Lukas 2
1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.
Chuphat lai chun Rome gamvaipo, Augustus chun Rome gamsung pumpia minsut ding thupeh ahin neitan ahi.
2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.
(Hiche hi minsut amasapen Quirinius Syria gamvaipo ahilai anahi).
3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.
Mijouse ama ama hung kondoh na khopi ah minsut na a kijihlut dingin akile un ahi.
4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
Chule Joseph chu leng David chilhah ahijeh chun, Judea gam Bethlehem, David gollui laiya achenna in'a ache angaitai. Chua chun ama akholjin in Galilee gam Nazareth kho a pat in akipatdoh'e.
5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.
Aman agolngai Mary chu akipuiyin, amanu chu agaiyah ahi akichen in ahi.
6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.
Chule chumun a aum laiyun, naoso phat chu ahung lhing tan ahi.
7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.
Amanun acha masa, chapa khat ahingin, pon'in phatah in ajel in gan ankong ah alupsah'e, ajeh chu gemun amaho dia onglou anahi.
8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.
Chuche jan chun kelngoi chingho loujao anai dungah aum'un, kelngoiho aventup u ahi.
9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.
Phulou helouvin Pakai vantil khat ahenguvah ahung kilah in, chule Pakai loupina in akimvel'u asalvah soh'e. Amaho akichauvin,
10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!
ahivangin vantil chun alhamon in, “Kicha hih'un” tin aseiyin “Keiman nangho kipana thupha, mijouse dinga kipana hinso ding kahin pohpeh uve.
11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.
Huhhingpu, ahi, Messiah chu, Pakai chu tunin David khopi Bethlehem ah apengtai!
12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.
Chule nanghon hiche melchihna a hi nahetdoh thei diu ahi: Nanghon naosen pon ajol jol'a kitup sel'a kijel, gan ankonga kilupsah nagamu diu ahi,” ati.
13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:
Phulou helouvin vantil chu vanmi janel honpi hon ahinjop'un–van sepai hotoh–Pathen avahchoiyun chule hitin aseiyuve,
14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!
“Van chungnung pen'a Pathen loupi hen, chule leiset chunga Pathen lunglhaina mi ho lah'a cham leng hen,” atiuve.
15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!
Vantilte van lam'a akilephat un kelngoi chingho khat le khat akihouvun, “Bethlehem a cheu hite! Hiche thilsoh ho Pakaiyin eiseipeh uhi gaveuhite,” akitiuve.
16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;
Amaho khosung a chun kinloi tah'in acheuvin Mary le Joseph agamu uvin, chule naosen chu gan ankong a chun analum'e.
17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.
Ama amuphat uvin kelngoi chinghon thilsoh ho le vantil in naosen chungchanga amaho jah'a aseiho mijouse aseipeh tauvin ahi.
18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;
Kelngoi chingho thusei jajouse chu alungdong lheh jeng tauvin,
19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.
ahivangin Mary'n hitiho jouse hi alungsungah akoiyin khatvei vei kom le ahin geldoh ji'e.
20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.
Kelngoi chingho akelngoi hon teu hengah akile kit un, athilmu hou le ajah hou jal'in Pathen aloupisah un chule avahchoi tauve. Vantil in aseipeh'u bang chet in thil asoh'e.
21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.
Niget jouvin naosen chu chep atanpeh un amin Yeshua asah tauve, hichu vantil in akijil masanga pat'a anaminsah sa ahitai.
22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -
Chuin kisuhthengna thilto phat alhing tan, Mose dan'in chapang khat apen jouva boldinga angeh dungjuiyin; chuti chun anu le apan Pakai henga pehdoh dingin Jerusalem'a ahin pui lhon'e.
23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -
Pakai danthu chun hitia hi asei ahi, “Numei cha masa chu pasal ahia leh, amapa chu Pakai henga kikatdoh ding ahi.”
24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.
Chuin Pakai danthua kingeh bangtah in kilhaina chu atoh lhon in ahi–vakhu kop khat ahiloule vapal ni hiji ahi.
25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,
Chuphat lai chun Jerusalem ah Simeon kiti mikhat anaum'e. Amachu michonpha le Pathen hou guttah chule Messiah ahunga Israel ahung lhatdoh ding kinem'a ngahjing khat anahi. Lhagao Theng achungah achun,
26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.
chule Pakai Messiah amutokah'a thilou dinga anaseipeh anahi.
