Lukas 18
1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
And he spake also a simile to them, that it behoveth [us] always to pray, and not to faint,
2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
saying, 'A certain judge was in a certain city — God he is not fearing, and man he is not regarding —
3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
and a widow was in that city, and she was coming unto him, saying, Do me justice on my opponent,
4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if God I do not fear, and man do not regard,
5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
yet because this widow doth give me trouble, I will do her justice, lest, perpetually coming, she may plague me.'
6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
And the Lord said, 'Hear ye what the unrighteous judge saith:
7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
and shall not God execute the justice to His choice ones, who are crying unto Him day and night — bearing long in regard to them?
8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
I say to you, that He will execute the justice to them quickly; but the Son of Man having come, shall he find the faith upon the earth?'
9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
And he spake also unto certain who have been trusting in themselves that they were righteous, and have been despising the rest, this simile:
10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
'Two men went up to the temple to pray, the one a Pharisee, and the other a tax-gatherer;
11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
the Pharisee having stood by himself, thus prayed: God, I thank Thee that I am not as the rest of men, rapacious, unrighteous, adulterers, or even as this tax-gatherer;
12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
I fast twice in the week, I give tithes of all things — as many as I possess.
13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
'And the tax-gatherer, having stood afar off, would not even the eyes lift up to the heaven, but was smiting on his breast, saying, God be propitious to me — the sinner!
14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
I say to you, this one went down declared righteous, to his house, rather than that one: for every one who is exalting himself shall be humbled, and he who is humbling himself shall be exalted.'
15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
And they were bringing near also the babes, that he may touch them, and the disciples having seen did rebuke them,
16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
and Jesus having called them near, said, 'Suffer the little children to come unto me, and forbid them not, for of such is the reign of God;
17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
verily I say to you, Whoever may not receive the reign of God as a little child, may not enter into it.'
And a certain ruler questioned him, saying, 'Good teacher, what having done — shall I inherit life age-during?' (aiōnios g166)
19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
And Jesus said to him, 'Why me dost thou call good? no one [is] good, except One — God;
20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
the commands thou hast known: Thou mayest not commit adultery, Thou mayest do no murder, Thou mayest not steal, Thou mayest not bear false witness, Honour thy father and thy mother.'
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
And he said, 'All these I did keep from my youth;'
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
and having heard these things, Jesus said to him, 'Yet one thing to thee is lacking; all things — as many as thou hast — sell, and distribute to the poor, and thou shalt have treasure in heaven, and come, be following me;'
23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
and he, having heard these things, became very sorrowful, for he was exceeding rich.
24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
And Jesus having seen him become very sorrowful, said, 'How hardly shall those having riches enter into the reign of God!
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
for it is easier for a camel through the eye of a needle to enter, than for a rich man into the reign of God to enter.'
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
And those who heard, said, 'And who is able to be saved?'
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
and he said, 'The things impossible with men are possible with God.'
28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
And Peter said, 'Lo, we left all, and did follow thee;'
29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
and he said to them, 'Verily I say to you, that there is not one who left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the reign of God,
31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
And having taken the twelve aside, he said unto them, 'Lo, we go up to Jerusalem, and all things shall be completed — that have been written through the prophets — to the Son of Man,
32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
for he shall be delivered up to the nations, and shall be mocked, and insulted, and spit upon,
33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
and having scourged they shall put him to death, and on the third day he shall rise again.'
34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
And they none of these things understood, and this saying was hid from them, and they were not knowing the things said.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
And it came to pass, in his coming nigh to Jericho, a certain blind man was sitting beside the way begging,
36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
and having heard a multitude going by, he was inquiring what this may be,
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
and they brought him word that Jesus the Nazarene doth pass by,
38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
and he cried out, saying, 'Jesus, Son of David, deal kindly with me;'
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
and those going before were rebuking him, that he might be silent, but he was much more crying out, 'Son of David, deal kindly with me.'
40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
And Jesus having stood, commanded him to be brought unto him, and he having come nigh, he questioned him,
41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
saying, 'What wilt thou I shall do to thee?' and he said, 'Sir, that I may receive sight.'
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
And Jesus said to him, 'Receive thy sight; thy faith hath saved thee;'
43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
and presently he did receive sight, and was following him, glorifying God; and all the people, having seen, did give praise to God.
