearly implied in the passage about the Bush, when he calls the Lord. "The God of Abraham, the God of Isaac, the God of Jacob.
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
"Now he is not the God of the dead, but of the living; for to him all are alive.’
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
Then some of the Scribes said, "Teacher, that was nobly said,"
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
for they no longer dared to ask him any questions.
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
"How is it," he asked them, "that they say that Christ is David’s son?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
"for David himself say’s in the book of the Psalms, "The Lord said to my Lord. Sit at my right hand,
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Until I make thy enemies the footstool at thy feet.
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
"David therefore himself calls him ‘Lord,’ and how can he be his son?"
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
Then, in the hearing of all the people, he said to his disciples.
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
"Beware of the Scribes who like to walk about in long robes, and dote on salutations in the marketplaces, and on securing the front seats in the synagogues and the best places at banquets;
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
"but they devour widows’ houses and for a pretense make long prayers. These shall receive severer condemnation."
