Lukas 14
1 Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
Then it happened, when He entered the house of one of the rulers of the Pharisees to eat bread on the Sabbath, that they were watching Him closely.
2 se, da var der en vattersottig mann like for ham.
And then, there in front of Him was a man who had dropsy!
3 Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
And Jesus reacted by saying to the lawyers and Pharisees, “Is it lawful to heal on the Sabbath?”
4 Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
But they kept silent. So He took hold of him, healed him, and let him go.
5 Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
Then He addressed them saying, “Which of you, if a son or an ox falls into a pit, will not immediately pull him out on the Sabbath day?”
6 Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
And they could not answer Him regarding these things.
7 Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
Then He told a parable to those who were invited, having observed how they kept trying for the best places, saying to them:
8 Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
“Whenever you are invited by someone to a wedding feast, do not recline in the place of honor, in case someone more honorable than you has been invited by him;
9 og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
then he who invited you both will come and say, ‘You, give this man place!’ and then, with shame, you start to take the lowest place.
10 Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
Rather, whenever you are invited, go and recline in the lowest place, so that when your host comes, he may say to you, ‘Friend, move up higher.’ Then you will have honor in the presence of your fellow guests.
11 for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Because everyone who exalts himself will be humbled, and he who humbles himself will be exalted.”
12 Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
Then He said directly to His host: “Whenever you give a dinner or a supper, do not invite your friends, nor your brothers, nor your relatives, nor rich neighbors, lest they also invite you back, and you be repaid.
13 Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
But whenever you make a banquet, invite the poor, the crippled, the lame, the blind;
14 så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
and you will be blessed, because they cannot repay you—you will be repaid at the resurrection of the righteous.”
15 Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
Well when one of the fellow-recliners heard these things, he said to Him, “Blessed is he who will eat dinner in the Kingdom of God!”
16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
So He said to him: “A certain man prepared a great banquet and invited many.
17 og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
And at meal time he sent his slave to say to those who were invited, ‘Come, because everything is now ready.’
18 Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
But they all alike began to make excuses. The first said to him: ‘I bought a field, and I need to go and see it. I ask you to have me excused.’
19 Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
Another said: ‘I bought five yoke of oxen, and I am going to test them. I ask you to have me excused.’
20 Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
Yet another said, ‘I have married a wife, and so I cannot come.’
21 Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
So that slave came and reported these things to his master. Then the owner of the house became angry and said to his slave, ‘Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in here the poor and crippled and blind and lame.’
22 Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
And the slave said, ‘Master, what you ordered has been done, and there is still room.’
23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
Then the master said to the slave: ‘Go out to the roads and hedges and make people come in, so that my house may be filled.
24 For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
For I tell you that none of those men who were invited will get a taste of my banquet!’”
25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
Now large crowds were traveling with Him, and turning He said to them:
26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
“If anyone comes to me and does not hate his father and mother, wife and children, brothers and sisters, yes, and even his own life, he cannot be my disciple.
27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
And whoever does not carry his cross, and come after me, cannot be my disciple.
28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
“Further, which of you, intending to build a tower, does not sit down first and calculate the cost, whether he has enough to complete it?
29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
This so he does not lay a foundation without being able to finish, and all who see it begin to ridicule him,
30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
saying, ‘This man began to build and was not able to finish!’
31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
“Or what king, going to engage another king in battle, does not sit down first and consider whether he is able with ten thousand to meet the one coming against him with twenty thousand?
32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
And if not, while the other is still far away he sends a delegation and asks for terms for peace.
33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
“So likewise, any of you who does not renounce all his own possessions cannot be my disciple.
34 Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
Salt is good; but should the salt become insipid, with what can it be seasoned?
35 Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!
It is fit for neither soil nor fertilizer; it is thrown out. He who has ears to hear, let him hear!”
