Lukas 19
1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
He entered and was passing through Jericho.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
And look, there was a man named Zacchaeus. He was a chief tax collector, and he was rich.
3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
He was trying to see who Yeshua was, and could not because of the crowd, because he was short.
4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
He ran on ahead, and climbed up into a sycamore tree to see him, for he was to pass that way.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
And as he came to the place, looking up, Yeshua saw him, and said to him, "Zacchaeus, hurry and come down, for today I must stay at your house."
6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
He hurried, came down, and received him joyfully.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
And when they saw it, they all murmured, saying, "He has gone in to lodge with a man who is a sinner."
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
And Zacchaeus stood and said to the Lord, "Look, Lord, half of my goods I give to the poor. If I have wrongfully exacted anything of anyone, I restore four times as much."
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
Yeshua said to him, "Today, salvation has come to this house, because he also is a son of Abraham.
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
For the Son of Man came to seek and to save that which was lost."
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
As they heard these things, he went on and told a parable, because he was near Jerusalem, and they supposed that the Kingdom of God would be revealed immediately.
12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
He called ten servants of his, and gave them ten mina coins, and told them, 'Conduct business until I come.'
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
But his citizens hated him, and sent an envoy after him, saying, 'We do not want this man to reign over us.'
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
"It happened when he had come back again, having received the kingdom, that he commanded these servants, to whom he had given the money, to be called to him, that he might know what they had gained by conducting business.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
The first came before him, saying, 'Lord, your mina has made ten more minas.'
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
"And he said to him, 'Well done, good servant. Because you were faithful with very little, you will have authority over ten cities.'
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
"The second came, saying, 'Your mina, Lord, has made five minas.'
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
"So he said to him, 'And you are to be over five cities.'
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
Another came, saying, 'Lord, look, your mina, which I kept laid away in a handkerchief,
21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
for I feared you, because you are an exacting man. You take up that which you did not lay down, and reap that which you did not sow.'
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
"He said to him, 'Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant. You knew that I am an exacting man, taking up that which I did not lay down, and reaping that which I did not sow.
23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
Then why did you not deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
He said to those who stood by, 'Take the mina away from him, and give it to him who has the ten minas.'
25 - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
"They said to him, 'Lord, he has ten minas.'
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
'For I tell you that to everyone who has, will more be given; but from him who does not have, even that which he has will be taken away.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
But bring those enemies of mine who did not want me to reign over them here, and kill them before me.'"
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
Having said these things, he went on ahead, going up to Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
It happened, when he drew near to Bethphage and Bethany, at the mountain that is called Olivet, he sent two of the talmidim,
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
saying, "Go your way into the village on the other side, in which, as you enter, you will find a colt tied, whereon no one ever yet sat. Untie it, and bring it.
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
If anyone asks you, 'Why are you untying it?' say to him: 'Because the Lord needs it.'"
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
Those who were sent went away, and found things just as he had told them.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
As they were untying the colt, its owners said to them, "Why are you untying the colt?"
34 De sa: Herren har bruk for den.
They said, "Because the Lord needs it."
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
They brought it to Yeshua. They threw their cloaks on the colt, and set Yeshua on them.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
As he went, they spread their cloaks in the way.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
As he was now getting near, at the descent of the Mount of Olives, the whole crowd of the talmidim began to rejoice and praise God with a loud voice for all the mighty works which they had seen,
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
saying, "Blessed is the King who comes in the name of the Lord. Peace in heaven, and glory in the highest."
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
Some of the Pharisees from the crowd said to him, "Teacher, rebuke your talmidim."
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
He answered them, "I tell you that if these were silent, the stones would cry out."
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
When he drew near, he saw the city and wept over it,
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
saying, "If you, even you, had known today the things that make for peace. But now, they are hidden from your eyes.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
For the days will come on you, when your enemies will throw up a barricade against you, surround you, hem you in on every side,
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
and will dash you and your children within you to the ground. They will not leave in you one stone on another, because you did not know the time of your visitation."
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
And he entered into the temple, and began to drive out those who were selling and buying in it,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
saying to them, "It is written, 'And my house will be a house of prayer,' but you have made it a 'den of robbers'."
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
He was teaching daily in the temple, but the chief cohanim and the scribes and the leaders among the people sought to destroy him.
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
They could not find what they might do, for all the people hung on to every word that he said.
