Lukas 14

1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,

Aeipumie luhiku lakumukulya, naulongoe munyumba ang'wi ao nuatongeli a Mafarisayo kulya mukate, neenso akumugoza kwa pakupe.

2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.

Goza, pantongelakwe aukole muntu nuanso aukagigwa nuuimbwa.

3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?

U Yesu wakaakolya eamanyi kupuma milago la Ayahudi ne Mafarisayo, “Ite izane kumukomya umuntu uluhiku lakukulya, anga singauu?”

4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.

Lakini nianso akilagilye ihetwe, kuite u Yesu wakamuamba, wekamukomya wikamulekela alongole yakwe.

5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?

Nung'wenso wikamuila, “Nyenyi apaite nukite ung'wana ang'wi ng'ombe wagwila muluze luhiku la kukulya shanga ukumuluta kunzi wapume?”

6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.

Nianso aeagila anga uhumi wakupumya ulukani kunkani niyanso.

7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:

Imatungo u Yesu nauagundue naile naalekilwe kina asagae intu niyaheshima, akaaila, kupyani akaaila.

8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,

Imatungo nimalekilwe numuntu kuwinga, ukekikie munafasi naheshima, kunsoko iwezekanile walikilwe muntu mungiza nukite heshima kukila uewe.

9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.

Imatungo umuntu nualekilwe unye nimeabiile angawapike, ukuela uewe, “muhegele uyu enafasi ako” kuite kwa minyala ukonza kuhega nukikie kunyuma.

10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;

Lakini uewe angawalekwe, longola wikie kumwisho ite imatungo angawaza nukualekile, uhumile kuuila uewe, muhumba miane, longola kuntongela kukila.” Kuite ukutula uheshimiwe ntongela aehi neikie palung'wi nuewe pameza.

11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Kundogoilyo uyu nuikulya wisimigwa, nuyu nuisimya wikuligwa.

12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!

U Yesu akamuila umuntu naumalekile, “Nukupumya indya ya mung'wi ang'wi yampende, lakukualeka eahumba eako ang'wi anya ndugo ako ang'wi antu ang'wi anyakisale ako neatajili, ite kunsoko neaenso akekualika uewe upate ilipo.

13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!

Kuleka ite, nukuanya isherehe, aaleke eamasikini, ealema, akewete, niapoku,

14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.

nuewe ukukembetwa, kunsoko shangaakulipa. Kundogoelyo ukulipwa muwioki watai.”

15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.

Imatungo ung'wi ao aewikie mumeza palung'wi nu Yesu naewigule aya, nung'wenso wikaaela, “Ukembetilwe nuanso nuekulya umukute muutemi wang'wi Tunda.

16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;

Lakini u Yesu wikaaila, “Muntu ung'we auzepilye sherehe nkulu, akaitanga antu eedu.”

17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.

Matungo isherehe naekole tayari, aumutumike umitumi akwe aaele awa naalekilwe, “Pembyi mihi kunsoko iintu yehi ikole tayali.

18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Ehi, ekatulalompa radhi. Nuang'wandyo akamuila umitumi, ngoile mugunda, lazima nende nulegoze. Itunu unsamile.

19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!

Numuya wikalunga, Nguile majoki ataano na ng'ombe, nunene niinzu kuagema, itunu unkoelwe.

20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.

Nu muntu mungiza wekalunga, “Ntenile musungu, kuite shanga nzile.”

21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!

Umitumi akasuka akamuila umukulu wakwe emakani nanso. Umukola nyumba wikataka akamuila umitumi wakwe, “Longokaya muisale numukona akisale ualete hapa iamasikini, niakelema, niapoku nawa nialemilwe.”

22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.

Umitumi wikalunga, mkulu aya nazundagiye ehi namituma, ganitungile ga enafasi kele ekole.”

23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!

Mukulu wikamuila umitumi, longola munzila nenkulu uahimize eantu ingiile, ite enyumba ne izule.

24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.

Kundogoelyo kumuila, kuite awa nialekilwe nung'wandyo shangaukuonza esherehe ane.

25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:

Ite umati ukulu aealongoe palung'wi nung'wenso, nung'wenso wikapiluka, wikaaila,

26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.

Angize muntu wizile kitalane nung'wenso shangaumubipiwe utata akwe, musungu wakwe, anaaakwe, anyandugu akwe, agoha nawa niasungu ee, ga nuwikale wakwe ga shanga ukutula mumanyisigwa wane.

27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.

Umuntu nushanga ukuhola umusalaba wakwe waze kunyuma ane shanga uhumile kutula mumanyisigwa wane.

28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,

Kundogoelyo nyenyu ung'wi anyu, nuhumilwe insula akuzenga umunola shanga ukikie hanza wakadilie engalama kumahesabu kina ukite eke nutakile wahu kukamisha nelanso?

29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:

Kuite, baada akuika umusingi nukuleng'wa kumala, ehi naineakanza kumugema.

30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?

Akutambula umuntu uyu aewandilye kuzenga, wekatula mugila anga ngulu akumailya.”

31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?

Ite mutemike, nutakile kenda kikua nuutemi nuungiza kumbita, shanga uhumile kikie hanza pihe nukuhola imasigo angize uhumile, palung'wi ni antu elfu ikumi kikua nuutemi nuungiza nuukiza migulya akwe neantu elfu ishilini?

32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.

Kang'wi shangauu, matungo ijeshi nilaangiza kile lekole kule, wetuma momboi kutaka emashariti aamani.

33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.

Kuite gwa, wehi ung'wi ao neshanga ukuleka ehi nanso nukete, shanga uhumile kutula mumanyisigwa ane.

34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?

Umunyu uza, lakini anga umunyu angaulimilye lauha akwe, ikutula ule utule munyu hange?

35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!

Ngila anga matumizi muudogo hata mumbolea uyu nakite iakutwe ahija nuije.”