Lukas 17

1 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

A uèenicima reèe: nije moguæe da ne doðu sablazni; ali teško onome s koga dolaze;

2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

Bolje bi mu bilo da mu se vodenièni kamen objesi o vratu, i da ga bace u more, nego da sablazni jednoga od ovijeh malijeh.

3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

Èuvajte se. Ako ti sagriješi brat tvoj, nakaraj ga; pa ako se pokaje, oprosti mu.

4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

I ako ti sedam puta na dan sagriješi, i sedam puta na dan doðe k tebi i reèe: kajem se, oprosti mu.

5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

I rekoše apostoli Gospodu: dometni nam vjere.

6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

A Gospod reèe: kad biste imali vjere koliko zrno gorušièno, i rekli biste ovome dubu: išèupaj se i usadi se u more, i poslušao bi vas.

7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

Koji pak od vas kad ima slugu koji ore ili èuva stoku pa kad doðe iz polja, reèe mu: hodi brzo i sjedi za trpezu?

8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

Nego ne kaže li mu: ugotovi mi da veèeram, i zapregni se te mi služi dok jedem i pijem, pa onda i ti jedi i pij?

9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

Eda li æe on zahvaliti sluzi tome kad svrši što mu se zapovjedi? Ne vjerujem.

10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

Tako i vi kad svršite sve što vam je zapovjeðeno, govorite: mi smo zaludne sluge, jer uèinismo što smo bili dužni èiniti.

11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

I kad iðaše u Jerusalim, on prolažaše izmeðu Samarije i Galileje.

12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

I kad ulažaše u jedno selo sretoše ga deset gubavijeh ljudi, koji staše izdaleka,

13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

I podigoše glas govoreæi: Isuse uèitelju! pomiluj nas.

14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

I vidjevši ih reèe im: idite i pokažite se sveštenicima. I oni iduæi oèistiše se.

15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

A jedan od njih vidjevši da se iscijeli povrati se hvaleæi Boga iza glasa,

16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

I pade nièice pred noge njegove, i zahvali mu. I to bješe Samarjanin.

17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

A Isus odgovarajuæi reèe: ne iscijeliše li se desetorica? Gdje su dakle devetorica?

18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

Kako se meðu njima koji ne naðe da se vrati da zahvali Bogu, nego sam ovaj tuðin?

19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

I reèe mu: ustani, idi; vjera tvoja pomože ti.

20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

A kad ga upitaše fariseji: kad æe doæi carstvo Božije? odgovarajuæi reèe im: carstvo Božije neæe doæi da se vidi;

21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

Niti æe se kazati: evo ga ovdje ili ondje; jer gle, carstvo je Božije unutra u vama.

22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

A uèenicima reèe: doæi æe vrijeme kad æete zaželjeti da vidite jedan dan sina èovjeèijega, i neæete vidjeti.

23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

I reæi æe vam: evo ovdje je, ili: eno ondje; ali ne izlazite, niti tražite.

24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

Jer kako što munja sine s neba, i zasvijetli se preko svega što je pod nebom, tako æe biti i sin èovjeèij u svoj dan.

25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

Ali mu najprije treba mnogo postradati, i okrivljenu biti od roda ovoga.

26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

I kako je bilo u vrijeme Nojevo onako æe biti u dane sina èovjeèijega:

27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

Jeðahu, pijahu, ženjahu se, udavahu se do onoga dana kad Noje uðe u kovèeg, i doðe potop i pogubi sve.

28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

Tako kao što bi u dane Lotove: jeðahu, pijahu, kupovahu, prodavahu, saðahu, zidahu;

29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

A u dan kad iziðe Lot iz Sodoma, udari oganj i sumpor iz neba i pogubi sve.

30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

Tako æe biti i u onaj dan kad æe se javiti sin èovjeèij.

31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

U onaj dan koji se desi na krovu a pokuæstvo njegovo u kuæi, neka ne silazi da ga uzme; i koji se desi u polju, tako neka se ne vraæa natrag.

32 Kom Lots hustru i hu!

Opominjite se žene Lotove.

33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

Koji poðe da saèuva dušu svoju, izgubiæe je; a koji je izgubi, oživljeæe je.

34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

Kažem vam: u onu noæ biæe dva na jednome odru, jedan æe se uzeti a drugi æe se ostaviti;

35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

Dvije æe mljeti zajedno, jedna æe se uzeti a druga æe se ostaviti;

36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

Dva æe biti na njivi, jedan æe se uzeti a drugi æe se ostaviti.

37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

I odgovarajuæi rekoše mu: gdje, Gospode? A on im reèe: gdje je strvina onamo æe se i orlovi skupiti.