Lukas 19
1 Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
And he entered, and passed through Jericho.
2 Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
And, behold, there was a man called Zacchæus, who was a chief publican; and he was rich.
3 Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
And he sought to see Jesus, who he was, and was not able on account of the multitude, because he was of small stature.
4 Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
And he ran before, and climbed up a sycamore-tree, that he might see him, for he was about to pass that way.
5 Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
And when Jesus came to the place, he looked up and saw him, and said to him: Zacchæus, make haste and come down, for I must spend this day at your house.
6 Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
And he made haste and came down, and received him joyfully.
7 Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
And when they saw it, they all murmured, saying: He has gone to be guest with a man that is a sinner.
8 Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
And Zacchæus stood, and said to the Lord: Behold, Lord, the half of my goods I give to the poor; and if I have taken from any one by false accusation, I restore him fourfold.
9 Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
And Jesus said to him: To-day has salvation come to this house, since he also is a son of Abraham.
10 for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
For the Son of man has come to seek and to save that which was lost.
11 Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
And as they heard these things, he also spoke a parable, because he was near Jerusalem, and they thought that the kingdom of God would immediately appear.
12 Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
He said, therefore: A certain nobleman went into a distant country to receive for himself a kingdom, and to return.
13 Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
And he called his ten servants, and gave them ten pounds, and said to them, Engage in trade till I come.
14 Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
But his citizens hated him, and sent an embassy after him, saying, We will not have this man to reign over us.
15 Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
And it came to pass, that, when he had returned, having received the kingdom, he commanded those servants to be called, to whom he had given the money, that he might know what each had gained by trading.
16 Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
And the first came and said: Lord, your pound has gained ten pounds.
17 Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
And he said to him: Well done, good servant; because you have been faithful in a very little, have authority over ten cities.
18 Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
And the second came and said: Lord, your pound has gained five pounds.
19 Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
And he said to him also: And be you over five cities.
20 Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
And another came and said: Lord, behold your pound, which I have kept laid away in a napkin.
21 for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
For I was afraid of you, because you are a hard man; you take up that which you did not lay down, and reap that which you did not sow.
22 Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
Then he said to him: Out of your own mouth will I judge you, you wicked servant. You knew that I was a hard man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow.
23 hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
And why then did you not put my money into the bank, that, when I came, I could have collected it with interest?
24 Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
And he said to those who stood by: Take from him the pound, and give it to him that has ten pounds.
25 - De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
And they said to him: Lord, he has ten pounds.
26 Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
For I say to you, To every one that has, it shall be given; but from him that has not, even that which he has shall be taken away.
27 Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
But those who are my enemies, who were not willing that I should rule over them, bring hither, and slay them before me.
28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
And when he had said these things, he went before, going up to Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
And it came to pass, that, when he came near to Bethphage and Bethany, to the mount called the mount of Olives, he sent two of his disciples,
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
saying: Go into the opposite village, in which, when you enter, you will find a colt tied, on which no man ever sat. Loose him, and bring him.
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
And if any one ask you why you loose him, thus shall you say to him: The Lord has need of him.
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
And those who were sent, went, and found as he had said to them.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
And as they were loosing the colt, the owners of him said to them: Why do you loose the colt?
34 De sa: Herren har bruk for den.
They replied: The Lord has need of him.
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
And they brought him to Jesus, and threw their mantles upon the colt, and set Jesus on him.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
And as he was going on, they spread their mantles in the road.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
And when he was now near the descent of the mount of Olives, the whole multitude of the disciples began to rejoice and to praise God, with a loud voice, for all the mighty deeds which they had seen,
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
saying: Blessed is the king that comes in the name of the Lord; peace in heaven, and glory in the highest.
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
And some of the Pharisees from among the multitude, said to him: Teacher, rebuke your disciples.
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
And he answered, and said to them: I say to you, that if these had been silent, the stones would have cried out.
41 Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
And when he came near, he looked upon the city, and wept over it,
42 Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
saying: Hadst thou known, even thou, at least in this thy day, the things which were for thy peace! But now, they are hid from thy eyes.
43 For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
For the days will come upon thee, when thy enemies will throw up a mound about thee, and inclose thee around, and keep thee in on every side,
44 og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
and will destroy thee and thy children within thee, and will not leave in thee one stone upon another, because thou knewest not the time of thy visitation.
45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
And he went into the temple, and began to drive out those who were selling in it, and those who were buying,
46 og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
and said to them: It is written, My house is a house of prayer; but you have made it a den of robbers.
47 Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
And he was teaching daily in the temple. But the chief priests, and the scribes, and the chief of the people sought to destroy him,
48 Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
and found nothing that they could do, for all the people hung on his words.