27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,
Hiche ni chun Lhagao chun Houin sungah apuilut in ahi. Chuin Mary le Joseph chun naosen chu Pakai koma danthua kingeh dungjuiya ahung pehdoh lhon chun,
28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:
Simeon chu anaum in ahi. Aman naosen chu alan Pathen athangvah in, hitin ati,
29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;
“Chungnungpen Pakai, tun nasohpa lungmongin thisah tan nakitepna bangin,
30 for mine øine har sett din frelse,
Keiman namihuhhingna kamutai,
31 som du har beredt for alle folks åsyn,
Mijouse dinga nagon chu,
32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
Ama hi namtin vaipi henga Pathen phongdoh ding vah chu ahi, chule ama hi nami Israelte loupina chu ahi.”
33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.
Yeshua nu le pachu ama chungchang thu kisei ho jeh chun alungdong lheh jeng lhon'e.
34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;
Chuin Simeon in amaho chu phatthei aboh in chule Mary, naosen nu koma chun aseitai, “Hiche chapang hi Israel sunga mi tamtah lhuhna dinga got'a um ahi, ahivanga midang tampi a dinga kipana hiding ahi. Ama hi Pathen'a kona melchih na a hung kisol ahin, hinlah mi tamtah'in adoudal ding ahi.
35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.
Chuho jeh'a mi tamtah lunggel thuhpen ho kiphongdoh ding ahi. Chule chemjam in nalhagao asutkhah ding ahi.”
36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,
Themgao khat amin Anna kiti khat jong Houin a chu umah ahi. Amanu chu Phanuel chanu Asher phung'a mi ahin, chule hateh'a teh ahitai. A-inneipu chu akichen lhon kum sagi bep sunga thi ahitai.
37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
Chutia chu amanu hin kum somget le li jen meithai hinkho ahin man ahi. Amanun Houin adalha ngai pon, asun ajan in aum jingin, an-ngol le taona pumin Pathen ahoujinge.
38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
Simeon chun Mary le Joseph koma thu aseilai chun amanu jong ahungin Pathen avahchoi pantai. Chapang chungchang thudol Pathen in Jerusalem ahuhdoh nadinga gingcha tah'a ngah jing ho jouse komah aseiyin ahi.
39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
Yeshua nu le pan Pakai danthu dungjuiya boldinga lom cheng abulhit soh lhon phat in, a-in'u Galilee gam Nazereth kho ah akile tauve.
40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.
Chumun a chun chapangpa chu tahsa damthei tah le hattah in ahung khanglen in ahi. Amachu chihna adimset in chule Pathen khotona achungah aume. Jerusalem Hou'in a Yeshua
41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Kumseh le Yeshua nu le pa Kalchuh Kut mang'in acheji lhonin ahi.
42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;
Yeshua kum somleni alhin chun angaima bangin hiche kut mang ding chun acheuve.
43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.
Kut kichaiyin inlang Nazereth a kile din akipan tauvin, ahin Yeshua chu Jerusalem ah aumden tan ahi. Anu le apan atil'in hichu ahedoh lhon pon,
44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;
ajeh chu kholjin dang hotoh kilhon khom dan a angaito lhon ahi. Ahivangin ama chuche nilhah'a ahung kilulah loubeh phat in asopi aheng akom le aloi agol ho komah aga vele lhontai.
45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.
Amulhon loubeh phat in Jerusalem lamah ama holdin akile kit lhon tai.
46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,
Nithum jouvin achainakeiyin Houin sungah agamudoh lhonin, houhil ho lah a atouva, athuseiyu angaiya, chule thudoh anei chu amudoh lhon tai.
47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.
Ama thusei jajouse chun athuhet le athudoh donbut ho chu adatmah lheh jeng tauve.
48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.
Anu le apan ima lunggel je jong ahelhon tapoi. Chuin anun ahinseiyin, “Chapa,” ipijeh'a hiche hi keini koma nabol ham? Napa le keiman munjouse kahol lhon'a lunggim a kahilhon tai, ati.
49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?
“Ahivanga ipijeh'a neihol khoh u ngai ham?” tin adongin, “Nahet lou u ham kapa in'a kaum ding mong ahi hi?” tin adonge.
50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
Ahivangin ipi aseina ahi ahedoh lhon pon ahi.
51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
Chuin amaho chutoh Nazareth lam'a a-kile un chuva chun anu apa thunoiya aumtai. Chule anun hitiho jouse hi alungthimah aguh'in avop jing in ahi.
52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.
Yeshua chu chihna le atahsa in akhangin chule Pathen le mihem deisah na in aumtan ahi.
