Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

អនន្តរំ វិឝ្រាមវារេ យីឝៅ ប្រធានស្យ ផិរូឝិនោ គ្ឫហេ ភោក្តុំ គតវតិ តេ តំ វីក្ឞិតុម៑ អារេភិរេ។

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

តទា ជលោទរី តស្យ សម្មុខេ ស្ថិតះ។

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

តតះ ស វ្យវស្ថាបកាន៑ ផិរូឝិនឝ្ច បប្រច្ឆ, វិឝ្រាមវារេ ស្វាស្ថ្យំ កត៌្តវ្យំ ន វា? តតស្តេ កិមបិ ន ប្រត្យូចុះ។

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

តទា ស តំ រោគិណំ ស្វស្ថំ ក្ឫត្វា វិសសជ៌;

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

តានុវាច ច យុឞ្មាកំ កស្យចិទ៑ គទ៌្ទភោ វ្ឫឞភោ វា ចេទ៑ គត៌្តេ បតតិ តហ៌ិ វិឝ្រាមវារេ តត្ក្ឞណំ ស កិំ តំ នោត្ថាបយិឞ្យតិ?

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

តតស្តេ កថាយា ឯតស្យាះ កិមបិ ប្រតិវក្តុំ ន ឝេកុះ។

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

អបរញ្ច ប្រធានស្ថានមនោនីតត្វករណំ វិលោក្យ ស និមន្ត្រិតាន៑ ឯតទុបទេឝកថាំ ជគាទ,

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

ត្វំ វិវាហាទិភោជ្យេឞុ និមន្ត្រិតះ សន៑ ប្រធានស្ថានេ មោបាវេក្ឞីះ។ ត្វត្តោ គៅរវាន្វិតនិមន្ត្រិតជន អាយាតេ

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

និមន្ត្រយិតាគត្យ មនុឞ្យាយៃតស្មៃ ស្ថានំ ទេហីតិ វាក្យំ ចេទ៑ វក្ឞ្យតិ តហ៌ិ ត្វំ សង្កុចិតោ ភូត្វា ស្ថាន ឥតរស្មិន៑ ឧបវេឞ្ដុម៑ ឧទ្យំស្យសិ។

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

អស្មាត៑ ការណាទេវ ត្វំ និមន្ត្រិតោ គត្វាៜប្រធានស្ថាន ឧបវិឝ, តតោ និមន្ត្រយិតាគត្យ វទិឞ្យតិ, ហេ ពន្ធោ ប្រោច្ចស្ថានំ គត្វោបវិឝ, តថា សតិ ភោជនោបវិឞ្ដានាំ សកលានាំ សាក្ឞាត៑ ត្វំ មាន្យោ ភវិឞ្យសិ។

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

យះ កឝ្ចិត៑ ស្វមុន្នមយតិ ស នមយិឞ្យតេ, កិន្តុ យះ កឝ្ចិត៑ ស្វំ នមយតិ ស ឧន្នមយិឞ្យតេ។

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

តទា ស និមន្ត្រយិតារំ ជនមបិ ជគាទ, មធ្យាហ្នេ រាត្រៅ វា ភោជ្យេ ក្ឫតេ និជពន្ធុគណោ វា ភ្រាត្ឫគណោ វា ជ្ញាតិគណោ វា ធនិគណោ វា សមីបវាសិគណោ វា ឯតាន៑ ន និមន្ត្រយ, តថា ក្ឫតេ ចេត៑ តេ ត្វាំ និមន្ត្រយិឞ្យន្តិ, តហ៌ិ បរិឝោធោ ភវិឞ្យតិ។

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

កិន្តុ យទា ភេជ្យំ ករោឞិ តទា ទរិទ្រឝុឞ្កករខញ្ជាន្ធាន៑ និមន្ត្រយ,

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

តត អាឝិឞំ លប្ស្យសេ, តេឞុ បរិឝោធំ កត៌្តុមឝក្នុវត្សុ ឝ្មឝានាទ្ធាម៌្មិកានាមុត្ថានកាលេ ត្វំ ផលាំ លប្ស្យសេ។

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

អនន្តរំ តាំ កថាំ និឝម្យ ភោជនោបវិឞ្ដះ កឝ្ចិត៑ កថយាមាស, យោ ជន ឦឝ្វរស្យ រាជ្យេ ភោក្តុំ លប្ស្យតេ សឯវ ធន្យះ។

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

តតះ ស ឧវាច, កឝ្ចិត៑ ជនោ រាត្រៅ ភេជ្យំ ក្ឫត្វា ពហូន៑ និមន្ត្រយាមាស។

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

តតោ ភោជនសមយេ និមន្ត្រិតលោកាន៑ អាហ្វាតុំ ទាសទ្វារា កថយាមាស, ខទ្យទ្រវ្យាណិ សវ៌្វាណិ សមាសាទិតានិ សន្តិ, យូយមាគច្ឆត។

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

កិន្តុ តេ សវ៌្វ ឯកៃកំ ឆលំ ក្ឫត្វា ក្ឞមាំ ប្រាត៌្ហយាញ្ចក្រិរេ។ ប្រថមោ ជនះ កថយាមាស, ក្ឞេត្រមេកំ ក្រីតវានហំ តទេវ ទ្រឞ្ដុំ មយា គន្តវ្យម៑, អតឯវ មាំ ក្ឞន្តុំ តំ និវេទយ។

