Lukas 15
1 Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.
Now all the tax collectors and sinners were approaching him to hear him.
2 Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!
And the Pharisees and the scholars murmured, saying, This man receives sinners and eats with them.
3 Da talte han denne lignelse til dem:
And he spoke this parable to them, saying,
4 Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?
What man of you, having a hundred sheep, and having lost one of them, does not leave behind the ninety-nine in the wilderness, and go for that which was lost until he finds it?
5 Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,
And when he finds it, he lays it on his shoulders, rejoicing.
6 og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!
And when he comes to the house, he calls together his men friends and his men neighbors, saying to them, Rejoice with me, because I have found my sheep that was lost.
7 Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.
I say to you, that thus there will be joy in heaven over one sinner who repents, than over ninety-nine righteous men who have no need of repentance.
8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?
Or what woman having ten drachmas, if she lose one drachma, does not light a lamp, and sweep the house, and seek diligently until she finds it?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!
And when she has found it, she calls together her lady friends and lady neighbors, saying, Rejoice with me, because I found the drachma that I lost.
10 Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.
Thus I say to you, there becomes joy in the presence of the agents of God over one sinner who repents.
11 Og han sa: En mann hadde to sønner,
And he said, A certain man had two sons,
12 og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.
and the younger of them said to his father, Father, give me the portion of goods that falls to me. And he divided to them his living.
13 Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.
And not many days after, the younger son, having gathered all together, journeyed into a distant country, and there he squandered his wealth living recklessly.
14 Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.
And when he spent all, a mighty famine developed in that country, and he began to be in want.
15 Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;
And having gone, he was joined to one of the citizens of that country, and he sent him into his fields to feed swine.
16 og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.
And he longed to fill his belly from the husks that the swine ate, and no man gave to him.
17 Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!
But when he came to himself, he said, How many hired men of my father's have abundance of loaves, but I am perishing with hunger.
18 Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;
After rising, I will go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and in thy sight.
19 jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!
I am no more worthy to be called thy son. Make me as one of thy hired men.
20 Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.
And having risen, he went to his father. But while he was still distant, afar off, his father saw him and felt compassion. And having ran, he fell on his neck, and kissed him much.
21 Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.
And the son said to him, Father, I have sinned against heaven and in thy sight. I am no more worthy to be called thy son.
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
But the father said to his bondmen, Bring forth the best robe and clothe him, and give a ring for his hand, and shoes for his feet.
23 og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!
And having brought the fatted calf, kill it, and having eaten, we will be cheerful,
24 For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
because this my son was dead, and became alive again. And he was lost, and is found. And they began to be cheerful.
25 Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;
But his elder son was in a field. And while coming, having approached the house, he heard music and dancing.
26 og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.
And having summoned one of the boys, he inquired what these things might be.
27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.
And he said to him, Thy brother arrived, and thy father has killed the fatted calf, because he received him back healthy.
28 Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;
But he was angry, and would not go in. Therefore, his father having come out, he called him.
29 men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;
But having answered, he said to his father, Lo, so many years do I serve thee, and I never passed by a commandment of thine, and yet thou never gave me a goat that I might be merry with my friends.
30 men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!
But when this thy son came, who has devoured thy living with harlots, thou killed for him the fatted calf.
31 Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;
And he said to him, Child, thou are always with me, and all my things are yours.
32 men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
But it was needful to make merry and be glad, because this thy brother was dead, and became alive again, and was lost, and was found.
