Lukas 16
1 Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
Then He said further to His disciples: “There was a certain rich man who had a manager, who was accused to him of wasting his goods.
2 Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
So he called him in and said to him: ‘What is this I hear about you? Render an account of your stewardship, because you can no longer be manager.’
3 Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
Then the manager said within himself: ‘What shall I do? My master is taking the management away from me. I do not have strength to dig; I am ashamed to beg
4 Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
—I know what I will do, so that whenever I am removed from the management they may receive me into their houses.’
5 Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
Summoning each one of his master's debtors, he said to the first, ‘How much do you owe my master?’
6 Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
And he said, ‘A hundred baths of olive oil.’ So he said to him, ‘Take your bill and sit down quickly and write fifty.’
7 Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
Then he said to another, ‘And how much do you owe?’ And he said, ‘A hundred measures of wheat.’ So he said to him, ‘Take your bill and write eighty.’
8 Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
The master even ‘commended’ the dishonest manager, because he had acted shrewdly. The sons of this age are shrewder in their own generation than the sons of the Light. (aiōn g165)
9 Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
“I even say to you, make friends for yourselves by means of unrighteous mammon, so that whenever you fail, they may receive you into the eternal dwellings! (aiōnios g166)
10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
He who is faithful in a very little is faithful also in much, and he who is dishonest in a very little is dishonest also in much.
11 Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
If therefore you have not been faithful with the unrighteous mammon, who will commit to your trust the genuine?
12 Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
And if you have not been faithful in what belongs to another, who will give you what is your own?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
No servant can serve two masters; either he will hate the one and love the other, or he will be devoted to the one and despise the other. You cannot serve God and mammon!”
14 Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
Now the Pharisees, who were lovers of money, were also listening to all these things, and they were ridiculing Him.
15 Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
So He said to them: “You are those who justify yourselves before men, but God knows your hearts. That which is exalted among men is an abomination before God.
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
The Law and the Prophets were until John; since then the Kingdom of God is being proclaimed, and every one is trying to force his way into it.
17 men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
But it is easier for heaven and earth to pass away, than for one tittle of the Law to fail.
18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
“Whoever divorces his wife and marries another woman commits adultery, and whoever marries her who is divorced from her husband commits adultery.
19 Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
“Now there was a certain rich man who was dressed in purple and fine linen, living in luxury every day.
20 Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
And there was a certain beggar named Lazarus, covered with sores, who had been placed at his gate,
21 og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
just wanting to be fed with the crumbs that fell from the rich man's table—why even the dogs would come and lick his sores!
22 Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
In due time the beggar died and was carried away to Abraham's bosom by the angels. “The rich man also died and was buried.
23 Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
And in Hades he looked up and saw Abraham at a distance, and Lazarus very close to him. And being in torment, (Hadēs g86)
24 Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
he called out, saying, ‘Father Abraham, have mercy on me and send Lazarus, that he may dip the tip of his finger in water and cool my tongue; because I am tormented by this flame!’
25 Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
But Abraham said: ‘Child, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus had bad things; but now he is being comforted, and you tormented.
26 Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
And besides all this, between us and you a great chasm has been fixed, so that those who want to pass from here to you cannot, nor can anyone from there cross over to us.’
27 Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
Then he said, ‘I beg you therefore, father, that you would send him to my father's house,
28 - for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
because I have five brothers, so that he may testify to them, lest they also come to this place of torment.’
29 Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
Abraham said to him, ‘They have Moses and the prophets; let them hear them.’
30 Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
So he said to him, ‘Oh no, father Abraham—if someone from the dead should go to them, they will repent!’
31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
He said to him, ‘If they do not listen to Moses and the prophets, they will not be persuaded even if someone should rise from the dead.’”