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

អន្យោ ជនះ កថយាមាស, ទឝវ្ឫឞានហំ ក្រីតវាន៑ តាន៑ បរីក្ឞិតុំ យាមិ តស្មាទេវ មាំ ក្ឞន្តុំ តំ និវេទយ។

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

អបរះ កថយាមាស, វ្យូឍវានហំ តស្មាត៑ ការណាទ៑ យាតុំ ន ឝក្នោមិ។

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

បឝ្ចាត៑ ស ទាសោ គត្វា និជប្រភោះ សាក្ឞាត៑ សវ៌្វវ្ឫត្តាន្តំ និវេទយាមាស, តតោសៅ គ្ឫហបតិះ កុបិត្វា ស្វទាសំ វ្យាជហារ, ត្វំ សត្វរំ នគរស្យ សន្និវេឝាន៑ មាគ៌ាំឝ្ច គត្វា ទរិទ្រឝុឞ្កករខញ្ជាន្ធាន៑ អត្រានយ។

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

តតោ ទាសោៜវទត៑, ហេ ប្រភោ ភវត អាជ្ញានុសារេណាក្រិយត តថាបិ ស្ថានមស្តិ។

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

តទា ប្រភុះ បុន រ្ទាសាយាកថយត៑, រាជបថាន៑ វ្ឫក្ឞមូលានិ ច យាត្វា មទីយគ្ឫហបូរណាត៌្ហំ លោកានាគន្តុំ ប្រវត៌្តយ។

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

អហំ យុឞ្មភ្យំ កថយាមិ, បូវ៌្វនិមន្ត្រិតានមេកោបិ មមាស្យ រាត្រិភោជ្យស្យាស្វាទំ ន ប្រាប្ស្យតិ។

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

អនន្តរំ ពហុឞុ លោកេឞុ យីឝោះ បឝ្ចាទ៑ វ្រជិតេឞុ សត្សុ ស វ្យាឃុដ្យ តេភ្យះ កថយាមាស,

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

យះ កឝ្ចិន៑ មម សមីបម៑ អាគត្យ ស្វស្យ មាតា បិតា បត្នី សន្តានា ភ្រាតរោ ភគិម្យោ និជប្រាណាឝ្ច, ឯតេភ្យះ សវ៌្វេភ្យោ មយ្យធិកំ ប្រេម ន ករោតិ, ស មម ឝិឞ្យោ ភវិតុំ ន ឝក្ឞ្យតិ។

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

យះ កឝ្ចិត៑ ស្វីយំ ក្រុឝំ វហន៑ មម បឝ្ចាន្ន គច្ឆតិ, សោបិ មម ឝិឞ្យោ ភវិតុំ ន ឝក្ឞ្យតិ។

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

ទុគ៌និម៌្មាណេ កតិវ្យយោ ភវិឞ្យតិ, តថា តស្យ សមាប្តិករណាត៌្ហំ សម្បត្តិរស្តិ ន វា, ប្រថមមុបវិឝ្យ ឯតន្ន គណយតិ, យុឞ្មាកំ មធ្យ ឯតាទ្ឫឝះ កោស្តិ?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

នោចេទ៑ ភិត្តិំ ក្ឫត្វា ឝេឞេ យទិ សមាបយិតុំ ន ឝក្ឞ្យតិ,

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

តហ៌ិ មានុឞោយំ និចេតុម៑ អារភត សមាបយិតុំ នាឝក្នោត៑, ឥតិ វ្យាហ្ឫត្យ សវ៌្វេ តមុបហសិឞ្យន្តិ។

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

អបរញ្ច ភិន្នភូបតិនា សហ យុទ្ធំ កត៌្តុម៑ ឧទ្យម្យ ទឝសហស្រាណិ សៃន្យានិ គ្ឫហីត្វា វិំឝតិសហស្រេះ សៃន្យៃះ សហិតស្យ សមីបវាសិនះ សម្មុខំ យាតុំ ឝក្ឞ្យាមិ ន វេតិ ប្រថមំ ឧបវិឝ្យ ន វិចារយតិ ឯតាទ្ឫឝោ ភូមិបតិះ កះ?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

យទិ ន ឝក្នោតិ តហ៌ិ រិបាវតិទូរេ តិឞ្ឋតិ សតិ និជទូតំ ប្រេឞ្យ សន្ធិំ កត៌្តុំ ប្រាត៌្ហយេត។

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

តទ្វទ៑ យុឞ្មាកំ មធ្យេ យះ កឝ្ចិន៑ មទត៌្ហំ សវ៌្វស្វំ ហាតុំ ន ឝក្នោតិ ស មម ឝិឞ្យោ ភវិតុំ ន ឝក្ឞ្យតិ។

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

លវណម៑ ឧត្តមម៑ ឥតិ សត្យំ, កិន្តុ យទិ លវណស្យ លវណត្វម៑ អបគច្ឆតិ តហ៌ិ តត៑ កថំ ស្វាទុយុក្តំ ភវិឞ្យតិ?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

តទ ភូម្យត៌្ហម៑ អាលវាលរាឝ្យត៌្ហមបិ ភទ្រំ ន ភវតិ; លោកាស្តទ៑ ពហិះ ក្ឞិបន្តិ។ យស្យ ឝ្រោតុំ ឝ្រោត្រេ ស្តះ ស ឝ្ឫណោតុ។