Lukas 15
1 Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
Now all the tax-gatherers and sinners continued to draw near him, and to listen to him.
2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
And the Pharisees and Scribes began to complain, saying, "He is welcoming sinners and eating with them!"
3 Da talte han denne lignelse til dem:
And he told them a parable.
4 Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
"Which one of you men, if he has a hundred sheep, and has lost one of them, does not leave the ninety and nine in the desert and go after the lost one until he finds it?
5 Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
"And after he has found it, he lays it on his shoulder, rejoicing.
6 og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
"When he gets home he calls together his friends and his neighbors, saying, "Rejoice with me, for I have found my sheep that was lost.’
7 Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
"I say to you that even so there shall be joy in heaven over one sinner who repents, more than over ninety and nine just persons who need no repentance.
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
"Or, again, suppose a woman has ten coins. If she loses one, does she not light a lamp and sweep the house, and search anxiously until she finds it?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
"And when she has found it, she calls together her woman friends and neighbors and say, ‘Rejoice with me, for I have found the coin which I had lost.’
10 Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
"Even so I tell you there is joy in the presence of the angels for God over one sinner who repents."
11 Og han sa: En mann hadde to sønner,
And he said. "There was a man who had two sons.
12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
"The younger of them said to his father, ‘Father, give me the share of your property which is coming to me.’ So he divided his means among them.
13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
"Not many days after that the younger son gathered everything together and took his journey into a distant country; and there he wasted his money on living unsavingly.
14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
"After he had spent everything there came a terrible famine in the land, and he began to be in want.
15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
"So he went and hired to one of the citizens of that land, who sent him out into the fields to feed swine.
16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
"And he was longing to be filled with the husks which the swine were eating, but no one gave him any.
17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
"When he came to himself he said. "‘How many of my father’s hired men have bread enough and to spare, while I am perishing of hunger!
18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
"‘I will rise and go to my father, and say to him. "Father, I have sinned against Heaven and in your sight,
19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
"‘"I am no more worthy to be called your son; only make me like one of your hired men."‘
20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
"So he arose and went to his father; but while he was yet a great way off, his father saw him and was moved with compassion, and ran and fell on his neck and kissed him.
21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
"The son said to him, ‘Father, I have sinned against heaven and in your sight and am no more worthy to be called your son.’
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
"‘Fetch the best robe, quick,’ said the father to his slaves, ‘and put it on him, and give him a ring on his finger, and shoes on his feet.
23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
"‘Bring that fatted calf and kill it, and let us eat and make merry,
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
"‘for this son of mine was dead and is alive again - he was lost and is found.’
25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
"So they began to make merry. But his elder son was in the field, and as he drew near to the house he heard music and dancing,
26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
"and he summoned one of the slaves, and began to inquire of him what all this meant.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
"‘Your brother is come,’ he replied, ‘and your father has killed the fatted calf, because he has him safe and sound.’
28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
"But he was angry and would not go in; so his father came out, and attempted to plead with him; but he said to his father.
29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
"‘All these years I have been slaving for you and never disobeyed a command of yours. Yet you never gave me even a kid so that I might make merry with my friends.
30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
"‘But when this son of yours came, who has devoured your property with harlots, you have killed him the fatted calf.’
31 Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
"‘My dear son,’ answered his father, ‘you are always with me and all that is mine is yours.
32 men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
"‘But it was fitting that we should make merry and rejoice, for this brother of yours was dead and is alive; he was lost and is found.’"
