Lukas 16
1 Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.
Anih loe a hnukbang kaminawk khaeah hae tiah thuih pae let, Angraeng maeto oh, anih loe phoisa pakuem kami maeto tawnh; to phoisa pakuem kami mah angraeng ih hmuennawk to pasaengh pae king boeh, tiah thuih pae o.
2 Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.
To naah angraeng mah phoisa pakuem kami to kawk moe, Ka thaih ih na tamthang loe kawbangmaw oh? Na pakuem ih phoisa cazin to na patuek ah: nang loe kai ih phoisa pakuem kami ah na om mak ai boeh, tiah a naa.
3 Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.
To naah phoisa pakuem kami mah, kawbangmaw ka oh han boeh, phoisa pakuem kami ah ka ohhaih hoiah ka angraeng mah ang pathok boeh: kai loe long ka takae thai ai, minawk khaeah hnik han ih doeh ka zat koek.
4 Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.
Phoisa pakuemhaih tok hoi pathok pacoengah, kaminawk mah angmacae im ah kai lak o thai hanah, ka sak han koi tok to ka panoek boeh, tiah a poek.
5 Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?
To pongah anih mah angraeng ih laiba tawn kaminawk to angmah khaeah kawk boih moe, hmaloe koek kami khaeah, Ka angraeng ih laiba nazetto maw na tawnh? tiah a dueng.
6 Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!
Anih mah, Situi tahhaih boengloeng cumvaito, tiah a naa. Phoisa pakuem kami mah anih khaeah, Laiba cazin to na sin ah, karangah anghnu ah loe, quipangato ah tarik ah, tiah a naa.
7 Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!
To pacoengah kalah maeto khaeah, Nang loe nazetto maw na coi? tiah a dueng. Anih mah, Canghum noekhaih cumvaito, tiah a naa. Phoisa pakuem kami mah anih khaeah, Laiba cazin to la ah loe, cumvai tazetto ah tarik ah, tiah a naa.
8 Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. (aiōn g165)
Katoeng ai phoisa pakuem kami loe palunghahaih hoiah toksak pongah, angraeng mah anih to pakoeh: hae long nuiah kaom kaminawk loe a toksak o naah, aanghaih thung kaom kaminawk pongah doeh palungha o kue. (aiōn g165)
9 Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! (aiōnios g166)
Kang thuih o, Katoeng ai long nui ih hmuenmae to nangmah ih ampui ah ohsak hanah patoh oh, to tiah ni na duek o naah, hmuenmae mah dungzan ohhaih ahmuen ah na om o sak tih. (aiōnios g166)
10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
Hmuen zetta nuiah oepthok kami loe, hmuen zetpui nuiah doeh oepthoh: hmuen zetta nuiah oepthok ai kami loe hmuen zetpui nuiah doeh oepthok ai.
11 Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?
To pongah long nui hmuen ah mataeng doeh oepthok ah na om ai nahaeloe, mi mah maw nang to angraeng tangtanghaih hmuen pakuemkung ah na suem tih.
12 Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?
Minawk ih hmuen nuiah oepthok ah na om ai nahaeloe, mi mah maw nangmah ih hmuen ah kaom han koi hmuen to na paek tih?
13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.
Kawbaktih tamna mah doeh angraeng hnetto ih toksak pakaep thai ai: angraeng maeto a hnukma moe, kalah maeto palung han oh; to tih ai boeh loe maeto patawnh moe, kalah maeto prawt han oh. Sithaw tok hoi long tok to na pakaep thai mak ai, tiah a naa.
14 Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.
Phoisa palung hmoek Farasi kaminawk mah hae lok hae thaih o naah, anih to pahnui o thuih.
15 Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.
Jesu mah nihcae khaeah, minawk hmaa ah loe katoeng kami baktiah na oh o; toe Sithaw mah loe nangcae ih palungthin to panoek: kaminawk hmaa ah kasang ah khingya ih hmuen loe Sithaw mikhnuk ah panuet thok hmuen ah ni oh.
16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;
Kaalok hoi tahmaanawk ih lok loe Johan dung khoek to ni oh: to nathuem hoi kamtong Sithaw mah siangpahrang ah ukhaih prae tamthang to taphong o boeh, kaminawk boih mah a thungah akun thai hanah tha pathok o.
17 men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.
Kaalok tetta anghmat pongah loe, long hoi van anghmat han zoi kue.
18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
Mi kawbaktih doeh a zu to pakhrah moe, kalah nongpata la kami loe, a zu laep ah zaehaih sah kami ah oh: a sava mah pakhrak ih nongpata zu haih kami doeh, a zu leap ah zaehaih sah kami ah ni oh.
19 Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.
Angraeng maeto oh, anih loe kahni kamling hoi kahoih puu kahni to angkuk moe, ni thokkruek kanawm acaeng.
20 Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,
Angraeng ih khongkha taengah, Lazaru, tiah ahmin kaom buh hni kami maeto oh, takpum loe ahmaa hoiah koi,
21 og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.
anih loe angraeng ih caboi hoi kakrah caaknoinawk to caak hanah a koeh: toe uinawk angzoh o moe, anih ih ahmaa to palaeh pae o.
22 Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.
Buh hnih kami loe duek, to naah van kaminawk mah anih to Abraham ih saoek ah tapom pae o: angraeng kami doeh duek toeng, anih loe aphum o.
23 Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. (Hadēs g86)
Anih loe hell thungah patangkhang, van bang a khet tahang naah, Abraham saoek nuiah kaom, Lazaru to ahmuen kangthla hoiah a hnuk. (Hadēs g86)
24 Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.
Anih loe hangh moe, Pa Abraham, ka nuiah palungnathaih tawn raeh, Lazarus mah a bangpazung to tui thungah nup moe, kai ih palai ah tui kangqai ang pacaa pae hanah patoeh raeh; kai loe hae ih hmai kangqong hoiah patang ka khang boeh, tiah a naa.
25 Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.
Toe Abraham mah, Capa, nang loe na hing thungah kahoih hmuennawk to na hak, to baktih toengah Lazaru doeh kasae hmuennawk to a hak, tito panoek ah: toe anih loe vaihi monghaih to hnuk boeh moe, nang loe patang na khang boeh.
26 Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.
Hae hmuennawk boih pacoengah, nang hoi kaicae salakah kalen parai tahawt to oh boeh: to pongah mi kawbaktih mah doeh hae ahmuen hoiah nang khaeah caeh thai mak ai, to baktih toengah mi kawbaktih mah doeh to ih ahmuen hoiah haeah angzo thai mak ai, tiah a naa.
27 Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus
To naah angraeng mah, pa, tahmenhaih kang hnik, Lazaru to kam pa im ah patoeh raeh:
28 - for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.
nawkamya pangato ka tawnh vop; hae patangkhanghaih ahmuen ah nihcae angzoh o toeng han ai ah, Lazarus mah nihcae khaeah thui pae rae nasoe, tiah a naa.
29 Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!
Abraham mah, anih khaeah, Mosi hoi tahmaanawk a tawnh o bae; nihcae ih lok to tahngai o nasoe, tiah a naa.
30 Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.
Anih mah, to tih na ai ni, pa Abraham: kadueh thung hoiah kami maeto nihcae khaeah caeh nahaeloe, nihcae mah dawnpakhuem o tih, tiah a naa.
31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.
Abraham mah anih khaeah, Nihcae mah Mosi hoi tahmaanawk ih lok to tahngai o ai nahaeloe, duek thung hoiah angthawk let kami mah nihcae to pacae khing cadoeh, tahngai o mak ai, tiah a naa.
