Lukas 20
1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
And it came to pass on one of those days, as he was teaching the people in the temple, and preaching the good news, the chief priests and the scholars with the elders stood near.
2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
And they spoke, saying to him, Tell us, by what authority are thou doing these things? Or who is he who gave thee this authority?
3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
And having answered, he said to them, I also will ask you one word, and ye tell me.
4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
The immersion of John, was it from heaven or from men?
5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
And they reasoned with themselves, saying, If we should say, From heaven, he will say, Why did ye not believe him?
6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
But if we say, From men, all the people will stone us, for they are convinced John is a prophet.
7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
And they replied not to know from where.
8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
And Jesus said to them, Neither do I tell you by what authority I do these things.
9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
And he began to speak this parable to the people. A man planted a vineyard, and leased it to farmers, and went abroad for a considerable time.
10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
And at the season he sent a bondman to the farmers, so that they would give him from the fruit of the vineyard. But having beaten him, the farmers sent him away empty.
11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
And he proceeded to send another bondman. And they, having beaten and shamefully treated, sent him also away empty.
12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
And he proceeded to send a third. And they also having wounded this man, cast him out.
13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
And the lord of the vineyard said, What shall I do? I will send my beloved son. Perhaps they will be made ashamed after seeing this man.
14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
But when the farmers saw him, they deliberated among themselves, saying, This is the heir. Come, let us kill him, so that the inheritance may become ours.
15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
And having cast him outside of the vineyard, they killed him. What therefore will the lord of the vineyard do to them?
16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
He will come and destroy these farmers, and will give the vineyard to others. And having heard it, they said, May it not happen!
17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
But having looked upon them, he said, What then is this that is written, The stone that those who build rejected, this became the head of the corner?
18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
Every man who falls on that stone will be broken, but on whomever it may fall, it will grind him to dust.
19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
And the chief priests and the scholars sought to throw hands on him in the same hour. And they were afraid, for they knew that he spoke this parable against them.
20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
And having watched him, they sent forth insidious men pretending themselves to be righteous, so that they might take hold of his word, in order to deliver him up to the rule and to the authority of the governor.
21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
And they questioned him, saying, Teacher, we know that thou speak and teach rightly, and thou do not accept a personage, but teach the way of God in truth,
22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
Is it permitted for us to give tribute to Caesar or not?
23 Men han merket deres list og sa til dem:
But having perceived their craftiness, he said to them, Why do ye try me?
24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
Display to me a denarius. Whose image and inscription has it? And having answered, they said, Caesar's.
25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
And he said to them, Then render the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God.
26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
And they were unable to lay hold of his word before the people. And having marveled at his answer, they were silent.
27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
And some of the Sadducees having approached, those who say there is no resurrection, they questioned him,
28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
saying, Teacher, Moses wrote to us, if any brother dies, having a wife, and this man dies childless, that his brother should take his wife, and raise up seed to his brother.
29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
There were therefore seven brothers. And the first having taken a wife, died childless.
30 Og den annen
And the second took the woman, and this man died childless.
31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
And the third likewise took her, and likewise also the seven; they left behind no children, and died.
32 Til sist døde også kvinnen.
And last of all the woman also died.
33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
In the resurrection therefore whose wife of them does she become? For the seven had her as wife.
And having answered, Jesus said to them, The sons of this age marry, and are given in marriage, (aiōn g165)
35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
but those who are considered worthy to attain to that age, and the resurrection from the dead, neither marry, nor are given in marriage. (aiōn g165)
36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
For neither can they die any more, for they are like the agents, and are sons of God, being sons of the resurrection.
37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
But that the dead are raised, even Moses showed at the Bush when he calls the Lord, the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.
38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
Now he is not God of the dead, but of the living, for all live to him.
39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
And some of the scholars having answered, they said, Teacher, thou said well.
40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
For they no longer dared to question him anything.
41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
And he said to them, How do they say the Christ is David's son?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
Even David himself says in the book of Psalms, The Lord said to my Lord, Sit thou at my right hand,
43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until I will place thine enemies a footstool of thy feet.
44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
David therefore calls him Lord, and how is he his son?
45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
And while all the people were listening, he said to his disciples,
46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
Beware of the scholars, who desire to walk around in long robes, and love greetings in the marketplaces, and chief seats in the synagogues, and places of honor at the feasts,
47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
who devour widows' houses, and in pretence make long prayers. These will receive greater damnation.
