Lukas 14
1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
When he went into the house of one of the rulers of the Pharisees on a Sabbath to eat bread, they were watching him.
2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.
Behold, a certain man who had dropsy was in front of him.
3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
Yeshua, answering, spoke to the Torah scholars and Pharisees, saying, “Is it lawful to heal on the Sabbath?”
4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
But they were silent. He took him, and healed him, and let him go.
5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
He answered them, “Which of you, if your son or an ox fell into a well, wouldn’t immediately pull him out on a Sabbath day?”
6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
They couldn’t answer him regarding these things.
7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
He spoke a parable to those who were invited, when he noticed how they chose the best seats, and said to them,
8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
“When you are invited by anyone to a wedding feast, don’t sit in the best seat, since perhaps someone more honorable than you might be invited by him,
9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
and he who invited both of you would come and tell you, ‘Make room for this person.’ Then you would begin, with shame, to take the lowest place.
10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
But when you are invited, go and sit in the lowest place, so that when he who invited you comes, he may tell you, ‘Friend, move up higher.’ Then you will be honored in the presence of all who sit at the table with you.
11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
For everyone who exalts himself will be humbled, and whoever humbles himself will be exalted.”
12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
He also said to the one who had invited him, “When you make a dinner or a supper, don’t call your friends, nor your brothers, nor your kinsmen, nor rich neighbors, or perhaps they might also return the favor, and pay you back.
13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
But when you make a feast, ask the poor, the maimed, the lame, or the blind;
14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
and you will be blessed, because they don’t have the resources to repay you. For you will be repaid in the resurrection of the righteous.”
15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
When one of those who sat at the table with him heard these things, he said to him, “Blessed is he who will feast in God’s Kingdom!”
16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
But he said to him, “A certain man made a great supper, and he invited many people.
17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
He sent out his servant at supper time to tell those who were invited, ‘Come, for everything is ready now.’
18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
They all as one began to make excuses. “The first said to him, ‘I have bought a field, and I must go and see it. Please have me excused.’
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
“Another said, ‘I have bought five yoke of oxen, and I must go try them out. Please have me excused.’
20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
“Another said, ‘I have married a wife, and therefore I can’t come.’
21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
“That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, ‘Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.’
22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
“The servant said, ‘Lord, it is done as you commanded, and there is still room.’
23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
“The lord said to the servant, ‘Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
For I tell you that none of those men who were invited will taste of my supper. For many are called, but few are chosen.’”
25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
Now great multitudes were going with him. He turned and said to them,
26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
“If anyone comes to me, and doesn’t disregard his own father, mother, wife, children, brothers, and sisters, yes, and his own life also, he can’t be my disciple.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
Whoever doesn’t bear his own cross and come after me, can’t be my disciple.
28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
For which of you, desiring to build a tower, doesn’t first sit down and count the cost, to see if he has enough to complete it?
29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
Or perhaps, when he has laid a foundation and isn’t able to finish, everyone who sees begins to mock him,
30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
saying, ‘This man began to build and wasn’t able to finish.’
31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
Or what king, as he goes to encounter another king in war, will not sit down first and consider whether he is able with ten thousand to meet him who comes against him with twenty thousand?
32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
Or else, while the other is yet a great way off, he sends an envoy and asks for conditions of peace.
33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
So therefore, whoever of you who doesn’t renounce all that he has, he can’t be my disciple.
34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
“Salt is good, but if the salt becomes flat and tasteless, with what do you season it?
35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
It is fit neither for the soil nor for the manure pile. It is thrown out. He who has ears to hear, let him hear.”
